Her gjør BMW noe de ikke har gjort før

Ny morobil til folkelig pris. Les testen:

Publisert 31.07.2021 16:30 Sist oppdatert 01.08.2021

Med denne lille godbiten skal BMW blande seg inn i GTI-segmentet. Kraftig motor, forhjulstrekk og spesialtilpasset understell skal sørge for mye moro – til folkelig pris.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

BMW har bygget ryktet sitt på biler med bakhjulsdrift. Men med 1-serie, lanserte de for første gang en bil med forhjulstrekk. Minstemann i BMW-familien åpnet dørene for en helt ny kundegruppe.

Men de har aldri laget en sportslig variant med forhjulstrekk. Før nå. Nykommeren heter 128 ti – og skal menge seg med selve målestokken i dette segmentet: Golf GTI.

Kanskje for å unngå et hylekor vi ikke har sett maken til siden Porsche bestemte seg for å introdusere dieselmotorer på bilene sine, valgte BMW å droppe M-bokstaven i betegnelsen.

I stedet får den to bokstaver som også har en viss tradisjon i BMW-familien: ti. Det står ikke for Turbo Injection eller noe sånt folkelige greier. Neida, det står for ganske så eksotiske, til BMW å være, Turismo Internazionale. Og hvis du ikke har gjettet det, allerede: Ti ble også brukt på ikonet 2002 ti, som ble introdusert mot slutten av 60-tallet.

Med andre ord. Her legger BMW forventningene høyt. Man bruker ikke slike modellbetegnelser uten å tenke seg om. 128 ti har sånn sett store sko den skal fylle.

Bare en gammel Golf? Nei, dette er en unik mulighet

Ny verden

Samtidig, verden er blitt en ganske annen. Ikke bare siden 60- og 70-tallet, selvsagt. De største endringene har nemlig kommet de senere årene – i form av elektrifisering.

Det gjør at BMWs friske nykommer ikke bare måles opp mot de tradisjonelle GTI-modellene – men også mot en viss råsprek amerikansk nykommer. Ja, vi snakker om Tesla Model 3.

Performance-utgaven, som gjør 0-100 km/t på 3,3 sekunder, er ikke bare mye raskere og utstyrt med firehjulsdrift – den er også billigere enn alle GTI-alternativene i segmentet som har bensinmotor. Startprisen er på 499.000 kroner.

Testbilen fra BMW koster til sammenligning 614.880 kroner (startpris 512.1000 kroner).

Det er ikke så rart at enkelte av konkurrentene blir kraftig frustrert over Model 3-pakken. Den er pokker så vanskelig å bli målt mot!

Peugeot 205 GTI: Så sinna at selv gulvteppene var røde

Her står 128 ti (t.v.) parkert ved siden av M140i xDrive.

Dømt til å bli nisjemodell

Uansett hvor forbasket bra 128 ti er, kommer den til å bli en modell for de få.

Men det er samtidig et pluss. Det er ikke en bil du vil møte fjorten av på parkeringsplassen utenfor butikken. Og de som velger biler som 128 ti forteller verden noe. Det er et statement: Bare så dere vet det. Jeg liker lukten av bensin, lyden av en motor og eksosanlegg, følelsen av å skifte gir – ja, jeg setter rett og slett pris på kjøregleden en fossibil tilbyr.

Nå er vi spent på om vi kan anbefale deg å ta et slikt valg. Om vi kan gi et anerkjennende nikk til neste 128 ti vi måtte møte på veien, og tenke: Han har skjønt det!

Det er bare en måte å finne ut det på. Hopp inn – og bli med på test!

Dette er en korttest. Det betyr at vi har kjørt denne modellen tidligere. Nå prøver vi den med en annen motor. Du finner en mer grundig test av denne modellen her.

Les ALT om 80-tallets GTI-bonanza her:

Bagasjerommet erstort nok for å dra på tur. Men blir nok snaut om du skal ha med barnevogn.

Hva er nytt:

I forhold til en vanlig 1-serie er det gjort en hel del modifiseringer med ti-utgaven. Den er senket 10 mm, har fått en Torsen limited slip differensial (rett og slett forkortet LSD!) som skal hindre for mye hjulspinn og M-Sport dempere spesielt utviklet for denne modellen. Det skal sikre kjøreegenskapene.

I tillegg er det jo en lett bil. 1.445 kilo, er ikke mye å drasse på. Sånn sett er den helt i ånden til 2002 ti fra 60-tallet. Og her får du også en betydelig fordel sett opp mot Tesla Model 3. BMWen har 400 kilo (!) mindre å drasse på. Det har litt å si når du skal kose deg på svingete på småveier.

Motoren er utviklet med sportslighet for øyet. Vi kjenner den fra andre modeller, blant annet cabrioleten Z4 og Toyota Supra. 265 hestekrefter og et bamsesterkt dreiemoment på hele 400 Nm. Bare for å sette sistnevnte litt i perspektiv. E39-utgaven av BMW M5, som kom i 1999 og har en 4-liters selvpustende V8-motor på 400 hestekrefter, har bare 100 Nm dreiemoment mer enn 128 ti ...

0-100 km/t leveres på 6,1 sekunder, med god hjelp fra den åttetrinns automatgirkassen. Det er neppe tilfeldig at den tiden er 0,1 sekund raskere enn nettopp Golf GTI.

Vi tar også med at bremsene er hentet rett fra toppmodellen M135i. Det er såvidt de får plass bak felgene på testbilen!

Rent visuelt er det en rekke små detaljer, som til sammen gir 128 ti særpreg. Testbilen er hvit, med røde kontrastdetaljer. Egen takspoiler er på plass og forøvrig er speilhus, grill, diffusor, lister rundt vinduene og endestussene på eksosanlegget svarte. Til og med lysene er "sotet", for å gi et ekstra sint utseende. Det funker! Denne bilen ser akkurat passe bøllete ut.

Innvendig er det også noe særpreg. Selv om testbilen ikke har alt det kule du kan få. For eksempel mangler den den røde dekoren midt på setet, røde kontrastsømmer og et rødt Ti-merke brodert på armlenet. Det må du ha!

I tillegg er bilen utstyrt med segmentets beste infotainmentsystem, som kan inkludere både gesture control og et suverent head up display.

Les vår test av nye Golf GTI her

Interiøret er ganske standard – bortsett fra sportssetene. Men du kan få røde detaljer og ti-merke på midtarmlenet om du ønsker det. Da får den litt mer særpreg.

Hvordan fungerer det?

BMW har lagt seg i selen, her. Ingen tvil om det. For denne bilen kjører forbasket bra. Det må den, også. Golf GTI og Focus ST har i flere tiår lagt lista høyt i dette segmentet.

Er du vant med bakhjulsdrift, slik mange BMW-eiere er, vil du selvsagt merke at dette er annerledes. 265 hestekrefter og 400 Nm er mye å hanskes med, selv med aktiv LSD som sender kreftene til hjulet med mest grep.

Langtur til Vestlandet er null stress. BMW har ikke ofret all komforten.

Når du virkelig jager turtallet i første og andregir, må du holde ekstra godt i rattet. Men det er jo også noe av sjarmen. Det er slik GTI-bilene alltid har vært. Og når det er sagt: Grepet er imponerende godt, tross alt. I tillegg er styrefølelsen herlig direkte, og hele opplevelsen godt hjulpet av at du har lite vekt å drasse på.

Girkassen er også en fryd. BMW har lenge vært blant de bedre på dette – og her fungerer det igjen ypperlig. Du kan gire selv, om du vil. Men svært ofte er girkassen så intuitiv i Sport-oppsettet, at det blir overflødig. Den treffer forbilledlig med nedgiringene i forbindelse med svinger. Og godt er egentlig det, siden du jo oftere trenger begge hender på rattet her.

Du har forresten ingen muligheter til å justere demperne. Her får du klare deg med oppsettet fra fabrikk. Vi hadde bilen på langtur, og hadde ingen problemer med det. Den fungerer nemlig ypperlig på de aller fleste underlag, og oppleves ikke masete. Coupeen er dessuten godt støyisolert – og kun når du drar opp turtallet får du en passende godlyd fra motor og eksosanlegg.

Interiøret er forresten lunt og tøft – med klasens beste opplevde kvalitet. Du får aldri følelsen av at dette er noe annet enn en premiumbil. Her får du med deg mye av teknologien og løsningene vi kjenner fra de større og langt dyrere modellene til BMW.

Konklusjon:

Selve testen på om en slik bil leverer varene er om du plutselig tar deg selv i å smile, mens du kjører. Finner du de rette veistrekningene, gjør du helt klart det i ti-en. BMW leverer rett og slett varene. Ikke overraskende. Kjøreglede er jo selve grunnpillaren deres. Men likevel, en så sterk debut i et nytt segment er imponerende.

Så kan en jo bare spekulere i hvordan bilen hadde vært med bakhjulsdrift. Oioioi ...