Slik var det å møte Porsche for første gang – på 80-tallet
– Jeg falt pladask for bilen din!
Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.
Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om hans første skikkelige møte med en Porsche!
Tidlig på 1980-tallet var ikke Porsche et dagligdags syn på norske veier, slik tilfellet er i dag. Antall biler som ble omsatt hvert år var svært beskjedent, jeg mener å huske at vi neppe snakket særlig mer enn en håndfull. Dermed var Porsche heller ikke var dét norske motorjournalister testet oftest – meg selv inkludert.
Kanskje var det også derfor mitt første møte med denne legendariske sportsbilen – 911, selvsagt – gjorde et slikt uutslettelig inntrykk som artikkelen i Vi Menn med tittelen «Tusen takk, Porsche» beskrev.
Det står i stil at min testbeskrivelse av bilen ble formet som et brev, adressert til Frau Bergmann, som var den som leverte ut bilen til meg – en 911 SC 2+2 av 1982-modell.
Forhandleren frarådet ham å kjøpe denne bilen
En halv million
«Kjære fru Bergmann,» innledet jeg.
«Når en guttedrøm oppfylles, er samtidig en milepæl nådd. Mange ganger, kanskje, også med et sterkt antiklimaks som resultat. Det man et helt liv hadde trodd måtte være toppen på opplevelse, var det kanskje ikke – likevel.
I dette tilfellet var det dét, derfor skriver jeg med glede noen linjer for å takke deg for at du stilte en Porsche 911 SC til min betingelsesløse mishandling i fire dager. Ikke en gang vandelsattest krevde du; langt mindre førerkort (jeg har!). Vennlig og tillitsfull ga du meg nøkler og passérseddel til en bil som i Norge nok ville koste noen hundre tusen kroner, antakelig ikke svært langt under en halv million.
Det kaller jeg tillit – for vi har vel ikke møtt hverandre før?"
Rope ulv om sauer
"...911 er klassikeren blant klassikere av sportsvogner i dag. Det har ikke bare med 18 års sammenhengende produksjon og mer enn 190.000 biler å gjøre – men atskillig mer med design og finish, foruten, naturligvis, oppførsel.
Et forbløffende høyt produksjonstall, for øvrig, 190.000 eksemplarer av en slik bil. Jeg ville likevel tatt det med ro, var jeg dere. Bunnen vil neppe falle ut av markedet for brukte 911 før lenge etter at denne bilen har sluttet å være interessant for meg. Og det, kan jeg trygt forsikre, vil i seg selv ta tid.
Superlativer skal man være forsiktig med, ble vi innpodet den gangen jeg trådte mine journalistiske barnesko. Det er så kjedelig den dagen du virkelig har grunn til å rope «ulv» - og ingen tror deg fordi du ropte det om alle sauene tidligere. Rent billedlig ment, selvfølgelig.
Jeg blir litt trist når jeg ser bilder av denne bilen
Voldsom mersmak
Faktum er i alle fall at jeg falt pladask for bilen din, så det er vel bare å begynne og spare. Etter noe sånt som 53 års jevn innsats på det området er jeg kanskje i nærheten - om jeg da, som eventuell 89-åring – fortsatt ser det å eie en Porsche som attraktivt.
Du har skapt en ny guttedrøm, eller kanskje heller forlenget den gamle. Å kjøre ga en voldsom mersmak,» skrev jeg.
Om bilens design var jeg videre klar på at jeg fant dette betydelig mer sinna og attraktivt enn for søsknene 924/928/944. «La for all del ikke disse moderne, konvensjonelle tingene bli enerådende i produksjonsprogrammet,» bad jeg om, og henviste til at det var mer enn nok å velge blant for dem som fortsatt ville ha motor foran og drivhjul bak.
Mange slags veier
«911 har begge deler bak, og det er visst ennå noen som tror at denne konstruksjonen ikke er mulig å få til uten at det overstyrer henimot det vanvittige.
911 er et utmerket bevis på det motsatte. Det er mange grunner til det, men en av dem er antagelig at hele frontpartiet på bilen fortoner seg – og fungerer – som en eneste stor spoiler. Uavhengige oppheng på alle hjul gjør nok sitt; en utrolig velavstemt, kjapp og presis styring likeså.
Selvfølgelig må vekten bak bli relativt høy, det sitter tross alt en aldri så liten motor der.
Du ga meg godt med tid, og jeg prøvde så absolutt å få mest mulig ut av den kjøremessig. Rundt Stuttgart finnes det så mange slags veier å prøve seg på, og for den som er villig til å forlate transportmaskinen Autobahn, er det heller ikke vanskelig å finne svingete partier som ligner ganske godt på de veiene vi har mest av i Norge.
