Vakker bil som imponerer – og skuffer
Vi har dypdykket ned i Volvoen som ikke er en Volvo. Les testen og se video:
– Jøss! Det var en skikkelig stilig Volvo!
Det er den kommentaren jeg får oftest i testperioden min med Polestar 1.
Jeg skjønner godt hvorfor folk reagerer slik når de ser bilen. For ved første øyekast, ser det virkelig ut som en helt ny og påkostet Volvo.
På èn måte er det også sant. Joda, Polestar er et eget merke. Men eieren er nettopp Volvo og Volvos kinesiske eier: Geely.
Slektskapet er ikke til å ta feil av. Dette oser svensk design og eleganse, lang vei, selv om bilen produseres i Kina.
1 er som navnet hinter om, første modell ut fra Polestar. Den var alltid ment å være et flaggskip. En måte å sette seg selv skikkelig på kartet.
Flaggskip
Det klarer de med kombinasjonen av uvanlig lekre linjer og avansert teknologi. Sistnevnte i form av en hybrid drivlinje, som byr på markedets lengste elektriske rekkevidde: 110 kilometer! Det er tallet basert på den nye og strengere målemetoden WLTP.
Men forsvarer den prislappen? Hvis du ikke vet den, bør du kanskje stålsette deg litt. For her snakker vi høye tall. Testbilen deiser inn til 1,8 millioner kroner, mens startprisen er 1,6 millioner kroner.
Vi har tatt den med på skikkelig rundtur, for å se om produktet lever opp til den stive prislappen.
Langtur
Turen starter i Oslo. Så er planen å ta for seg noe av det høst-Norge har å by på av flott natur og morsomme veier. Turen går vestover, forbi Hemsedal – innom Lærdal og Aurlandsfjellet og videre innover i Sogn, før returen til hovedstaden.
Etter mange timer på alt fra svingete fjellveier, lange fjelloverganger og flotte motorveier, håper vi det blir mulig å konkludere.
Dette bilmerket har du neppe hørt om
– Sportsbil i pendress
Men først litt mer om bilen. Jeg var selv til stede under den aller første avdukingen i Shanghai i Kina tilbake i 2017.
Det var en spesiell begivenhet – og selv om førsteinntrykket var godt, gjorde jeg allerede den gangen følgende betraktning:
– Det første er at dette er en utrolig elegant og lekker bil. På den andre siden er jeg også bitte-litt skuffet over at bilen har så mye Volvo i seg. Jeg hadde vel strengt tatt håpet på noen flere og litt større forskjeller.
Men når jeg får se bilen på norske veier for første gang – særlig med den matt hvite lakken og de sorte felgene som testbilen har – er jeg ikke så nøye med Volvo-koblingen. For denne bilen ser bare så fordømt bra ut på veien!
Den er til og med mer elegant enn dressene til merkets tyske toppsjef, som også er bildesigner: Thomas Ingenlath. Og akkurat det sier ikke så rent lite ...
Les mer om vårt møte med Polestar 1 i Shanghai her
Fire motorer!
Som nevnt er det en ladbar hybrid. Men det er ikke bare en elmotor og en bensinmotor. Neida, her er det tre elmotorer, i tillegg til en bensinmotor. Kraftpakke er vel ordet som dukker opp fremst i pannebrasken når dette skal oppsummeres.
Bak er det to elmotorer, èn på hvert hjul. Disse er hver på 116 hk/246 Nm. Foran sitter bensinmotoren – og en elmotor til. Den tredje elmotoren fungerer i praksis som en generator og startmotor.
Bensinmotoren kjenner vi fra flere Volvo-modeller: 4 sylindret 2-liter på 309 hk / 435 Nm dreiemoment.
Totalt sitter man igjen med svært så hyggelige 600 hk og fullstendig bisarre 1.000 Nm! Det er sånne tall som får bilentusiaster til å verke etter å kjøre ...
Tungvekter
Men det er ikke bare motoren og designet som merker seg ut. Polestar har valgt utstrakt bruk av karbonforsterket plast, for å gjøre bilen så vridningsstabil og lett som mulig.
Det trengs, for den har en skikkelig overvektig "blindpassasjer" med seg på tur: Batteriet. Det er på 34 kWt – og veier 350 kg. Dermed spretter totalvekten på den drøyt 4,5 meter lange bilen opp i solide 2,345 kg.
På vei opp på Hemsedalsfjellet står løvskogen og lyser i gyllen høstdrakt, og matcher de gullfargede sikkerhetsselene og bremsekaliperene.
De lange strekkene og slake svingene er som skapt for denne bilen. Her får vi smake på kreftene bilen har å by på. Forbikjøringene går så effektivt og udramatisk at det nesten er litt kjedelig.
Rå ut av svingene
Mer moro er det å kjenne på kreftene i svingene. Eller rettere sagt ut av svingene. Her er Polestar helt rå! De to elmotorene bak vet akkurat hvilke dekk som trenger og kan utnytte kreftene – og det voldsomme dreiemomentet gjør at vi virkelig skyter fart i det veien retter seg ut. Her kan jeg garantere godfølelse, for alle som liker aktiv kjøring.
Like morsom er den imidlertid ikke inn i svingen. Da merkes vekten godt. Til tross for et imponerende understell og Öhlins-demperne som er satt opp på det mest sporty, blir det for mye masse å flytte på. Riktignok er den godt balansert. Men sportsbil-følelsen mangler her.
I tillegg er ikke girkassen helt med på notene. Velger du å gire selv, og prøver å holde et gir en stund, overstyrer automaten plutselig hele showet. Hvis du er midt i en s-kombinasjon kan det være fryktelig irriterende. Lar du automaten styre alt, blir det heller ikke helt greie på det.
