Her er bilene vi drømmer om å finne under juletreet i år
Noen har mer hårete ønsker enn andre.
I dag er det den store dagen. Selveste julaften. Man kan snakke til man blir grønn i ansiktet om hvor viktig det er med god mat og godt drikke – men det store høydepunktet vil jo alltid være gavene.
Broom-redaksjonen består av Mats, Benny, Vegard og Knut. I år har vi snakket om hvilke gaver vi aller helst ville hatt "under" juletreet i år. Og da havner vi jo fort i kategorien bil.
Siden vi tenkte at det må være noen parametre på plass for å velge noe, så gjorde vi det enkelt: Det må være en nybil som ble introdusert på markedet i 2020, slik at den faktisk er klar for levering på julaften.
I ett bilår som har gitt oss en god bunke med spennende nyheter, gjorde ikke det jobben så veldig mye enklere.
Men etter mye prat rundt bordet (med munnbind og god avstand!), endte vi opp med følgende biler:
Vegard: Porsche 911 Turbo S
Porsche har alltid vært spesielt for meg – og da særlig 911. Da jeg vokste opp på 80-tallet var 911 Turbo, med den digre hekkspoileren, min drømmebil. Den hadde større appell enn de andre typiske "poster-bilene", som Ferrari og Lamborghini.
For fire år siden kjøpte jeg en brukt 911 (997, Carrera 4), som ble realiseringen av en bildrøm.
Men nå kan jeg tenke større enn som så. Her er det ikke noe budsjett – en gave er det jo noen andre som betaler. Da passer det veldig godt at Porsche i år har lansert sitt nyeste råskinn 911 Turbo S. Startprisen på ca 3 millioner kroner, får den må kjøpe den bekymre seg for ...
Dette var bilen drømmedama skulle hatt
Med sine 650 hk, er den nå blitt så rask, at det begynner å bli vanskelig å forestille seg at det kan bli mer brutalt. 0-100 km/t tar 2,7 sekunder. På papiret. Uavhengige målinger tilsier at bilen er enda raskere.
Samtidig fungerer den ypperlig som GT-bil på langtur, det er bra med bagasjeplass, fire seter, firehjulsdrift og firehjulsstyring. Det siste er smart både når du kjører aktivt – og når du skal manøvrere deg gjennom trange parkeringshus.
Den føler seg like hjemme der, som på bane, motorvei, småvei og vintervei. Det er bilen som gjør alt, rett og slett.
Så med fare for å høres ut som det er hakk i plata: Kjære, kjære, julenissen: Can you hear me? Jeg ønsker meg såå en 911 Turbo S til jul i år. Igjen.
Hele testen min av 911 Turbo S kan du lese her
Knut: Bentley Bentayga PHEV
Velge én eneste bil? Her snakker vi et spørsmål som har utrolig mange svar. Og var jeg ikke akkurat nå midt i juleinnspurten med Broomjobbing, skulle jeg sannelig brukt litt tid på det også. Nei, forresten: MYE tid.
For hva skal jeg egentlig legge vekt på? Morsomst å kjøre? Lekreste design? Mest familievennlig? Beste bil å kjøre til hytta med? Eller noe helt annet?
Som du skjønner: Her er det ikke vanskelig å rote seg bort. Så jeg velger i stedet en annen vei inn: Hvilken bil tror jeg at jeg hadde blitt aller mest overrasket over og glad for å finne under juletreet i år (vi snakker altså juletre av størrelsen vi nordmenn sender til Trafalgar Square i London, hvert år).
Og for meg er det - trommevirvel - Bentley Bentayga!
Fordi:
- Den viser hva petimeter-tyskere kan få til når de tar over en skakkjørt, engelsk bilprodusent.
- Den er fantastisk å kjøre.
- Den har et av bilverdenens lekreste interiører.
- Den er stor som et hus. Og har plass til hele familien.
- Og den er spekket med lekre detaljer. Inni og utenpå.
Da får det våge seg at kona nok vil tenke at den er litt "mye", når vi parkerer utenfor Kiwi-butikken på Venabygdsfjellet. Og at eventuelle MDG-naboer vil svarteliste oss én gang for alle. Det vil det være verdt!
Og hvis julenissen er mottagelig for ett ønske til, måtte det være at vi snart får lov til å reise til Bentleys hjemland, England igjen. Jeg savner å kjøre bil på den andre siden av veien, jeg savner fotballkamper (veldig gjerne i Championship), være på konsert, gå på puben, bo på et bittelite småby-hotell, betale med pund, høre engelsk rundt meg hele tiden. Og så videre, og så videre.
Hører du, Mr. Claus? Og jeg har vært snill, i hele år!
Her kan du lese testen: Koster 3 millioner – er verdt hver krone
Mats: Mercedes-AMG A45 S
For et vanskelig spørsmål å svare på. Det har jo dukket opp alt for mange godbiter i år.
Min første tanke er egentlig samme bil som Vegard, altså nye Porsche 911 Turbo S. Hvis man skal tøye strikken ennå lenger, er nye McLaren 765 LT også et kunstverk jeg har drømt mye om.
Men gitt at bilen kan bli min allerede i kveld, og at snøen for lengst har inntatt den norske fjellheimen, velger jeg nye Mercedes-AMG A45 S.
Det er enkelt og greit en av de morsomste bilene jeg har testet i år. Og ikke minst er det en fullstendig komplett bil. Den har akkurat nok plass for mitt bruk. Dessuten er den råtøff å se på, både utenpå og inni.
Jeg digger kjøreegenskapene og lekenheten du får med relativt kort akselavstand, firehjulsdrift og et galehus av krefter. Motoren AMG har bygget her er et lite mesterverk i seg selv. Med 421 hk og 500 Nm, fordelt på rundt 1.500 kg, kan du danse hele veien opp til Hemsedal.
A45 S er rett og slett noe av det nærmeste du kommer en rallybil med hvite skilter.
PS nissefar: Jeg minner om at dette er det klart billigste juleønske blant oss gutta i Broom. Startprisen er bare 850.000 kroner, mot Vegard og Knuts tre millioner! Også et bittelite ønske til: Jeg skulle gjerne hatt et nytt eksosanlegg til bilen, som buldrer og smeller mer enn originalen. Da slipper jeg også å handle inn dyrt fyrverkeri til nyttårsaften. Vinn-vinn, der altså!
Her kan du lese vinter-testen av nye A45 S
Benny: Cyan P1800
Cyan Racing har lagd en moderne tolkning av Volvos ikoniske sportsbil, P 1800 fra 60-tallet. Men i denne retro-tolkningen er det lagt mye mer vekt på prestasjoner og ytelser i forhold til originalen – som strengt tatt bygde på litt trauste Volvo Amazon.
Men som navnet Cyan Racing sladrer om: Her er det racing-egenskaper som gjelder. Les mer om bilen her:
De som kjenner meg har nok fått med seg at jeg har en liten forkjærlighet for gammel, klassisk Volvo.
Da konseptet til Cyan Racing ble vist i høst falt jeg pladask, selv om jeg i utgangspunktet ikke er så veldig glad i retro-konsepter. Men dette var på mange måter så annerledes, kompromissløst og "back to basic", at det traff en eller annen nostalgisk nerve hos meg. Den står og dirrer fortsatt ...
Mye effekt – lite vekt
Det at man velger å lage bilen så hardcore manuell og analog som de gjør tiltaler meg også. Her er det ratt, motor og fire hjul som gjelder. Du kan bare glemme servostyring, ABS-bremser, bremsekraftforsterker, ESP og andre assistent-systemer.
Man falt heller ikke for å hive seg på elektrifiseringsbølgen. P1800 har stempler, kamaksel og topplokk med store ventiler. Effekten er det heller ikke noe å si på. 420 hestekrefter, manuelt gir, bakhjulsdrift og lett bil (990 kilo) – må jo bare bli moro.
Dessuten synes jeg man har lyktes godt med å gi vogna en smakfull innpakking. Både utenpå, innvendig, under og i motorrommet.
Ikke mest praktisk
Jeg håper virkelig å få prøvekjørt en slik bil på ett eller annet tidspunkt. Det er ikke så ofte det skjer, beskjeden som jeg er, men akkurat her er jeg villig til å både rope høyt og bruke spisse albuer for å få viljen min.
Den beste og smarteste bilen til hverdagsbruk, er det nok imidlertid ikke. Jeg vil tro den oppleves som litt tungkjørt i kø og bykjøring. Det er kanskje heller ikke den ideelle bilen å dra til fjells i 20 centimeter kram nysnø med.
Jeg antar at plassen og støynivå også ligger litt utenfor komfort-sonen. Det er jo rett og slett en racerbil.
Det som kommer til å gjøre at dette blir med drømmen – i alle fall før jeg får en telefon fra Norsk Tipping på Hamar – er prisen. Rundt 4 millioner kroner koster den. Jeg har jo vært ganske snill i året som har gått, så kanskje julenissen kommer med én?
Dette er en av årets mest omdiskuterte biler: