Formålet med testene hos USARIEM er å undersøke hvordan menneskekroppen reagerer på slike langvarige og ekstremt harde fysiske belastninger som Rune og Torry utsettes for under ekspedisjonen. Da de to kom til Boston i januar måtte de signere en avtale om at de lot seg teste frivillig. Dokumentet inneholdt en oversikt oversikt over testene, formålet med dem, og risikoen de innebærer.

Under finner du en norsk oversettelse av dokumentet sammen med resultatene Rune og Torry oppnådde på noen av testene. Resultatene de oppnår etter at ekspedisjonen er over legges inn i juni.

Vi ønsker å beskrive dere fysisk gjennom ulike målinger, beskrive de positive og/eller negative endringene i ytelse forbundet med slik langvarig fysisk aktivitet som dere skal igjennom, og finne ut om denne fysiske aktiviteten resulterer i reduksjon eller økning av muskelmasse og beintetthet gjennom detaljerte studier av vevsammensetning.

Fordelingen av fett, muskler og beinmasse måles med et DEXA (dual-energy x-ray absorptiometer) røntgenapparat. Dere skal ligge i shorts og T-skjorte med ansiktet opp på skannerbenken i 30-minutter.
Røntgenstrålene er veldig svake, dere får bare en hundredel av dosen i en vanlig røntgenundersøkelse.

Hopptesten måler evnen til å generere energi raskt. Dere skal hoppe tre ganger opp mot et apparat med en kam av målepinner.Målepinnene slås til side så høyt opp som mulig.
Høydehopp kan føre til muskel- og skjelletskader, spesielt i form av vrikket ankel. Vi har testet mer enn 1.000 personer uten å oppleve skader.

Vi måler hvor mye oksygen kroppen tar opp når dere hviler, og hvor mye oksygen kroppen maksimalt klarer å ta opp. I begge målingene skal dere puste gjennom et munnstykke med en klype over nesen. Røret fra munnstykket går inn i et apparat som måler hvor mange liter luft dere puster inn og ut, og konsentrasjonen av oksygen og karbondioksyd.
Under den første testen skal dere ligge stille på ryggen i 30 minutter. Det maksimale oksygenopptaket måles når dere løper på en tredemølle. Vi øker hastigheten og helningen på tredemøllen til dere ikke lenger klarer å øke opptaket av oksygen.
Den dagen vi måler oksygenopptak i hvile skal dere samle opp all urin i ett døgn. Urinen blir analysert for å undersøke hvor raskt kroppen forbruker ulike næringsstoffer.
Løping kan avdekke eller forverre hjerte- og kretsløpsproblemer. Det er tvilsomt at frivillig fysisk aktivitet kan føre til slike problemer dersom dere ikke har hatt hjerteproblemer tidligere. Siden dere er i god form, aktive og medisinsk klarert for fysisk testing er det lite sannsynlig at dere får problemer med hjerte eller kretsløp. Dere kommer til å være medisinsk personell tilstede eller i nærheten når dere testes. Skulle dere får symptomer på hjerteproblemer avbrytes testen, og den medisinsk sakkyndige tilkalt. Det er en risiko for at dere kan snuble og skade dere på tredemøllen. Det kommer til å være teknisk personell tilstede for å assistere dere. Testen foregår i et klimakontrollert rom. Vi fester engangselektroder på huden deres for å overvåke ECG (elektrokardiogram) under testen. Dere kan være overfølsom for limet på elektrodene.

Denne testen måler hvor mye energi dere klarer å generere i løpet av 30 sekunder. Vi bruker en ergometersykkel til målingen. Testen starter med at dere sykler hurtig med liten motstand. Så økes motstanden kraftig, og på signal fra oss skal dere sykle så raskt dere bare klarer i 30 sekunder. Wingate testen måler anaerob ytelse, og kan gjøre at dere blir kvalm og svimmel etterpå. Dersom dere sykler rolig en stund etter at testen er over begrenses slike symptomer.

Under denne testen skal dere løfte en kasse på 41 kilo fra gulvet og opp i brysthøyde så mange ganger dere klarer i løpet av ti minutter. Antallet løft og resultatet av blodprøver vi tar før og etter testen forteller oss hvordan dere reagerer hormonelt på fysisk krevende arbeid med hele kroppen.
Apparatet vi bruker til de gjentatte løftene innebærer en risiko for å bli truffet av den bevegelige hyllen. Dere får anledning til å trene, og veiledning i riktig bruk av apparatet. Apparatet er bygget på en måte som reduserer risikoen for skader.

Denne testen forteller oss hvor mange kilo dere klare å løfte fra 20 cm over gulvet og opp til 152 cm. Løfteteknikken er identisk med den en vektløfter bruker under et støt. Dere skal utføre løftet på et løfteapparat. Den første vekten er på 18 Kg. Vekten øker med 2,5 - 9 Kg for hvert løft. Dere får anledning til å varme skikkelig opp før testen starter. Vi legger opp løftingen slik at dere når maksimum på mellom fem og sju løft.
Både denne testen og testen med gjentatte løft kan føre til at dere ryker eller forstrekker en muskel, at blodtrykket øker plutselig, eller at dere får en tung vekt over dere. Det kommer til å være personell tilstede for å hjelpe til skulle dere miste vektene. For å minske risikoen for skader kommer vi til å starte med lette vekter, og dere får anledning til å hvile mellom løftene. Vi lærer dere riktig løfteteknikk og veileder dere under løftingen.
Dere må regne med å bli stiv og støl etter løftetestene. Stivheten forsvinner etter noen dager og er helt ufarlig.

Vi måler høyde og vekt, og omkretsen og tykkelsen av hudfolder ulike steder på kroppen. Til dette siste bruker vi målebånd og måletang. Hudfoldene blir målt på høyre side av kroppen på følgende steder: Biceps, triceps, subscapular, suprailiac, bryst, mage og lår. Omkretsene blir målt rundt nakken, magen, brystet, skuldrene, overarmen, midjen, hoftene, lår og legger.

Vi starter med å rense huden på hender og håndledd for fett. Så limer vi metallplater til hendene og fester fleksible metallringer til fingrene. Platene og ringene kobles til en datamaskin som registrerer de elektriske signalene fra musklene og nervene deres. Dere får svake elektriske sjokk på håndleddene, albuene, i armhulene og over kragebeinet. Musklene i hånden vil rykke til, og vi registrerer responsen. Noen av sjokkene kommer til å gjøre vondt, og noen er bare ubehagelige, men undersøkelsen er helt ufarlige. Dere kommer bare til å føle smerte og ubehag det øyeblikket vi gir dere elektriske sjokk, og sjokkene varer bare 1/10.000-dels sekund. Hver stimulering består av to til seks sjokk, totalt 24 for hele testen. Undersøkelsen tar 30 til 45 minutter.

Følgende tester inngår i undersøkelsen:
a) Lett berøring med to-punkts aesthesionmeter og Semmes-Weinstein monofilamenter. Fingertuppene berøres lett for å finne ut hvor sensitive dere er overfor lette berøringer.
b) Grepstyrken blir undersøkt med et Jamar håndgreps-dynamomenter. Dere blir bedt om å gripe om instrumentet og klemme til så hardt dere klarer. Testen gjentas tre ganger for hver hånd, og vi registrerer den høyeste grepsstyrken.
c) Lateral (tommelen mot midten av den bøyde pekefingeren), fingertupp- og trefinger-knipestyrke med kniperegistrator. Dere blir bedt om å knipe så hardt dere klarer på hver måte. Det kraftigste knipet etter tre gjentagelser registreres.
d) Aktiv bevegelsesevne (AROM) for alle fingerledd. Dere blir bedt om å strekke ut og bøye sammene fingrene så mye som mulig, vi måler resultatet.
e) Passiv bevegelsesevne (PROM) for alle fingerledd. Ledd med begrenset aktiv bevegelsesevne blir passivt strukket og bøyd av oss, og resultatet blir målt.
f) Omkretsen av fingrene målt ved proksimal og distal interphalangeal leddene. Alle fingrene på begge hender måles.
g) Volumet av begge hender. Dere plasserer en hånd om gangen i en tank fylt med vann. Det vannet som renner ut måles for å bestemme volumet.
h) Purdu Pegboard Test of Hand Dexterity (pinnebrett test for å måle finmotorikken i hånden). Dere skal plassere så mange små objekter som mulig riktig på et pinnebrett i løpet av en bestemt tid.

Vi vil gjerne at dere deltar i et prosjekt der vi ønsker å finne ut hvordan fingre og tær reagerer på kaldt vann. Dere kan ikke drikke alkohol, røyke eller drikke kaffe under i forbindelse med deler av undersøkelsen. Vi starter med å ta fotokopier av hendene og føttene deres slik at vi kan måle størrelsen på finger og tær. Dere må fylle ut et spørreskjema om rase, klimaet dere vokste opp i, bruken av alkohol, tobakk og kaffe, og om dere har gjennomgått opplæring i å takle kaldt klima.
Dere vil bli testet ved at vi dypper hender og føtter i vann både før og etter ekspedisjonen. Vi måler høyre hånd og fot en dag, og venstre hånd og fot en annen dag. Hensikten med undersøkelsen er å måle hvordan temperaturen endrer seg i fingre og tær når vi dypper dem i varmt vann (42 ºC) og kaldt vann (4 ºC) når resten av kroppen er varm. Vi setter inn et rektalt termometer og dere får en pulsmåler på brystet. Ledninger eller små plater festes til huden for å måle temperaturen, og et måleinstrument som måler blodstrømmen i huden festes til en og en finger eller tå. Vi fester en liten blodtrykksmansjett til pekefingeren på den hånden som ikke testes. Dere kommer til å sitte eller ligge rolig, kledd i shorts og T-skjorte i et varmt rom (27 ºC) så lenge undersøkelsen pågår. Først tærne og så fingrene dyppes i varmt vann i ti minutter. Så vil fingrene dyppes i kaldt vann i tretti minutter. Så vil tærne igjen bli dyppet i varmt vann i ti minutter og deretter i kaldt vann i tretti minutter. Dere blir bedt om å beskrive smerten dere føler flere ganger i løpet av undersøkelsen. Testen, inkludert forberedelsene, tar omkring to timer. I forbindelse med denne testen må dere verken drikke alkohol eller trene hardt de siste 24 timene før vi starter, og dere må ikke drikke kaffe/te eller røyke de siste 12 timene.
Risikoene forbundet med denne testen er knyttet til innføringen av det rektale termometeret, og dyppingen i kaldt vann. Det vil føles ubehagelig når dere setter inn termometeret, men ubehaget går over. Det er mulig å skade slimhinnene dersom dere ikke setter inn termometeret riktig. Dere vil derfor bli instruert av en tekniker om hvordan dette skal gjøres. Det er en liten risiko for elektrisk sjokk dersom ledningene til termometeret er skadet, og instrumentet blir derfor sjekket på forhånd. Dere kan være overfølsom for limet vi fester sensorene til huden med. Dyppingen i kaldt vann kan være smertefull, men det er lite sannsynlig at dere får varige skader. Dere kan oppleve svimmelhet og kvalme, eller begynne å svette, men dette går over når testen avsluttes. Dersom dere forfryser hender eller føtter under ekspedisjonen kan testen forverre allerede eksisterende smertesydrom. Blodstrømmen i huden måles med en lavenergilaser som registrerer hvor mye blod som transporteres gjennom de små årene i huden. Laseren trenger en halv millimeter inn i huden. Målingen kan ikke merkes og det er ikke kjent at den skader huden eller musklene. Dere bør ikke få laserstrålen inn i øynene.