Sportsbilene står og forfaller - men eieren nekter å selge
Over 235 km/t
Jeg fant noen av dem, og det som forbløffet meg mest var den nesten perfekte kontrollen jeg følte jeg hadde med 911 SC – helt fra første stund. Jeg kunne – gikk det ganske snart opp for meg – kjøre svært mye fortere enn jeg på forhånd ville ha trodd mulig, med minimal ratting og en tilnærmet nøytral styrekarakteristikk.
Et par 90-graders kryss som kom noe brått på, ga øyeblikk med bare perifer (om noen) kontakt med innerhjulet – men fortsatt ingen utrivelige «dette-skal-du-få-igjen-tendenser» fra bilen.
Nå bør jeg kanskje tilføye at Porsche 911 er en bil med bestemte oppfatninger om hvordan veigrep bør være. Derfor ligger slipp-grensen så høyt at den vanligvis må betraktes som et mer akademisk poeng,» fortalte jeg videre, og bekreftet at også toppfarten var på plass: «dere overdriver ikke om toppfarten når dere sier at den ligger over 235 km/t. Det gjør den.»
Fraspark i nakkeskuddklassen
«I hastighetsområder som disse, flimrer den øvrige sørtyske Autobahntrafikk forbi omtrent slik det ville føles å kjøre i 120 gjennom parkeringsplassen på Ullevål – en halv time før en svenskelandskamp.
Jeg synes dessuten det er hyggelig å fortelle deg at bremsene – skiver på alle fire hjul – også står distansen. Det var det nemlig også rik anledning til å få bevis for: Ikke alle er like nøye med å gi tegn før de skifter fil på Autobahn heller,» fastslo jeg.
Og 204 hk i en bil som denne på tidlig 1980-tall, var omtrent like imponerende som når man slipper løs 400 – 500 hk i en sportsbil i dag. Hør bare her: «Jeg oppdaget veldig fort – faktisk på vei ut porten (for lokalkjente: Tor 1 i Zuffenhausen) – at de 204 hestene som finnes der andre har kofferter, ga et fraspark som så absolutt nærmet seg nakkeskuddklassen.
Haakon har en unik bilsamling - i Haugesund
Fortreffelig kjørestilling
Jeg tror deg, når du sier «0-100 på 6,8 sekunder». Jeg ville også trodd deg, om du sa at dette var nok til å imponere de aller fleste. For det er det.
Faktisk er det nok til å skape klare anlegg til bakoversveis hos alle som enten ikke er totalt flintskallet, eller – som undertegnede – har noe mer i retning av naturlig afro på øverste ekstremitet,» skrev jeg videre.
Om bilens innvendige kvaliteter og førerplassen hadde jeg klare opplevelser av et trivelig interiør, der «kultivert gromlåt» bekreftet hva slags bil man faktisk kjørte.
«Det var lett å finne en fortreffelig kjørestilling (og det bør du gjerne ha i en slik bil), fin og lettlest instrumentering som gir rikelig med informasjon, og gjennomtenkt, fornuftig plassering av de forskjellige betjeningsorganene.
En aldri så liten turbo??
Baksetet? Tja – det er jo der! Ikke ville jeg tilbringe lengre strekninger som passasjer der, om jeg med rimelighet kunne slippe,» meldte jeg, og fant tiden moden til å runde av: «Nå, fru Bergmann, må jeg dessverre avslutte dette brev – straffeportoen er jo oppfunnet, både i BRD (Bundes Republik Deutschland) og i Norge.
Ha det fortsatt bra, og lykke til med jubileet og årene som kommer! Vi trenger noen som bryr seg om å satse på entusiastbiler også.
Med vennlig hilsen,
Frank Williksen
PS: Bli nå ikke forbauset om jeg skulle ringe eller skrive igjen. For ved en senere anledning kunne det kanskje bli råd med en aldri så liten turbo?? DS.
Og det har det blitt; ikke bare én, men mange turboer. Men det er en annen historie...
Minidata, Porsche 911 SC (Vi Menn nr. 21-1982):
Motor: 6-sylindret luftkjølt bokser, plassert bak. 2.994 cc.
Største effekt: 150 kW (204 hk DIN)
Fremdrift: Bakhjul.
Oppgitt toppfart: Mer enn 235 km/t
Akselerasjon: 0-100 km/t på 6,8 sekunder
Oppgitt bensinforbruk (Norm: ECE A 70) Bykjøring: 1,34 l/mil
Ved 120 km/t: 0,97 l/mil
Venderdius: 5,45 meter
Bredde/lengde/høyde: 1.652 x 4.291 x 1.320 mm
Bakkeklaring: 120 mm
Egenvekt: 1.160 kg
Tillatt totalvekt: 1.500 kg
Tilhengervekt m/u brems: Unnskyld???
Ca. pris Oslo: Ikke oppgitt.
10 biler som rett og slett nekter å dø
Video: Her har det gått så langt som det er mulig