Her får Kai bilen «sin» – 23 år senere
– Jeg må jo innrømme at det brer seg en usikkerhet.
Etter en strabasiøs ferd fra Nord-Norge, triller en rød Toyota MR 2 inn på gårdsplassen like utenfor Hønefoss. Kai Hakvåg (45) er tydelig nervøs.
De siste dagene har han tenkt på akkurat denne bilen mer eller mindre hele døgnet. Gjensynet med den første bilen han kjøpte. Riktignok ikke den bilen – men samme modell.
Nå er den ankommet. Ikke hjem til Kai i Vikersund – men hit til en gårdsplass utenfor Hønefoss.
At den blir levert direkte hit, har en ganske god forklaring. Her er nemlig verkstedet til Sven Øderaa Bjørnstad – og han kommer til å få litt av hvert å gjøre framover.
Mye som må gjøres
Bak i varebilen som har trukket hengeren med bilen, står motoren på en Europall. Stemplene her har ikke vært i aksjon på over åtte år. Det er mye jobb, før denne klassikeren igjen kan suse rundt på norske sommerveier.
Heldigvis kjenner Øderaa Bjørnstad disse bilene godt.
– Jeg er ingen bilmekaniker, og tenker at den største tekniske jobben setter jeg bort. Så kan jeg heller bidra med andre ting, som bremser og slikt, sier Kai.
Toyota MR 2: To ting hindrer meg i å kjøpe grombilen – en gang til
Minnene strømmer på
At gjensynsgleden er stor, er åpenbart. Øynene lyser opp. Lange blikk saumfarer hver millimeter. I hodet svirrer tanker om hvordan den skal se ut når alt er ferdig – blandet med minnene fra den gangen han eide en slik. For over 23 år siden.
– Det er litt som når man får servert et glass med hjemmelaget ripssaft. Da kommer de gode minnene strømmende på fra barndommen. Man føler på tilfredshet og lykke. Alle som har hatt Toyota fra 70-, 80- og 90-tallet husker den karakteristiske Toyota-lukten inne i bilen. Selv etter 36 år har denne MR2-en fortsatt et godt snev av denne nydelige duften. Veldig spesielt, sier Kai.
Video: Det ble et uforglemmelig møte med 80-talls-Ferrarien!
Føyer seg inn i rekken
Han er ikke den eneste voksne mannen som kjøper tilbake sin første bil. Akkurat det skjer stadig vekk, et eller annet sted i Norge – og uten i verden, ellers. Det er helst menn, som gjør akkurat dette. Hvorfor det er sånn? Kai gjør et forsøkt på å forklare hva som gjør at akkurat den første bilen har et sånt tak på han:
– Det er vanskelig å svare konkret. Men vi har vel alle hatt en uforklarlig forelskelse i livet. Dette er en av dem. Utseendet er én ting, samtidig som bilen gir en ubeskrivelig magefølelse når man kjører. Dette er som å kjøre en gokart på vanlig vei. Den var uten tvil forut for sin tid da den rullet ut av fabrikken på 1980-tallet.Med midtstilt hekkmotor, manuell girkasse og bakhjulsdrift har den i mine øyne helt spesielle kjøreegenskaper.
Når den aller første euforien over å få se en gammel kjærlighet har lagt seg, begynner også en viss usikkerhet å melde seg. Hvor mye jobb er det egentlig som står igjen? Hva om det dukker opp mye uforutsett? Vil den kunne bli akkurat slik som ønsket?
– Jeg er veldig spent, all den tid bilens motor står på en Europall. Den har ikke hatt fart i stemplene på over åtte år. En god dose usikkerhet er der, men jeg tenker at ingenting er umulig.
Den var verdens raskeste – og kan fortsatt skremme vannet av deg!
Sjansespill
Kai er åpen på at det hele er et sjansespill. Men han lener seg på at bilen har hatt norske eiere siden ny, ingen rust, er godt ivaretatt og har gått størsteparten av livet på nord-norske veier med lite salt.
– Men jeg ville aldri gjort dette om det ikke var for gode kontakter hos en mekaniker som har restaurert MR 2 før. Sven har god peiling på dette. Heldigvis.
De neste ukene skal motoren overhales fullstendig med blant annet bytte av registerreim, vannpumpe, all verdens pakninger, slipe toppen, gå over girkasse, bremsesystem og clutch.
Her stopper superbilen midt på fjellet – selv sauene ser dumt på oss
Må pleie kjærligheten
– Det viktigste nå er å få bilen på hjul med skilter og EU-godkjenning. Alt etterpå blir kosmetiske endringer og forbedringer.
– Hvor mye har du tenkt å gjøre selv?
– Mekanisk har jeg store begrensninger på egen kunnskap. Men fantasi og vilje til å gjennomføre skal det ikke stå på. De neste årene vil det nok bli brukt et ukjent antall egen-timer til oppgradering. Men du verden - man må jo sette av tid til å pleie kjærligheten i alle forhold.
Håpet er å få noen kilometer på veien allerede i sommer. Det går nok fort et par måneder til.
– Jeg har stor tiltro til Sven, så han skal få den tiden som trengs.
Slik gikk det til at Broom-Vegard kjøpte seg en splitter ny "amcar"
Sønnen er gira
Sønnen i huset, Mats (15) er svært interessert og kunnskapsrik på biler. Også han gleder seg stort over nyervervelsen. Fruen i huset har et mer avslappet forhold til det hele.
– Heldigvis. Da får vi gutta ha denne alene.
– Angrer du på at du solgte den første MR 2-en din?
– Jeg har hele tiden tenkt at det ville vært kjekt med en slik i garasjen. Da jeg solgte min i 1998, var jeg et annet sted i livet. Nå har jeg fått muligheten til å gjenskape den delen av ungdomstiden, og det er jeg takknemlig for.
Vi i Broom skal selvsagt følge utviklingen. Følg med!
Broom-Vegard sporet opp sin første bil – 19 år senere
Broom-Vegards første bil var også en Toyota MR 2 - som han krasjet. Hør mer om det i andre episode av BroomPodden:
Video: Her er en annen klassiker fra 80-tallet: