Volvo laget ett eneste eksemplar – så ble den ødelagt

Dette er modellen som kunne endret Volvo. For alltid.

Volvo P172 het den og var elegant og vakker. Dessverre ble det aldri med noe mer enn en leiremodell.
Volvo P172 het den og var elegant og vakker. Dessverre ble det aldri med noe mer enn en leiremodell.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Grand Turisimo – kjenn på ordet. Er det ikke en herlig modellbetegnelse? Det smaker av lange, hurtige bilturer nedover kontinentet. Med assosiasjoner av luksus, høye ytelser og prestisje – kanskje med en vakker kvinne i passasjersetet og det mest nødvendige for en hyggelig weekendtur i bagasjerommet.

Det var akkurat disse behovene Volvos legendariske sjefdesigner Jan Wilsgaard så for seg da han startet på prosjekt P172 i 1965. Inspirasjonen hadde han fått etter en nylig gjennomført USA-tur. Hvor han blant annet hadde sett Fords suksess med den gang helt nye Mustang. En av bilhistoriens største oppturer.

Volvo hadde jo på sett og vis en bil som allerede oppfulgte Grand Turisimo-kravene, med P1800. Den solgte så bra som man kunne forvente av en slik bilmodell. Den gangen fortsatt ganske ny.

Skulle bli større

Men Wilsgaards jobb var ikke å hvile på laurbærene. Hans jobb var å ta fram etterfølgeren. Som burde være klar i 1969. Da var nemlig P1800 åtte år og da ville neppe være mye mer å tyne ut av den. Det var i alle fall det man trodde, og det som var utgangspunktet.

Mange av P1800-kundene klaget på at baksetet var for trangt. Bilen ble kalt for 2 + 2, men baksetet var i praksis en vits. Selv for unger.

Man besluttet at den nye P172 skulle være større, med to separate bakseteplasser som kunne brukes av voksne.

Teknisk var tanken at den skulle bygge på samme plattform som Volvos kommende storbil 164, men at akselavstanden skulle økes med ytterligere 10 centimeter, fra 260 til 270 centimeter.

Hans lever ut drømmen – samler på Volvoer

Dette er leiremodellen av Volvo P172 før den ble lakkert. Her med doble frontlykter. Volvo prøvde seg også fram med rektangulære lykter og en annen grill.
Dette er leiremodellen av Volvo P172 før den ble lakkert. Her med doble frontlykter. Volvo prøvde seg også fram med rektangulære lykter og en annen grill.

Toppfart på 200 km/t

Det var også meningen at de skulle bruke samme motor. En 3-liters rekkesekser, men P172 skulle få høyere effekt. 160 hestekrefter mot 130 hestekrefter i 164. Man funderte på å bruke et oppsett med tre SU-forgassere. Noe som neppe hadde vært en veldig god ide med tanke på driftssikkerhet. Man slet allerede med å få synkronisert disse skikkelig på Volvos firesylindrede Sport-motorer som hadde to slike forgassere. Tre hadde neppe gjort saken enklere...

De landet derfor på at elektronisk bensininnsprøyting nok var en bedre idé. Planen var at den elegante coupeen skulle klare 0-100 km/t på 8 sekunder og at toppfarten skulle være 200 km/t. Dette var å legge lista høyt midt på 60-tallet. En vanlig VW Boble hadde den gang 34 hestekrefter og brukte halve formiddagen på å nå 100 km/t...

Som nevnt var det Wilsgaard som skulle være ansvarlig for designet. En svært allsidig og dyktig designer som sto bak alt fra Volvo Amazon, til Volvo 850. Unntaket var bilen han nå skulle erstatte, P1800. Den var det italienske Fura som sto bak. Senere viste det seg at det var svenske Pelle Pettersson, som riktignok jobbet hos Fura på den tiden.

Derfor er Volvoene stablet oppå hverandre

Her sees de slanke og elegante linjene godt. Legg også merke til de tynne takstolpene.
Her sees de slanke og elegante linjene godt. Legg også merke til de tynne takstolpene.

Volvos flotteste noensinne?

Volvo kjøpte inn en fransk Facel-Vega HK II, en av datidens lekreste GT-vogner. Wilsgaard hentet både ideer og linjer fra denne, om enn i mer moderne og minimalistisk form.

P172 ble lang, lav, bred og elegant. Med bare to dører, tynne takstolper og smale, liggende baklykter. Fronten fantes i flere alternative utgaver, slik det alltid gjør på skissestadiet. Det ble laget forslag med doble, runde frontlykter og forslag som delte grillen i to, slik som på Amazon. Også hel grill, slik som på 140-serien, som var rett rundt hjørnet da.

Bilen byr på et fantastisk elegant design med få og enkle linjer. Proporsjonene var harmoniske og kraftfulle. De ga uten tvil gir assosiasjoner til nettopp lengre turer i høy hastighet og luksus. Mange påstår at dette er den aller flotteste bilen som noensinne har blitt tatt fram av Volvo. Den påstanden går det an å forstå.

