Så enkelt kunne vi fjernet køene i rushtiden

NAF oppfordrer til samkjøring.

Kø koster bilistene utrolig mange ekstra timer årlig. Alle de større norske byene har rushtidskøer morgen og kveld på hverdagene. Mye større grad av samkjøring kunne effektivt gjort noe med det. Illustrasjonsfoto: Scanpix.
Kø koster bilistene utrolig mange ekstra timer årlig. Alle de større norske byene har rushtidskøer morgen og kveld på hverdagene. Mye større grad av samkjøring kunne effektivt gjort noe med det. Illustrasjonsfoto: Scanpix.

Bor du i eller rundt en av de større byene i Norge? Da har du sannsynligvis et forhold til dem du også: Køene som oppstår morgen og ettermiddag, hver eneste ukedag.

Ikke overraskende er det verst i Oslo. Samlet må bilførere her regne med å bruke gjennomsnittlig 135 timer ekstra reisetid i året, i tillegg til normal reisetid.

I Stavanger er tallet 103 timer ekstra reisetid per år, og i Bergen 93 timer.

En person ombord...

Alt dette koster samfunnet store penger. I tillegg er det temmelig meningsløs tidsbruk for de som sitter i kø, time etter time.

Hva kan så gjøres med dette? Jo, et veldig enkelt og samtidig veldig effektivt virkemiddel er å få til mer samkjøring. Tellinger viser at de fleste rushtids-bilene har én person ombord: Sjåføren. Det er ikke spesielt effektiv utnyttelse av veiene...

En undersøkelse NAF har gjennomført, viser at potensialet er stort.

Dette er virkelig gull verdt når du kjører i kø

900.000 arbeidstakere

– Hele en av tre vil samkjøre dersom det ble tilrettelagt for det, sier Nils Sødal, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

– De som svarer at de kan tenke seg å samkjøre tilsvarer over 900.000 arbeidstakere. Hadde alle disse gjort det, ville det bidratt til en bedre hverdagsreise for alle, sier Sødal, i en pressemelding.

– Forsvinner 15 prosent av bilene fra rushtidskøene, vil trafikken flyte, fortsetter han.

Bare 7 prosent gjør det

I undersøkelsen svarte 39 prosent at de ikke vil samkjøre. Det er de praktiske tingene som gjør samkjøring vanskelig for disse, slik som ærender, at ingen kolleger eller bekjente skal samme vei, behov for fleksibilitet ved arbeidstidens begynnelse eller slutt og at man må frakte barn. Veldig få oppga utrygt, ubehagelig med fremmede i bilen eller at man ikke gidder, som årsaker.

– Dette viser at det ikke er en direkte uvilje mot samkjøring, men at det må passe i hverdagen for at flere skal gjøre det, sier Nils Sødal.

For mange er samkjøring noe de ikke har tenkt på som et alternativ. Bare 7 prosent svarte at de allerede samkjører. I tillegg er det 20 prosent som er usikre på om de ville valgt samkjøring. Dette tyder på at samkjøring er en ny form for transport man ikke vet helt hva innebærer.

Ble stoppet av politiet – fikk beskjed om å kjøre fortere