Denne kom virkelig fra uventet hold

Hvem hadde trodd at trauste Subaru kunne lage noe sånt?

Dette var en bil vi gjerne tok en ekstra tur med - og ikke bare på den tyske landsbygda. Foto: Subaru
Dette var en bil vi gjerne tok en ekstra tur med - og ikke bare på den tyske landsbygda. Foto: Subaru

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Subaru XT Turbo 4WD 1985.

Tidlig på 1980-tallet kunne det sies mye godt om Subaru – og mye ble sagt. Det aller meste kunne samles i skuffen «fornuft», for det var nettopp det som først og fremst ble forbundet med dette japanske merket.

Trauste, solide og gode biler med få problemer - og med et supert firehjulsdrift-system som ga dem overlegen fremkommelighet, og vinteregenskaper de fleste andre bare kunne drømme om.

Men spennende? Nei. Design som vakte oppsikt? Nei, om da ikke i negativ betydning... Høye ytelser? Nei, absolutt ikke. Lavt bensinforbruk da? Nei, ikke det heller.

Dette var og ble mann-med-hatt-biler, med høy gjennomsnittsalder hos kjøperne allerede den gangen. For unge bilglade var absolutt ikke Subaru det merket man så først etter når ny bil skulle kjøpes. Attpåtil var de dyre...

Fikk bakoversveis

Men rett skal være rett: Fra begynnelsen av 1980-tallet skjedde det mye med både ut- og innvendig design, «smakfullt utført både inn- og utvendig, og den har dessuten beholdt et særpreg som flere andre merker etter hvert savner,» skrev jeg i Vi Menn nr. 32 i 1986.

Setningen inngikk i min første test av Subarus nye sportscoupé – en bil som ga både meg og kollegene virkelig bakoversveis! Her var det ikke mye gubbebil igjen, nei! Og det var ikke tilfeldig at tittelen på testen var «Kjøreglede à la Subaru!»

En passe småsinna front med lykter som lå nedfelt i panseret - tøffe saker i de sprelske 80-årene!. Foto: Mad4Wheels
En passe småsinna front med lykter som lå nedfelt i panseret - tøffe saker i de sprelske 80-årene!. Foto: Mad4Wheels

Som hestelorten drar fluer!

«Det som for godt fjernet stempelet av grå trausthet, var den nye sportscoupéen XT Turbo 4WD... Med denne modellen spiller Subaru i 1. divisjon – og langt under tabelltoppen er man heller ikke! Det får så være at man kanskje ikke regner med de skyhøye salgstall for XT, men den tiltrekker interessen som hestelorten drar til seg fluer. Og at det vil ha positiv effekt på totalsalget av merket, er det liten tvil om,» skrev jeg i innledningen.

Sommeren 1986 kostet faktisk Subaru XT Turbo 4WD ca. 225.000 kroner. Dette var en høy pris for en bil som i realiteten mest var en 2-seter. Men den hadde altså et svært lekkert og aerodynamisk effektivt karosseri. Luftmotstandskoeffisienten var pene 0,29, blant de aller beste på den tiden. Bilen hadde i tillegg et særpreg som virkelig skilte den ut i mengden, med sin skarpe kileform.

Fokus på kjøreglede allerede i tittelen. Foto: Skjermdump
Fokus på kjøreglede allerede i tittelen. Foto: Skjermdump

Kjøreglede i mengder!

Det var ellers «meget glatte hjulkapsler, kraftige støtfangere med integrerte spoilere foran og bak – foran også med innebygde ekstra lykter – sterkt hellende frontrute og nedfellbare frontlykter. Soltak er standard,» fortalte jeg videre.

Kjøreglede bød bilen på i store mengder. Så store at jeg meldte at «det går en stund mellom hver gang den (kjøregleden, altså!) melder seg så uforfalsket som den gjorde i denne nye Subaru- coupéen. Man har nemlig ikke bare lyktes med skallet. Det stemmer godt, det meste på undersiden også.

Bilen har uavhengige oppheng på alle hjul, med elektropneumatisk fjæring som både sørger for automatisk nivåregulering og dessuten kan brukes til å øke bakkeklaringen dersom dette er ønskelig. Og det kan det meget vel være fra tid til annen i vårt land, ikke minst under de ganske heftige vinterforhold som rådet da vi gjorde vårt første bekjentskap med XT.

Noe som avslørte Subaru-DNA, var den gode bakkeklaringen. Foto: Subaru
Noe som avslørte Subaru-DNA, var den gode bakkeklaringen. Foto: Subaru

Fremragende fremkommelighet

Fjæringskarakteristikken er ellers utpreget fast, godt i stil til bilens høye ytelser. Både veigrep og retningsstabilitet var av høy standard, krengningstendensene meget moderate. Bremsene med skiver på alle hjul sto fullt i stil: Meget jevne og effektive.

På veier med dels løs snø og sørpe, dels is, kom firehjulsdriften også fullstendig til sin rett. Det er rett og slett imponerende hva bilen kan prestere på problemføre uten at sikkerheten settes over styr,» skrev jeg, og understreket at det virkelig ble full uttelling når man utnyttet det beste i systemet. «Fremkommeligheten, eksempelvis, er aldeles fremragende.»

Nå er det nesten ingen igjen i Norge

Noe av det aller morsomste

Allerede i XT Turbo hadde Subaru fått på plass sin Hill Holder, en finesse som imponerte – og som gjorde det enkelt å stanse og kjøre i gang igjen i en motbakke uten å bruke håndbremsen eller holde bilen med fotbremsen. Tenk det!

Bak et frontuttrykk som slett ikke var «dollarglis», men snarere «et gjennomtenkt, passe aggressivt smil», hadde bilen sitt neste høydepunkt, eller slik jeg uttrykte det den gangen, «noe av det aller morsomste: En 4-sylindret boxermotor på 1,8 liter med turbolading, bensininnsprøytning og 136 hk til disposisjon. Alle sammen var definitivt til stede og i skikkelig vårkåt form i prøvebilen!

Med andre ord: Frasparket er formidabelt, med akselerasjonsressurser kloss oppunder spark-i-ryggen-klassen...

Den høye hekken sladret om brukbart bagasjerom. Det stemte. Foto: Mad4Wheels
Den høye hekken sladret om brukbart bagasjerom. Det stemte. Foto: Mad4Wheels

Alltid god oversikt

Forbikjøringer, eksempelvis, blir en ren formalitet – særlig hvis man legger inn tredje og gir jernet. Man får en høyst harmonisk reaksjon gjennom drivverk og understell som åpenbart er fint avstemt til hverandre,» fortalte jeg entusiastisk Vi Menn-leserne.

At bilen var lettkjørt og presis å manøvrere hørte med, i tillegg til en førerplass som blant annet glimret med spesielt gode siktforhold med de store vindusflatene - og et meget bra førersete.

Noe som kunne ligne forsiktig kritikk kom om antallet trykknapper på de to satellittene på hver sin side av rattet, men ikke verre enn at rattjusteringen kompenserte for dette. Ikke bare kunne rattet justeres både høyde- og lengdeveis, men ved høydeveis justering fulgte instrumentbordet med. Dermed var man alltid sikret god tilgang til vital informasjon. Som for eksempel hvor fort man kjørte...

Dette er den sikreste nybilen du kan kjøpe

Hvor peker forhjulene?

Likevel fant jeg litt å trekke for her. «Utformingen av rattet har man etter vår smak kanskje gått litt langt med. At det er 2-eket er greit; at den ene eiken er horisontal og den andre vertikal – med forskjellig form på de to – hadde vi verre for å venne oss til. Man satt ofte og lurte på i hvilken retning forhjulene egentlig pekte før man startet kjøringen,» skrev jeg videre.

Et minus var ellers den ene store vinduspusseren som erstattet de to tradisjonelle pusserne – «den etterlater et ganske stort upusset område i frontrutens øvre hjørner.»

Førerplassen i XT Turbo 4 WD var virkelig noe for seg selv, med det veldig spesielle rattet og instrumentpanelet som fulgte rattjusteringen vertikalt. Foto: Subaru
Førerplassen i XT Turbo 4 WD var virkelig noe for seg selv, med det veldig spesielle rattet og instrumentpanelet som fulgte rattjusteringen vertikalt. Foto: Subaru

Utstyrsorgie?

Bilen tok sitt monn igjen på standardutstyr «nær orgie-nivå.» Og hva var det som berettiget slik panegyrikk? Jo, en liste som blant annet omfattet detaljer som elektriske vindusheiser, elektrisk speiljustering, innvendig betjening av tank- og bagasjeromslokk, sentrallås, høyderegulering og justerbar korsryggstøtte på førersetet, nedfellbart baksete, spyleranlegg til lykter og elektrisk antenne. Det var en liste som imponerte i 1986 – sammenlign selv med dagens nivå!

Hvor stor var egentlig denne bilen? Svaret blir fort: Ikke så veldig. Lengden var 4,45 m og bredden 1,69 m.

I praksis var den egentlig en rommelig 2-seter. Jo, visst hadde en baksete – men det var ikke brukbart for to voksne, «selv små barn får det trangt når de to foran har en rimelig komfortabel lokalisering av sine seter,» fastslo jeg og konklusjonen var klar: «Er man to, kan man til gjengjeld virkelig legge ut på langtur: Ressursene er der på alle områder: Krefter, kjøreegenskaper og komfort. For det siste stemmer også godt.»

Du skal ha litt peiling for å se hva dette er

Subaru XT Turbo 4WD, noen data:

Motor: 4-sylindret boxer med turbo og bensininnsprøytning. Slagvolum 1,8 liter. Overliggende kamaksler. Kompresjon 7,7: 1. Største effekt 136 hk.

Drivverk: Forhjulsdrift eller firehjulsdrift via trykknapp på toppen av girspaken. 5-trinns manuell girkasse. Hill-holder.

Bremser: Skiver på alle hjul, ventilerte foran.

Styring: Tannstang. Servoforsterket.

Oppheng: Uavhengig på alle fire hjul. Elektropneumatisk fjæring med nivåregulering og justerbar bakkeklaring.

Lengde x bredde x høyde: 4,45 x 1,69 x 1,34 m

Akselavstand: 2,47 m

Bakkeklaring: 170 mm

Akselerasjon, 0-100 km/t: 9,5 sekunder

Toppfart: ca. 200 km/t

Bensinforbruk, bykjøring/jevnt 90 km/t: 1,05/0,73 l/mil

Tankvolum: 60 liter

Pris: Ca. 224.700 kroner (Oslo).

Bilen min: Subaru XT - dette er enten elsk eller hat

Video: Salget har vært svakt – men nå kan det bli comeback

df

df