Isen lever

Kartet over viser hvordan isforholdene varierte nord for Sibir den siste uken i mars. Mørke blått er is, lysere blåfarger indikerer åpne råker. Den røde prikken er Rune og Torrys posisjon.
Kilde: NERSC

Per Einar Bakke på Polhavet i 1992
Foto: Transarktis'92

Rune er glad for rådene fra Per Einar Bakke.
Foto: Harald Nordbakken

Polhavet er i stadig bevegelse. Havstrømmene og vinden kan flytte isen flere titalls kilometer i døgnet og isen sprekker opp og presses sammen kontinuerlig.

Marerittet til Torry og Rune er at det skal åpne seg en råk under teltet om natten. Det kan skje så fort at de ikke rekker å komme seg ut av soveposene. Risikoen for dette er liten, de sliter mer med pakkisen, svære hauger av is som tårner seg opp der isen presses sammen. De forsøker å gå utenom, men har noen ganger vært nødt til å klatre over ti meter høye isgarder.

Isdriften har stort sett dyttet Rune og Torry i riktig retning. Men det kan fort snu seg. I 1992 drev isen Per Einar Bakke 20 kilometer per døgn - tilbake der han kom fra.

Psykisk tøft
- En dag så hadde vi så lite framdrift at etter ni og en halv times gange så var vi 1,8 km lenger tilbake enn der vi startet på morgenen.

Bakke råder Torry og Rune til ikke å komme for langt vest på vei inn mot polen der isdriften ned mot Grønlandsstredet er sterkest.
- Vi hadde så sterk strøm og vind på innspurten mot polpunktet at vi nesten ikke klarte å holde opp mot strømmen.

Kan det være sånn at de faktisk bør droppe det å gå innom Nordpolen og bare fortsette mot Canada?
- Nei det går ikke, de må innom der og stemple!

Glade for rådet
Rune og Torry er glade for rådet, og spent på hvordan forholdene vil bli.

- Nå kommer vi forhåpentligvis en del tidligere enn dem opp til polpunktet, og håper at isdrifta ikkje er så kolossal så da dem kom dit. Vi holder en så nordlig kurs som mulig, men litte grann mot øst. Det er ikkje så mykje meir vi kan gjøre her.

Transarktis'92
Sammen med Willy Gautvik og Arild Vegrim forsøkte Per Einar Bakke å krysse Polhavet i 1992. Vegrim ødela ryggen etter kort tid og ble fløyet ut. Men han kom seg raskt, og hoppet ut i fallskjerm for å bli med på den siste delen av turen inn til Canada. Ekspedisjonen passerte Nordpolen 12. mai. Da var isen i ferd med å gå opp på Canadasiden, og 3. juni måtte de avbryte ekspedisjonen. Men Bakke tror Torry og Rune når målet sitt, blant annet fordi de startet to uker tidligere enn han og kameratene gjorde.
- Det virker som om de har hatt bra isforhold. Det har vært ganske kaldt frem til nå, og det lover veldig bra synes jeg.