Bilen skulle også være lettere enn den kommende 164. Man funderte en tid på å bruke aluminium i deler av konstruksjonen, men endte på at vanlig stål nok var det beste. I alle fall det enkleste og billigste.

Prosjekt 172 var høyt prioritert og ble utviklet fort. Allerede høsten 1966 var en fullskala modell helt klar, mens et par andre mindre leiremodeller i alternativt design var forkastet.

Den mørkeblå P172 med vakre Rostyle-felger vakte berettiget oppsikt, lang, vakker og elegant som den var. Det selv om den var bare et tomt skall, uten motor, drivlinje og interiør. Ja, den rullet ikke en gang på egne hjul.

LES MER: 5.000 nordmenn på liste for Volvos første elbil

Skjebnedagen for P172. Volvo ansatte avgjør bilens framtid. Foran med lys frakk ser vi Volvo-direktør Gunnar Engellau i samtale med sin svigersønn, og etterfølger, Pehr G. Gyllenhammer.
Skjebnedagen for P172. Volvo ansatte avgjør bilens framtid. Foran med lys frakk ser vi Volvo-direktør Gunnar Engellau i samtale med sin svigersønn, og etterfølger, Pehr G. Gyllenhammer.

10.000 biler i året

Bilen skulle ha manuelt gir som standard, for å understreke det sporty imaget. Men automatgir skulle selvfølgelig også være tilgjengelig. Det var særlig viktig med tanke på det store USA-markedet. Samtidig skulle P172 også klargjøres for høyrestyring, slik at man fikk med store markeder som Storbritannia, Australia og Japan. Det ble også vektlagt at det skulle være enkelt å ta fram en cabriolet-utgave senere, uten at det krevde for mye ombygging. Det var med andre ord liten tvil om at Volvo ville satse bredt med denne bilen.

P172 skulle bygges hjemme i Sverige. Man planla for en produksjon på 10.000 biler i året og at første generasjon av bilen skulle bygges i 50.000 eksemplarer. Produksjonsstart var satt til høsten 1969. Bilen ville da kommet som 1970-modell.

Prisen i USA skulle ligge på rundt 6.000 dollar. Hvilket, når utviklingen startet, ikke var urimelig med tanke på ytelser og størrelse.

Alt det positive til tross; hele prosjektet fikk en brå og plutselig død våren i 1967.

Ledelsen fikk kalde føtter. Investeringskostnadene ville utvilsomt bli store og sjefene kjente seg heller ikke trygge på at framtiden for en slik sportsbil var gode nok til at de burde satse på P172.

Nå er det slutt – denne Volvoen får du ikke kjøpe lenger

Isteden for P172 valgte man på bygge en stasjonsvognutgave av P1800, som ble kalt ES. Bilen som ble bygget i 8.077 eksemplarer i 1973 og 1974. I dag en ettertraktet samler-bil.
Isteden for P172 valgte man på bygge en stasjonsvognutgave av P1800, som ble kalt ES. Bilen som ble bygget i 8.077 eksemplarer i 1973 og 1974. I dag en ettertraktet samler-bil.

Bygde om P1800 i stedet

Fra de amerikanske forhandlerne fikk de tilbakemeldinger om at markedet var i endring. Bilene ble billigere. Man var redd den nye Volvoen var for dyr. Man fikk Ford Mustang med V8-motor, langt billigere enn de 6.000 dollarene som denne skulle koste.

For å gjøre en lang historie kort: Bilen ble destruert, ikke så mye som en vingemutter er igjen av det som kanskje er Volvos vakreste bil noensinne.

Selvfølgelig er det vanlig for alle bilprodusenter at ulike prototyper og konsepter havner i søpla. Det er vel mer reglen enn unntaket. Men vi klarer ikke helt å la være å undre oss her. Burde P172 fått en sjanse? En flott bil med så elegante, moderne og tidløse linjer. Ville de klart å selge den utover på 70-tallet?

Svaret på det får vi aldri. Vi får heller stole på at Volvo tok en riktig avgjørelse.

Det vi vet at i stedet skjedde, var at de endret bakparten til sin eksisterende GT-vogn, P1800. Som de to siste årene, 1972 -73, ble til P1800 ES, en slags todørs stasjonsvogn. Den er i alle fall både en klassiker og et designikon.

Send SMS med Volvo19 til 2205 og få bladet rett i postkassen.
Send SMS med Volvo19 til 2205 og få bladet rett i postkassen.

Mens P172 er Volvos elegante sportsvogn som aldri fikk rulle på egne hjul – og som det ikke er så mye som en smule igjen av. Synd, men sant.

Nå får du denne Volvoen fra 30.000 kroner

Vil du lese mer om klassisk Volvo?

Da bør du bestille vårt magasin VolvoKlassiker! Det byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa.

Bestill via SMS

Du sender VOLVO19 til 2205. Det koster 99 kroner,+ 15 kroner i porto og belastes telefonregningen. Du får du det rett hjem i postkassen i løpet av noen dager.

Les også: På denne Volvoen er alt er nytt – bare ikke navnet

Video: Få med deg Volvo-historien her: