Gjett om dette vakte oppsikt på 80-tallet!
Plutselig ble bilene mye smartere.
Elektronikk spiller en stadig viktigere rolle i moderne biler. Mange funksjoner vi i dag tar for gitt, hadde ikke vært mulig uten avansert mikroelektronikk.
Det er for eksempel vanskelig å tenke seg blokkeringsfrie bremser (ABS) som kunne ha fungert raskt nok og godt nok uten elektronisk styring.
Det samme gjelder i høy grad mye yngre systemer som adaptiv cruisekontroll, navigasjonssystem, blindsonevarsling og filvarsler.
Vi kunne fortsette lenge – elektronikken er en viktig nøkkel, ikke minst til systemer som sørger for aktiv og passiv sikkerhet.
For mange er dette selvfølgelige innslag i en moderne bil, men slik har det jo slett ikke alltid vært, og det er særlig siden 1980-tallet utviklingen har skutt fart.
Akkurat nå får vi tydelige påminnelser om hvor viktig elektronikken er – bilprodusenter må stanse eller redusere produksjonen fordi industrien har en kritisk mangel på de viktige mikroprosessorene. Følgen er at mange må vente MYE lenger på den nye bilen sin.
Cadillac
Men altså, vi titter litt tilbake til 1980-årene, der vi motorjournalister stadig lot oss imponere over hvilke elektroniske fremskritt industrien kunne by på.
Vi var jo allerede i gang – viktig sikkerhetsutstyr som kollisjonsputer og bremser som ikke låser seg var på vei til å bli standardutstyr selv i rimelige biler, takket være elektronikk. Og de første enkle kjørecomputerne hadde vi allerede hatt noen år, både i dyre biler som Cadillac og i mer folkelige og langt rimeligere modeller fra blant andre franske og tyske produsenter.
Mye elektronikk allerede
En av de produsentene som var særlig proaktive på elektronikk utover 1980-tallet (og i høy grad også senere) var BMW. Det var derfor ikke tilfeldig at jeg tok en tur til München våren 1986, for en prat med professor Joachim Elshol. Han kunne fortelle Vi Menns lesere om nyheter som computerstyrte serviceintervaller og «eksakt informasjon om aktuelt drivstofforbruk.»
«– Vi anvender elektronikk i forholdsvis stort omfang allerede, fordi denne nye teknologien kan gi oss viktige fremskritt med hensyn til for eksempel sikkerhet, driftsøkonomi, funksjon og komfort,» sa han blant annet, og henviste til at det allerede fantes et stort utvalg elektroniske systemer i forskjellige BMW-modeller.
Forbedringer
Han viste de nye systemene i den nye BMW 5-serien, og var nøye med å understreke at hos BMW bruker man ikke elektronikk for elektronikkens egen skyld:
«Vi bruker elektronikk bare når den som erstatning for et mekanisk, hydraulisk eller annet system gir større nøyaktighet, pålitelighet og en videre funksjon – eller når den via nye funksjoner kan føre til forbedringer av viktige sider ved kjøretøyets funksjon og oppførsel,» sa han blant annet.
For oss som frem til da hadde nøyd oss med å forholde oss til kilometertelleren for å avgjøre når bilen skulle på service, var det unektelig en ny verden som åpnet seg, bare på en slik detalj.
Økonomisk kjøring
Signalene som i sum anbefalte servicetime, kom med utgangspunkt i både kjøredistanse og tid siden siste service/oljeskift.
«Computeren som formidler beskjeden arbeider med informasjon om motorhastighet, motortemperatur og utkjørt som grunnlag for de beskjeder du får på instrumentpanelet. Men det er bare merkeverkstedene som kan nullstille systemet,» forklarte jeg.
Professor Elshol kunne blant annet fortelle at de fleste bilførerne som var med på testingen av systemet, hadde fått forlenget sine serviceintervaller, og at den enkelte sjåfør selv med dette systemet kunne påvirke serviceintervallene direkte gjennom sin kjørestil. Det var vanskelig å være uenig med ham om at dette var en grei påminnelse om at økonomisk kjøring har flere sider enn lavere bensinforbruk!
Den andre nyheten var et måleinstrument som viser forbruket i øyeblikket i liter pr. 100 kilometer. Fantastisk!
Leverte bilen på verksted - ble kjørt i 140 km/t i 70-sone
Selvdiagnosesystem
Professoren kunne dessuten fortelle at BMW hadde mer på lur: «Vi videreutvikler nå et informasjonssystem vi lanserte i 1976, og som allerede da ga sjåføren atskillig informasjon om bilens tilstand. I ny og videreutviklet utgave er målet å gi økt sikkerhet takket være varsling av feil ved viktige funksjoner, og full oversikt over bilens tilstand. Det siste innebærer kontinuerlig visning av tilstand i alle komponenter og systemer som er gjenstand for slitasje og forbruk», forklarte han, og lovet et fullverdig elektronisk selvdiagnosesystem i fremtiden «uten nevneverdige ekstra omkostninger.»
«Varsling i det primære synsfeltet»
Det nye informasjonssystemet, som var produksjonsklart allerede da jeg besøkte BMW våren 1986, var basert på en skjerm «der en sentral varsellampe blinker når noe er galt fatt. I tilknytning til denne vil du finne lysdioder som er merket for de forskjellige funksjoner systemet dekker. Samtidig med at den sentrale lampen blinker, vil en – eller flere – av lysdiodene lyse jevnt. Blant nyhetene funksjonsmessig er at man også dekker nivået på motoroljen,» forklarte jeg.
Og litt lenger frem ville det komme et neste skritt «basert på mikroelektronikk og ny displayteknologi. Her får sjåføren varsling i det primære synsfelt (et tydelig forvarsel om kommende head-up display-systemer), med fonetisk varsling i tillegg.»
Så jo da, elektronikken var på full fart inn utover 1980-tallet…
Dette er den vanligste årsaken til at NAF rykker ut
Video: Tilbake til 2021 – så bra (eller dårlig) fungerer det å snakke til bilen