Her fikk Mercedes kamp om direktør-kundene

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om BMW 735i fra 1986 – en sterk utfordrer på øverste hylle!

Om noen spør meg i dag hva jeg husker fra året 1986, så er det noen begivenheter som har festet seg ekstra godt på harddisken. Drapet på Olof Palme er en av dem, men også Tsjernobyl-ulykken – og at Argentina ble verdensmestere i fotball.

Ellers husker jeg året veldig godt som det kanskje mest elleville av alle elleville 1980-år, med ny rekord i bilsalg og et vanvittig forbruk – med en voldsom gjeldsøkning som konsekvens. Det kunne jo ikke gå bra – og i 1988 fikk vi oppleve hvor ille det faktisk endte...

Ny regel: Nå kan du spare mye penger på drømmebilen

Alternativ til S-Klasse

Så står det kanskje litt i stil at en av de bilene jeg husker best fra 1986, var nye BMW 735i noen hektiske senhøst-dager det året. Den fikk vi oppleve under en ukes tur til Tyskland; min gode venn og kollega Arne Bru – som ikke lenger er blant oss – og undertegnede. BMW ønsket å overbevise oss om at det faktisk fantes et godt alternativ til Mercedes-Benz S-Klasse i den ypperste direktørklassen.

Bilen vi hentet ved Petuelring i München var altså en 735i. Den hadde en høyst potent rekkesekser på 3,4 liter med 211 hk, noe som i fri fart på Autobahn ga svært høy trivselsfaktor for motorjournalister som til daglig måtte forholde seg til fartsgrenser på høyst 90 km/t (om vi hadde kommet så høyt i 1986?).

Bare bensinmotorer

Kjøreegenskapene var, som vanlig for BMW, skarpe – men i 7-serien var også komfort blitt en enda viktigere egenskap enn i de mindre modellene. Bilen hadde udiskutabelt kapasitet til lange, uanstrengte etapper på motorvei, noe flere dager med den ga rik anledning til å teste ut. Her var det mye å skryte av, ikke minst et svært lavt innvendig støynivå uansett hastighet.

Bilen vi kjørte, var første årgang av den nye 7-serien som ble produsert fra høsten 1986 til ut i 1994. Serien hadde intern-betegnelsen E32-serie, som bare ble levert som sedaner, og bare med bensinmotor. Den avløste E23, som var første generasjon 7-serie, lansert i 1977. Det var med den modellen BMW virkelig for alvor kastet seg ut på luksusbil-markedet.

Det ble ikke tøffere ved inngangen til 80-tallet

Aerodynamisk

Det var med andre ord ikke en hvilken som helst ny bilmodell vi testet! Allerede førsteinntrykket varslet hyggelige dager, og bilen formelig oste av kvalitet fra innerst til ytterst. Ved første øyekast så den mindre ut enn den faktisk var, for BMW 735i var en stor bil, ingen tvil om den saken. Det bekrefter en lengde på 4,91 meter og bredde 1,85 meter. Høyden var 1,41 meter, og akselavstand 2,83 meter. Konseptet var tradisjonelt og velkjent med motoren foran og drift på bakhjulene.

Karosseriet var aerodynamisk gunstig, velproporsjonert og harmonisk – «lekkert» var Arnes første kommentar. Hjul som begynte å ligne på noe – 225/60 VR 15 rundt om - sto godt til bilen.

Speil med varme

Rause utvendige mål leverte også på innvendig plass og bagasjerom. Her snakket vi absolutt ekte 5-seter, og med 500 liter å gå på for bagasje, var det plass til mye. I bagasjerommet – lett tilgjengelig uansett – hadde bilen et verktøysett med det mest nødvendige, og naturligvis var det også her tenkt kvalitet. Store dører med god åpningsvinkel ga bekvem inn- og utstigning.

Sentrallås var selvsagt på plass i en såpass påkostet og dyr bil. Det samme var servostyring, fotromsbelysning og elektrisk betjente vinduer og utvendige speil med varme.

ABS-bremser

Bilen hadde kjørecomputer av det mer avanserte slaget på sin tid, og prøvde vi å gå fra den uten å slå av lyktene, ga den en hørbar påminnelse om saken!

Førerplassen var i det store og hele nær det optimale, både hva siktforhold og betjening angikk. Her var det meste tenkt på for å gi bilføreren en best mulig hverdag.

På sikkerhetssiden slo BMW i bordet med tåkebaklys og tåkelykter, beltelås forankret til setene foran og fullverdige hodestøtter på alle fem seter. ABS-bremser var også standard utstyr, med skiver både foran og bak.

Krutt nok

Rekkesekseren på 3,4 liter var både råsterk og turtallsglad; vibrasjonsfattig og kultivert over hele registeret. Den leverte på sitt beste 211 hk og et maksimalt dreiemoment på 305 Nm. Kreftene ble distribuert av en 4-trinns automatgirkasse med silkemyke skift. Vi kunne velge mellom tre kjøremodus – Economy, Sport og Direct – som dekket de aller fleste kjøreforhold.

Selv om bilen veide 1.600 kg, ga motoren krutt nok til å klare 0-100 km/t på like under 10 sekunder, og en toppfart på 225 km/t. Billig å kjøre med var den ikke. BMW oppga selv et snittforbruk på 1,34 l/mil. Bykjøring var oppgitt til 1,92 l/mil, og autobahn i 120 km/t skulle gå på 1,02 l/mil. At våre erfaringstall havnet såpass høyt som et snittforbruk på nærmere 1,79 l/mil, kan nok forklares med en frenetisk iver etter å nå toppfart så ofte som mulig.

Det eksploderte og folk bød som gale

90 liter tank

Vi ble hindret i det forsettet flere ganger. Høsten i Tyskland kan by på en del tåke langs Autobahn, og det skumleste vi opplevde med den var at den var ganske uforutsigbar. Rett som vi kjørte med bra sikt, dukket vi plutselig inn i en tåkedott som reduserte sikten til noen meter.

Til tross for tørsten var rekkevidden ganske bra, noe en bensintank på solide 90 liter sørget for. Den ble fylt et par ganger eller tre mens vi opplevde Syd-Tyskland på kryss og tvers på fire hektiske senhøstdager...

Denne klassikeren kan være en god investering

Video: Sjekk denne samlingen av grombiler fra BMW