Bilen forsvant sporløst – men etter 16 år ringte telefonen...

Svensk politi gjorde funn i et gammelt verksted.

16 år etter at denne bilen ble borte, dukket den opp i en støvete krok i et gammelt verksted i nabolandet, uten synlige ytre skader. Foto: Lindorff
16 år etter at denne bilen ble borte, dukket den opp i en støvete krok i et gammelt verksted i nabolandet, uten synlige ytre skader. Foto: Lindorff

Før alle biler fikk startsperre var biltyverier et stort problem i Norge. Med startsperren sank antallet stjålne biler år for år kraftig, og fra drøyt 16.000 biltyverier i år 2000, er antallet nå nede i underkant av 3.000 hvert år.

Problemet er fortsatt stort, ikke minst fordi det som nå stjeles ofte er dyre og eksklusive biler, i rene bestillingstyverier. Ikke sjelden skjer dette ved at kriminelle lånefinansierer kjøp av biler i Norge, og deretter selger dem videre ulovlig.

Lånefinansierte biler fraktes mange ganger ut av landet for å selges, ofte til Øst-Europa. Andre ganger kan det rett og slett bare være for å bruke dem, uten å ha noen planer om å betale avdragene.

Mange kommer aldri til rette, men selv om det kan gå lang tid, er det alltid en mulighet for å finne igjen slike biler. Det viser dette eksempelet fra en sak Lindorff fikk løst sist høst, med en bil som ble borte for hele 16 år siden.

Derfor stjeles det nesten ingen biler lenger

Sporløst borte

– I 2004 ble vi kontaktet av en bank etter at eieren av en Subaru Impreza WRC ikke gjorde opp billånet sitt som avtalt. Dette var tilsvarende modell som den bilen Petter Solberg vant rally-VM med i 2003, og det ble antatt av bilen var forsvunnet til utlandet.

– Det viste seg å være svært vanskelig å sikre oppgjør eller få tak i bilen. Skyldneren oppholdt seg i utlandet, og manglet andre verdier, så det var ingen ting å hente. Det ble gjort nye undersøkelser i saken med jevne mellomrom, men både eier og bil var sporløst borte, forteller Thor Ivar Østbye Bergmann i Lindorff til Broom.

Litt rotete, men ellers intakt. Foto: Lindorff
Litt rotete, men ellers intakt. Foto: Lindorff

Nedstøvet i en krok

– Siden har årene gått og salgsverdien på bilen har sunket. Vi har rett og slett ikke visst hvor den var, helt frem til høsten i fjor.

– Hva skjedde?

– Jo, svensk politi fikk en bekymringsmelding om en eldre verkstedeier i en liten bygd, og rykket ut. I en krok på verkstedet sto det en Subaru Impreza, parkert og nedstøvet. Bilen var uten registreringsnummer, men understellsnummeret ga treff i Lindorffs database, og dermed var saken løst.

Disse bilmerkene stjeles oftest

145 milliarder

– Hva slags tilstand var bilen i?

– Den viste seg å være i god stand, og uten større skader. Den var bare kjørt 56.000 kilometer, men har defekt motor som må repareres. I bilen ble det funnet en ølboks som gikk ut på dato i 2014, så det er tydelig at den har stått bortgjemt lenge. Nå blir den klargjort for salg, sier Bergmann.

Han bekrefter at denne typen kriminalitet er et stort problem.

– Det er ikke uvanlig at kriminelle lånefinansierer kjøp av biler i Norge og selger disse videre ulovlig til utlandet. Dette koster både banker og stat store beløp. For bankene handler det om misligholdte lån, for staten er det snakk om at store beløp blir unndratt fra beskatning.

Det er anslått at økonomisk kriminalitet totalt koster samfunnet 145 milliarder årlig.

– Ikke uvanlig at kriminelle lånefinansierer kjøp av biler i Norge, bekrefter Thor Ivar Østbye Bergmann i Lindorff. Foto: Katrine Lunke
– Ikke uvanlig at kriminelle lånefinansierer kjøp av biler i Norge, bekrefter Thor Ivar Østbye Bergmann i Lindorff. Foto: Katrine Lunke

Multikriminalitet

– Hvordan får kriminelle lånefinansiert bilkjøp, lånesøknader blir vel kredittvurdert?

– Ja, de fleste sjekker grundig, men det er selvsagt ulike vurderinger av kredittrisiko mellom ulike banker. Men ikke alt er like lett å gardere seg mot. Falske lønnsslipper eller andre forfalskninger er et velkjent problem, og identitetstyveri er et annet. Vi ser også en god del sunne grønne selskaper som blir kjøpt opp eller overtatt, og der selskapet belånes før man forsvinner med for eksempel biler eller andre formuesgoder.

– Kriminelle bedriver ofte multikriminalitet, og har behov for biler. Vi har de senere årene sett at det er en generelt økt interesse for ulike former for bilfinansiering hos kriminelle, som kanskje har opplevd at andre jaktmarker er blitt for vanskelige eller borte, sier Bergmann, som er leder av en egen utrederavdeling med 21 ansatte i Lindorff.

Derfor stjeles elbiler mye sjeldnere enn andre biler

345 biler i 2019

– Denne avdelingen har et team bestående av sju utredere som jobber med lånebedragerisaker – IVG (Investigation Unit).

Hvert år sikrer avdelingens 21 utredere rundt 3.000 objekter til en samlet verdi av 600 millioner kroner. Mange av disse sakene gjelder biler.

Syv årsverk i avdelingen er avsatt til de tyngste sakene; svindel og ekstra tunge inkassosaker. I 2019 ble 345 biler sikret av denne gruppen, og samlet verdi var 127 millioner kroner.

Flest biler i Norge

– Det vi jobber med, handler om leasing og billån der en bank har rettmessig pant. Dette er saker som er krevende å utrede, og som sjelden blir prioritert av politiet – selv om det kan være snakk om store verdier. Rene bilbrukstyverier er politiets og forsikringsselskapers arbeidsområde, sier han til Broom.

– Flest biler sikres ennå i Norge, men andelen biler som hentes i utlandet har økt hvert år. I 2019 sikret teamet flest biler i Polen, og deretter følger Bulgaria, Sverige og Romania, sier Bergmann til slutt.

Her blir millionbilen stjålet - dukket opp igjen i Sverige

Video: Mange elbileiere er ikke fornøyd med bilen sin