For 50 år siden gjorde Volvo noe veldig smart
Snobbe-bilen har jubileum, og prisene øker.
1968 var på mange måter et urolig år. Det var ungdomsopprør og hippiegrenerasjonen protesterte mot Vietnamkrigen, Nord Kora raslet med sablene, Martin Luther King jr. ble skutt og drept, men det er også året daværende Kronprins Harald gifttet seg med Sonja Haraldsen, og året Beatles og Rolling Stones herjer hitlistene og hvor Manchester United vinner den europeiske cup-finalen.
På Volvos fabrikk rett utenfor Göteborg var det imidlertid fokus på noe helt annet. Der holdt de på med å legge siste hånd på det som skulle bli deres nye og store luksusbil, 164.
Gammel tanke
Tanken om en større og mer luksuriøs bil hadde de gått med lenge. Helt siden den sterkt aldrende og sekssylindrede 800-serien ble nedlagt i 1958 – godt på overtid.
Men tradisjonen med en luksuriøs storbil ville Volvo gjerne holde liv i. Av to årsaker. Det var godt for imaget og ikke minst viktig for det amerikanske markedet.
Prototyper med internkoden P358 dukket opp i to versjoner. En VIP-limousin og en litt enklere taxi-versjon. Man tenkte V8 bensinmotor, men ga også åpning for sekssylindrede motorer.
Men prosjektet strandet. Man var redd for høye utviklingskostnader og Volvo jobbet også med Amazonens etterfølger, 140-serien. Men P358 prosjektet ble ikke glemt helt ...
Volvo Amazon: Denne la grunnlaget for Volvos suksess
Jaguar-look
Da Volvo 140-serien ble lansert i 1967, åpnet det seg en ny og billigere mulighet for Volvo. De gjorde det enkelt for seg selv og tok en liten "short-cut". De forlenget 140-serien med 10 centimeter mellom frontrute og foraksel, de tok den firesylindrede motoren fra 140-serien og skjøtte på den med to sylindere til. Fra arkivet fant de fram fronten fra P358, finpusset litt på denne, puttet på noe mer krom og oppgraderte interiøret – og voila – Volvo hadde atter en stor sekssylindret modell å tilby sine kunder.
Fronten med den massive grillen ga assosiasjoner til Jaguar XJ. Motoren med rekkesekser på 3 liter og to forgassere, og bensininnsprøyting (fra 1972) ga krefter nok.
Innvendig ble også bilen oppgradert i forhold til 140-serien. Den fikk girkassse fra tyske ZF, med kortere girspak enn "halvannen-meteren" i 140-serien. Bilen hadde også treimitasjon på dashbordet og andre innvendige trekk, men de første årsmodellene var ikke akkurat noen orgie i utstyr. Volvo oppgraderte ganske fort og mye underveis, med både skinninteriør, tåkelykter, nakkestøtter, klokke og servostyring, for å nevne noe.
For Marianne (24) er det kun Volvo som gjelder
BMW og Mercedes
Dette sammen med et stort 164-emblem på bakplaten og noen ekstra kormlister, ga det lille ekstra. Hadde man en Volvo 164 parkert på gårdsplassen betydde det en god dose status i nabolaget.
Bilen var ment som en direkte konkurrent til biler som Mercedes 250 (W114-115) og den nye store BMW 2500 (E3) her i Europa. I USA siktet de mot Buick og Oldsmobile. Der brukte de blant annet slagordet: – Luksusbilen som viser at rikdommen din ikke bare handler om penger...
164 ble nok litt mindre enn det Volvo egentlig hadde sett for seg i utgangspunktet, rent fysisk, men bilen ble en imagebygger og ble oppfattet som en litt snobbete modell, akkurat slik Volvo håpet på for 50 år siden.
Nå har modellen for lengst blitt en etterspurt klassiker i veteranbilkretser og prisene på fine biler stiger for hvert år.
Her er Volvoen som vant verdens tøffeste rally
Vil du lese mer om klassisk Volvo?
Da bør du bestille vårt magasin VolvoKlassiker! Det byr på 100 sider om kun én ting: Nemlig klassisk Volvo. Fra starten i 1927, og helt opp til 2000-tallet. Reportasjer, intervjuer, bildeserier, småstoff og kuriosa.
Der har vi også den helt komplette historien om Volvo 164 med unike bilder, over 8 sider!
Bestill via SMS
Du sender VOLVO18 til 2205. Det koster 99 kroner,+ 15 kroner i porto og belastes telefonregningen. Du får du det rett hjem i postkassen i løpet av noen dager.
Les også: Dette er verdens mest berømte Volvo
Video: Slik markedsførte Volvo sin luksusbil 164 da den kom