Det er en grunn til at Volvoen koster over én million
Fortjener en Europa-turné
De nydelige, svingete og smale fjellveiene opp og ned av Aurlandsfjellet blir derfor ikke fullt så engasjerende som forventet. Bilen er rett og slett ikke leken nok til det. Noe slipp på bakhjulene og sleng på rumpa blir det heller ikke, for de biter seg så godt fast.
Ikke kommer det engasjerende lydbildet som følger med de fleste tyske sportsbilene med over 500 hk, heller.
Men når veiene åpner seg litt igjen og svingene blir slakere, da kommer Polestar 1 til sin rett. Det er nemlig en ganske så episk GT-bil. En moderne Gran Tourer.
To personer (glem baksetet, det er provisorisk - og bør kun brukes til bagasje) kan dra på reise gjennom Europa både med lavt forbruk og med høy komfort, i denne bilen.
Den vil passe inn over alt. Utenfor et luksushotell i Monaco, på et fjellpass i Alpene, langs tyske Autobahn og i en liten landsby langs kysten i Italia. Utsikten blir alltid bedre når du har en Polestar 1 i nærheten.
Akkurat det får vi også bekreftet på Aurlandsfjellet. Sol fra blå høsthimmel, dramatiske fjelltopper i horisonten og bare fjellknauser rundt oss – alt ser ut som de er spesialbestilt for å framheve linjene i Polestar 1.
Shanghai: Her debuterer et helt nytt bilmerke
Utdatert
Etter mye aktiv kjøring, det på tide å slappe av litt. Sola er på vei ned, skumringen kommer sigende – og det merkes at det har blitt mange timer på veien.
Coupeen er behagelig i mørket. Ikke for mye glorete stemningsbelysning, kanskje til og med litt for lite?
Innvendig er forøvrig det meste likt det du finner i Volvo. Inkludert infotainmentsystemet. Det er ikke ille – men nå som vi har sett det nye, som står i Polestar 2, kjennes dette likevel utdatert. Her har det nemlig skjedd mye på kort tid!
Når du er sliten kommer også de nydelige setene (takk, Volvo!) til sin rett. De gir en utsøkt komfort. Akkurat på det området klarer vi ikke på stående fot å komme på noen som er bedre.
Et viktig moment er dessuten stillheten. Den er bemerkelsesverdig. Ikke minst når du velger el-modus – og bare "svever" avgårde.
Fram med jekken!
Nå er det også greit å få stilt inn demperne på sitt mykeste. Bare så synd at det krever mye innsats!
De er nemlig manuelt justerbare. Foran har du lett tilgang – bare du åpner panseret. Men bak må bilen jekkes opp. Det er en del styr.
Når du har kommet så langt, har du 22 (!) nivåer!
I en hard core sportsbil, hadde alt dette vært en kul gimmick. I en GT-bil er det fortsatt kult, men i tillegg ikke så rent lite irriterende.
Med mindre du rett og slett bare bestemmer deg for at banekjøring, og nådeløs pisking gjennom s-kombinasjoner opp en fjellheim på Vestlandet, ikke er det bilen er best på. Da kan du nemlig justere ned stivheten på demperne, og la dem bli der. Akkurat det tipper vi veldig mange vil gjøre.
Kanskje kommer din neste bil fra Kina...
I et eget segment
Siden det kun skal produsere 1.500 eksemplarer, vil du være i et eksklusivt selskap som Polestar 1-eier. Mye tyder på at dette blir et samlerobjekt. Og det forsvarer kanskje noe av prisen.
Prismessig kan den forøvrig sammenlignes med større modeller som BMW M850i xDrive og Mercedes S-klasse 560 Coupe. Men ingen av disse er ladbare.
Med tanke på størrelse og ytelser er det naturlig å sammenligne med biler som BMW M4 og Audi RS 5. Men de tyske er betydelig billigere og mer sportslige. Men ingen av disse er ladbare, heller.
Med andre ord. Det er vanskelig å finne en direkte konkurrent til Polestar 1. Kanskje noe annet sært, som nye Honda NSX. Men det er jo en bil vi knapt får se på norske veier.
Slik gjør Volvo hverdagen mye enklere for bileierne
Konklusjonen ...
Når turen, og hele testperioden er over, kommer vi tilbake til sitatet øverst i artikkelen: – Jøss! Det var en skikkelig stilig Volvo!
Hvis du blir litt, eller kanskje til og med veldig irritert over å høre det. Eller må telle til 10 når naboen din sier: "Det er jo en sånn vi har, bare at din har to dører", så bør du styre unna.
Synes du imidlertid det er greit, kan dette være bilen for deg. Da er du mest sannsynlig også en Volvo-entusiast. Du vil gjerne fortelle om likheten med 60-tallsikonet Volvo P1800, bilen som ble brukt i TV-serien Helgenen. Du vil opplyse om satsingen på elektrifisering – og hvor fortreffelig det er å kjøre rundt i en bil som nesten aldri trenger bensin. Og du koser deg med tanken på at bilen din er like elegant som en Aston Martin, men koster 1-2 millioner kroner mindre ...
Polestar 1
Motor: El + bensin Effekt: 600 hk / 1.000 Nm 0-100 km/t: 4,2 sek. Toppfart: 250 km/t Forbruk: 0,08 l/mil Elektrisk rekkevidde: 110 km Bagasjerom: 122 liter Lengde x bredde x høyde: 458 x 202 x 132 cm Vekt: 2.345 kg. Pris: Fra 1,6 millioner kroner Pris testbil: 1,8 millioner kroner
Bekreftet: Neste år kommer denne elektriske luksus-SUVen til Norge
Video: Se vår video-test av Polestar 2 under: