Den var nesten dobbelt så dyr i Norge som i Sverige
Audi 80 quattro falt i smak – bortsett fra prisen.
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om en spennende 1983-nyhet: Audi 80 quattro.
Det var sånn som det er i dag, tidlig på 1980-tallet også: Når Audi kom med nyheter, spisset vi ører. Derfor var forventningene store da fabrikken i Ingolstadt puttet quattro-drivverk og firehjulsdrift inn i Audi 80. Og jo da, i Vi Menn nr. 19 i 1983 kunne jeg melde om «en spennende friskus, men den er på mange måter for lik sin forgjenger. Dessuten er prisen – omkring 230.000 kroner – altfor høy...
100 er en av de viktigste bilene fra Audi noen sinne
Mye lik «ordinær» Audi 80
Noen salgssuksess blir Audi 80 quattro ikke. Antakelig enda mindre i Norge enn i de fleste andre land bilen tilbys. En prislapp pålydende ca. 230.000 kroner setter en effektiv begrensning på antallet mulige kjøpere,» skrev jeg innledningsvis, men la til at importøren for sin del understreket at 25 solgte biler det første året ville være «meget bra».
Vi sa oss enige: «Sett bort fra den fortreffelige firehjulsdriften, er det for lite som skiller bilen fra en ordinær Audi 80.»
Og visst var den nye modellen litt vel nært beslektet med en «ordinær» Audi 80. Sett fra utsiden var det mest de doble lyktene, den aggressive spoileren og den noe mer beskjedne hekkspoileren som avslørte at man så på en 80 quattro-modell. For utover dette var det fortsatt en ganske ordinær firedørs sedan i mellomklassen.
Turboen manglet
På undersiden var det en ganske annen sak, for her lå hele drivlinjen fra den opprinnelige Audi quattro, bare med et litt annet akselutvekslingsforhold. Opphengene fulgte samme oppskrift som hos «storebror», uavhengige på alle hjul.
Motoren var også den samme: «En heftig, 5-sylindret rekkemotor med innsprøytning. Ytelsen når 136 hester ved 5900 omdreininger, og trekkraften står så visst heller ikke noe tilbake.
I motoren ligger for øvrig den mest merkbare forskjellen fra Audis første quatttro. 80-versjonen savner turboen, som betyr en forskjell på seks hester.
Dette er de beste blant bilklassikerne
Sterke ytelser
Skjønt savner og savner. En bil som akselererer fra 0-100 på 9,1 sekunder, og har en toppfart på like under 200 km/t, kan knapt sies å savne noe særlig motormessig,» skrev jeg, men medga at de som hadde kjørt den opprinnelige quattro nok merket forskjellen: «Den har atskillig mer villskap å slippe løs. Men noe skal man da også få for den ikke ubetydelige prisforskjellen.»
Godt fornøyd var jeg likevel med ytelsene hos den nye Audi 80 quattro, og slo fast at den i en mer «normal» målestokk hadde atskillig krutt å tilby «den entusiastiske sjåfør. Motoren svarer meget kontant på signaler fra høyrebeinet, og den drar jevnt og villig opp gjennom girene. Med det grepet firehjulsdriften gir, har man sterke odds ved stående start mot det meste.»
Det siste neppe en helt politisk korrekt kommentar i dagens klima...
Lett sminket standardinteriør
En meget kultivert motor og bilens gode støyskjerming førte dessuten til et moderat støybilde: «Det man hører innvendig under friskere øvelser er stort sett en meget godlynt, dyp snerring.»
Og det var ikke bare motoren som fikk ros. Også interiøret i bilen sto til godkjent, forseggjort og trivelig og med god plassutnyttelse – og store vinduer som ga et lyst og rommelig inntrykk. Men absolutt uten at jeg var spesielt imponert: «Audi får likevel ha oss unnskyldt for at vi venter noe mer enn et lett sminket standardinteriør til en pris som nærmer seg en kvart million.
Bilen er billig - men kan ta livet av økonomien din
Kunne styrket sportspreget
Den mest iøynefallende forskjellen fra førerplass, er faktisk et informasjonspanel med koblingsbryter for de to differensialsperrene – en for den sentrale differensialen og en for bakakselen.
Instrumenteringen er den knappest mulige for en slik bil: Speedometer med trippteller, turteller og økonometer. Punktum. Temperaturmåleren er erstattet med varsellamper. Først en blå som toner ut etter hvert som arbeidstemperatur oppnås – dertil en rød som gir beskjed om unormal temperaturstigning.
Det hadde kanskje styrket sportspreget med litt flere tallskiver og visere?»
Rett nok syntes jeg at skinntrukket ratt og girspak oppveide litt, og forsetene fikk uten forbehold karakteren «glimrende».
Piggfritt – men imponerende
Glimrende opplevde jeg også bilens veiegenskaper, hør bare her: «På veien demonstrerer den virkelig sine kapasiteter. De rekker til å vise de fleste andre vinterveien.
Prøvebilen var utstyrt med upiggede vinterdekk. På vanlige vinterveier – en blanding av hardkjørt snø og bar, tørr asfalt – var dette nok til å gi fremragende grep og stabilitet. Den bremset i tillegg glimrende, med skiver – ventilerte foran – på alle hjul.
Det morsomme kom under friøvelser på blank is. Uten en eneste pigg mellom gummi og is, gikk selv svinger på omkring 90 grader i 50 km/t unna uten å bli spesielt «bred». Å snakke om veigrep under slike forhold, er å ta sterkt i. Det er et faktum at det dro forbausende bra forover – og at også nedbremsinger lot seg gjennomføre uten stor dramatikk.»
230.000 i Norge – 120.000 i Sverige
- Til glede for menigheten kunne jeg avslutningsvis i min 80 quattro-omtale glede med at samtlige Audi-modeller innen utgangen av 1985 (den som var der igjen...!) ville bli tilbudt med drift på alle hjul som alternativ. «Det betyr at fabrikken ser et interessant marked på dette området – og er villig til å satse på dette.
- For våre forhold er det naturligvis bittert at norske avgiftsbestemmelser fører til at en bil som i Sverige har en prislapp på 120.000 kroner, hos oss koster 230.000.
Synd, fordi en så fascinerende bil hadde fortjent større oppmerksomhet enn denne prisen tillater.»
Noen data, Audi 80 quattro 1983:
Motor: 5-sylindret rekkemotor med direkte innsprøytning. 136 hk (100 kW).
Girkasse: 5-trinns synkronisert.
Drift: Konstant firehjulsdrift. To differensialsperrer.
Akselerasjon, 0-100 km/t: 9,1 sekunder.
Toppfart: 193 km/t.
Drivstoff: Superbensin, 98 oktan.
Bremser: Skiver foran og bak, ventilerte foran. Servoforsterket.
Bensinforbruk: 90 km/t – 0,73 l/mil, bykjøring 1,36 l/mil, 120 km/t – 0,91 l/mil.
Lengde x bredde x høyde: 4383 x 1682 x 1376 mm.
Bakkeklaring: 120 mm (fullt lastet).
Svingradius: 10,5 m.
Tomvekt: 1.190 kg.
Pris: Ca. 230.000 kroner.
Dette var luksus-Audien - i 1975
Video: Her møter gammel Range Rover den helt nye