Om morgenen den andre undersøkelsesdagen vil dere ankomme laboratoriet klokken åtte. Dere må ikke røyke, og ikke spise eller drikke annet enn vann de siste 10 timene. Dere blir plassert i en liggestol i fem minutter før vi setter inn et venekateter i armen. Kateteret brukes til å ta en blodprøve på under 50 ml i forbindelse med en næringsanalyse, og for blodprøvene i forbindelse med neste undersøkelse. Dere kan bli svimle eller besvime når vi tar blodprøver. En øvet og godkjent tekniker kommer til å sette inn det sterile kateteret som brukes til alle blodprøvene. Det vil føles ubehagelig når kateteret stikkes gjennom huden. Det er en liten risiko for at dere får et blåmerke der kateteret stikkes inn, og det kan utvikle seg en infeksjon.

Etter at vi har tatt blodprøven nevnt over skal dere drikke en glukosedrikk. Hvert 10. minutt i to timer tar vi blodprøver for å måle glukose- og insulinnivået. Testen kan gjøre dere svimle og kvalme, og blodsukkeret kan stige eller synke kraftig. For å forebygge slike problemer kommer vi til å måle blodsukkeret før dere får glukosedrikken, og dere får bare dikke den dersom blodsukkeret er lavere enn 140 mg/dL. Dere må drikke glukosen i løpet av tre til fem minutter for å motvirke at den tas opp for raskt. Dere må sitte under denne undersøkelsen. Umiddelbart etter at undersøkelsen er over får dere frokost.

Puls
Dere kommer også til å ha på dere en måler på brystet som registrerer pulsen. Disse to måleinstrumentene sender den informasjonen som registreres til en liten lagringsenhet som dere må ha på dere under klærne. Lagringsenheten har en størrelse på omkring 2,5 x 8 x 12 cm og veier omkring 120 gram. Det beste stedet å ha lagringsenheten er sannsynligvis i en lomme under ytterklærne.

Kroppsvekt og omkrets
Dere blir utstyrt med en vekt og et målebånd slik at dere kan måle vekt, og omkretsen av nakke og liv. Dere får opplæring i hvordan dere skal måle. Utstyret og resultatskjema er tilgjengelig ved starten og slutten av ekspedisjonen slik at dere kan gjøre målingene den dagen dere starter og så raskt som mulig etter at dere kommer frem.

Matforbruk etter ekspedisjonen
Dere får utlevert en kjent mengde mat og drikke som dere får velge selv etter at dere kommer frem. Dere må bare spise og drikke av denne maten på vei til USARIEM. Ved å undersøke hvor mye og hva dere har konsumert av denne maten kan vi beregne hvilke endringer i vevsfordeling og næringsstatus som har skjedd på vei hit.

Spyttprøver
De to siste dagene av ekspedisjonen og på reisen til USARIEM skal dere ta en 5 ml spyttprøve når dere våkner om morgenen og rett før dere går til sengs. Spyttet skal samles opp i 5 ml prøveglass og og vil bli undersøkt for å finne endringene i testosteron-nivået deres.

Medisinsk dagbok
Hver dag gjennom hele ekspedisjonen skal dere notere antall timer dere har arbeidet, hvor hardt arbeidet var (fra 1=lett til 7=det hardeste jeg noensinne har arbeidet) og hvor mange timer du sov sist natt. Denne informasjonen skal være med i den epostmeldingen dere sender til ekspedisjonsledelsen hver dag. Dere skal registrere hvordan dere opplever miljøet (Environmental Symptoms Questionaire) og søvnighets-status (Stanford Sleepiness Scale) hver morgen, også de tolv planlagte hviledagene. Det tar mindre enn tre minutter å fylle ut dette skjemaet.

Reporter og tilrettelegging: Ronald Toppe
Foto i Boston: Ronald Toppe
Foto i Sibir: KNM Tordenskjold Video
Regi: Terje Røkenes
Grafisk design: Ellen Ulriksen

Nyhetsredaktør TV 2: Kjell Øvre Helland. Redaksjonssjef TV2.no/nyhetene: Olav Steimler. Tips og tilbakemeldinger: TV2.no/nyhetene.

Utviklet av Net 2 Interaktiv