Denne er bygget for å spise dekk!
Budapest (Broom/TV 2): Vi har fått en ny favoritt!
Sommeren 2011 fikk jeg gleden av å teste BMW 1 M Coupe. Jeg husker at forventningene var store, til denne vesle M-modellen. Forventninger er litt skummelt, for da blir ofte selve opplevelsen en liten nedtur.
Slik ble det så til de grader ikke med 1 M Coupe. Det har siden vært den bilen jeg har rangert aller høyest med tanke på moro-faktor for prisen.
Da er det kanskje ikke så rart at forventingene skrus i været nok en gang, når det er tid for å teste etterkommeren. M2.
Der er dessuten forventnignene ekstra store fordi denne skal testes på en Formel 1-bane! Vi er i Ungarn, på Hungaroring, like utenfor Budapest. BMW har rett og slett leid hele anlegget! Slikt skjer ikke ofte ...
Her er det 16 trange svinger og få rett strekninger fordelt på 4.381 meter. Perfekt for en bil som BMW M2.
Les hvor euforisk vi ble av å teste BMW 1 M Coupe her
Overboost
M2 går rett inn i hard core M-familien, men som minste- og billigste modell. Pris i Norge er rundt 860.000 kroner. Da har du også det meste av det du trenger av utstyr.
Hva får du for pengene, bortsett fra trangt baksete og et lite bagasjerom? Jo, du får en sekssylindret 3-liters motor som yter 370 hk, med et dreiemoment på opptil 500 Nm ved overboost.
Den veier inn til 1.495 kilo. Den vekten kastes fra 0-100 km/t på 4,3 sekunder med DCT-automatgirkassen. 0,2 sekunder ekstra må påregnes om du vil gire selv.
M4-slektskap
At BMW har tatt M2-en på alvor, skinner tydelig igjennom når du går litt i dybden også. For eksempel er flere deler i motoren hentet fra storebror M4, det samme gjelder både for- og bakaksel, bremseskivene foran og bak og ikke minst den elektroniske aktive diffsperren.
Sistnevnte er en viktig del av suksessfaktoren. Den kan låses 100 prosent.
OK, det var litt tørre fakta. Men hvordan oppleves så det hele på veien? Unnskyld, på Formel 1-banen!
Denne skulle vært skrevet ut på blå resept
Perfekt kjørestilling
Opplegget for dagen er følgende: Først skal vi kjøre to korte deler av banen på tid. Deretter kjører vi hele runden noen ganger – og til slutt sitter vi på med DTM racersjåføren Antonio Felix Da Costa rundt samme bane. Bare for å sjekke hvordan det EGENTLIG skal gjøres ...
Det første jeg merker meg på plass bak rattet i M2 er at kjørestillingen er perfekt. Det er bare å justere rattet og de gode sportssetene akkurat slik du vil ha de.
Et trykk på startknappen vekker motoren til live. Og alt da forstår jeg at dette er gromt. Lyden er raspende og frekk fra de fire enderørene.
Så bærer det ut på Hungaroring – som Formel 1-legenden Sebastian Vettel har banerekorden på: 1.18,773! Men vi sikter ikke på den i dag ...
Bruktbil: Rå sportsbiler til Passat-pris
Rått og brutalt
M2-en bykser fram med et voldsomt rykk når jeg planter gasspedalen i bunn. Girkassen står i sport, og skifter ikke før turtallsnåla står kliss opptil rødmerkingen.
Når neste gir mates inn, er det ikke sømløst. Det smeller og rykker. Skikkelig! Og jeg elsker det! Her får du følelsen av å være med på noe rått og brutalt.
M2 koser ikke med deg, den tar deg i en jerngrep.
Alt for mange sportsbiler med automatgir blir litt kjedelige med de moderne automatgirkassene som skifter gir på en slik måte at du knapt merker det. Det tar bort litt av moroa.
Forøvrig er det jo som regel aller mest moro å få lov til å gire selv. Det kan du velge, når du kjøper M2.
Ikke som forventet
I svingene er det ikke helt som forventet. Det er bedre! Den klorer seg fast. Men mest moro er det når den ikke lenger makter å gjøre det, og lar hekken skli ut litt. Det er lett å kontrollere overstyringen om du passer på. Og pokker så morsomt!
En kollega fra Danmark er imidlertid litt uheldig. Ut av svingen ble det for mye gass. Sekunder senere er han midt oppi en sky av røyk, mens bilen har tatt en 720 graders snurr på asfalten. Det går bra. Men det ble høy puls hos sjåføren, får vi bekreftet av han etterpå.
Du kan altså leke mye med M2 – men de fysiske lovene gjelder også for den.
Noen biler bør du rett og slett holde deg unna
Vil ikke parkere den
Nå har mange sikert luktet lunta allerede. M2-en er en helt fantastisk bil. Rett og slett nydelig.
Det beviser den gang på gang gjennom timene på Hungaroring.
Styringen sitter som et skudd, og gir ypperlige tilbakemeldinger om hvordan du kjører. Understellet er perfekt satt opp, og den låsbare diffen gjør sitt til å sette prikken over i-en.
Dette er en bil du aldri har lyst å sette fra deg.
Liker å være rampete
BMW skryter av at M2en klarer Nürburgring på 7.58. Det er slett ingen dårlig tid. Men M2 er ikke bilen du har det mest moro med når du kjører for å sette rundetider. Dette er først og fremst et leketøy.
Det får jeg bekreftet under rundene sammen med BMWs DTM-sjåfør.
Den første runden kjører han så fort han bare klarer. Jeg holder meg bare fast og nyter turen. Men på runde to spør jeg om ikke han kan kjøre noen runder slik han virkelig har lyst til.
– Let´s do it!
Da lyser han opp i et rampete glis:
– Yes! Let's do it!
Og her kommer M2en til sin fulle rett. Med en DTM-sjåfør bak rattet som legger bilen sidelengs i hver eneste sving.
Innen vi blir vinket inn, det ble litt mer kjøring enn vi hadde blitt tildelt, satt vi og gliste nesten helt rundt begge to.
Må testes på vanlig vei
Etter en hel dag med testing på Hungaroring har jeg halvveis konkludert: 1 M Coupe må se seg slått. I alle fall når det kommer til banekjøring og "lek".
Dagen var ikke lang nok til at vi fikk kjøre den på vanlig vei. Men, vi fikk i alle fall bekreftet at om du velger Comfort som kjøreprogram, blir den svært så sivilisert.
Men akkurat hvordan den oppleves på norske veier må jeg komme tilbake til. Men tro meg, det har jeg alt avtalt med BMW Norge at jeg skal få gjort om ikke lenge!