Dette var starten på en stor bilsuksess

Toyota produserte sports-coupéen Celica i 35 år.

Slik ble Toyota Celica presentert i brosjyren fra 1971. Foto: Toyota
Slik ble Toyota Celica presentert i brosjyren fra 1971. Foto: Toyota

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Toyota Celica fra 1971.

Da Toyota Celica ble lansert som 1971-modell for 50 år siden, kom den først og fremst som et rimeligere alternativ for Toyota-kunder som ønsket seg en sportslig modell – men som ikke hadde råd til fabrikkens superbil 2000 GT.

Dette ble starten på en produksjonsperiode som kom til å strekke seg over 35 år og syv generasjoner av denne modellen, før den ble faset ut etter jevnt synkende salg innover på 2000-tallet.

Allerede i 1977 passerte Toyota den første millionen produserte Celica, og da sluttstreken ble satt i 2006 hadde mer enn fire millioner Celica rullet ut fra fabrikken.

Slik kunne dashbord og ratt se ut for den som ville ha det ekstra elegant! Foto: Toyota
Slik kunne dashbord og ratt se ut for den som ville ha det ekstra elegant! Foto: Toyota

Carina plattform

Slike nisjebiler dukket ikke opp igjen fra Toyota før samarbeidsprosjektet med Subaru, den lekre og høyst lekne GT86, dukket opp i 2012. Men det er en annen historie...

Toyota Celica hadde en design som tok pusten fra de fleste da bilen kom på markedet som en 2-dørs hardtop Coupé i 1971. «Rålekker,» var gjennomgangsmelodien fra både motorjournalister og kunder, og visst var linjeføringen nesten forførerisk lekker.

Teknisk delte bilen plattform med den noe mer anonyme familie-sedanen Carina.

Vakre linjer. Foto: Toyota
Vakre linjer. Foto: Toyota

Også automatgir

Som utseendet sladret om, var den første Toyota Celica en 2+2 coupé, med andre ord en bil der baksetet egnet seg dårlig for voksne. Med et bagasjerom på noe over 300 liter, passet den til gjengjeld glimrende for par på helgeturer, og den ble raskt noe av en ungkars-favoritt. Her bidro også et lekkert interiør, med blant annet treinnfellinger på dashbord og konsoll i noen av modellene.

Modellutvalget var bredt, og listen over mulig tilleggsutstyr var lang. Dette åpnet muligheter for å finne en bil som passet for veldig mange. Utstyrsnivåene var ET, LT, ST og GT, og automatgir var tilgjengelig for den som ønsket dette i stedet for den manuelle girkassen.

Fornuftig familiebil - men man kunne ha det moro også

Lang gulvspak

Setene fikk bra karakter den gangen, men ville neppe fått godkjent i dag. Hverken sidestøtte, lårstøtte eller lengden på selve seteputen på forsetene ville funnet nåde i forhold til dagens krav. Det ville nok heller ikke effekt og ytelser, som var av det avgjort beskjedne slaget.

Fra starten av kom bilen med to motorvalg – en 1,6 liter og en 2,0 liter. Begge var rekkefirere, montert langsetter foran, og med drift på bakhjulene. Det siste betinget blant annet en forholdsvis plasskrevende mellomakseltunnel som forsynte seg rått av bakseteplassen. Girkassen var 5-trinns manuell med et både kjapt og presist girskift med en relativt lang gulvspak.

Fronten på den nye modellen så passe sinna ut. Foto: Toyota
Fronten på den nye modellen så passe sinna ut. Foto: Toyota

Lavt forbruk

Selv husker jeg best 1,6 literen med 86 hk som jeg kjørte ved et par anledninger – uten at den imponerte nevneverdig ved noen av dem. Et maks dreiemoment på moderate 135 Nm var ikke all verden å skryte av, og ga en akselerasjon fra 0 til 100 km/t på rolige 12,4 sekunder. Toppfarten var oppgitt til 175 km/t. Begge deler ble nok mest muliggjort ved at egenvekten var såpass lav som 885 kilo. Toyota oppga selv et bensinforbruk ved blandet kjøring på 0,71 l/mil, noe som måtte sies å være meget bra den gangen.

Når dette er sagt, skal det tilføyes at det fantes mer motorsterke utgaver av den vakre bilen. En 1,6 liter med 105 hk, for eksempel – og 2,0 literen som leverte nærmere 120 hk, om jeg husker riktig. Etter hvert dukket det også opp turbomotorer og andre ekstra motorsterke versjoner.

Som bildet antyder, var ikke sidestøtte det som var blitt sterkest vektlagt med setene. Foto: Toyota
Som bildet antyder, var ikke sidestøtte det som var blitt sterkest vektlagt med setene. Foto: Toyota

Opp til 800 kilometer

Men som innledningsvis antydet: Bilen hadde en design som var så lekker at det var lett å se litt stort på mangelfulle ytelser!

Ellers var Celica både lettkjørt og komfortabel. Kjøreegenskapene var jevnt bra og fri for overraskelser. Selv om hekken av og til kunne bli litt lett og vandre litt ut, så var ikke dette noe problematisk å parere; Toyota Celica var snill med sjåføren sånn.

Første generasjon Toyota Celica var ca. 4,20 m lang og 1,64 m bred, mens høyden var 1,31 m og akselavstanden 2,50 m. Bakkeklaringen var såpass raus som 175 millimeter, og en bensintank på 60 liter ga mulighet for en rekkevidde på opp mot 800 kilometer - med litt fornuftig kjøring.

Som 2+2 Sports Coupé hadde Celica et bagasjerom på drøyt 300 liter. Foto: Toyota
Som 2+2 Sports Coupé hadde Celica et bagasjerom på drøyt 300 liter. Foto: Toyota

Liftback med masse plass

Bremsene var som for flere andre tidlig på 1970-tallet – ventilerte skiver foran og tromler bak. Dekkdimensjonen var 185/70 R13.

Celica var en modell det ble pusset jevnt og trutt på med oppdateringer og fornyelser. En av de viktigste begivenhetene var da en 3-dørs fastback-coupé – Celica Liftback – ble lansert i 1974. Den store bakluken og de nedfellbare bakseteryggene ga eierne ekstra god plass til fritidsutstyr som campingstoler, griller og hva man ellers måtte ønske å ha med.

Toyota Celica 1971-modell tok seg godt ut fra de fleste vinkler. Foto: Toyota
Toyota Celica 1971-modell tok seg godt ut fra de fleste vinkler. Foto: Toyota

Sterk i rally

Toyota Celica gjorde det i en periode skarpt i rally. Mange viktige løpsseire kom på 1980-tallet, men de aller første kom allerede kort tid etter at bilen ble lansert. Flere sterke seire i Safari Rally ble også lagt merke til.

Best huskes nok likevel Toyota Celica i bilsportmiljøet for de sterke årene fra 1990 til midt på 1990-tallet. Carlos Sainz hentet VM-tittelen i 1990 som første fører av en japansk bil, foruten andreplass for fabrikker. Han gjentok prestasjonen både i 1991 og 1992, mens det ble seier i begge grener i 1993 og 1994 med Juha Kankkunen og Didier Auriol.

Tro det eller ei - denne er 50 år

Video: Derfor må Morten støvsuge MYE for kjæresten