Far truer datter og hennes kjæreste fordi kjæresten er mørkhudet. Passasjer slår drosjesjåfør mens han roper rasistiske skjellsord. Nabo tar kvelertak på kvinne og kaller henne «pakkisfitte». Postbud blir spyttet på og kalt «svarting». Mann reagerer på homofilt par som kysser og heller øI over dem.

Dette er alle eksempler på hatkriminalitet fra virkeligheten. Hendelsene skjedde i Oslo i løpet av 2016.

Onsdag publiserer Oslo politidistrikt nye tall for hatkriminalitet i 2016. Der ser man en klar økning i antall anmeldelser.

Tredobling

Hatkrim defineres som straffbare handlinger som er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne.

Totalt er det 175 forhold som er kodet som hatkriminalitet i 2016. Året før var tallet 143. I 2014 var tallet 68 og i 2013 hadde man 55 anmeldelser.

Det er altså en tredobling på tre år. Den største økningen gjelder kategorien etnisitet. Der er økningen fra 28 anmeldte forhold i 2014 til 70 forhold i 2015 og til 108 anmeldte forhold i 2016.

Egen gruppe i politiet

Monica Lillebakken er leder for hatkrimgruppa til Oslo politidistrikt. I praksis betyr det dedikerte etterforskere som kun jobber med slike typer saker.

– Vi er fornøyd med at antall anmeldelser har tredoblet seg i løpet av de tre siste årene. Fra 55 i 2013 til 175 i i fjor. Siden dette er et felt med store mørketall er det en utvikling vi ønsker. Vi vil at folk skal anmelde disse sakene slik at vi kan belyse omfanget, sier Lillebakken.

Når det gjelder kategorien religion viser rapporten en nedgang i antall anmeldelser. Det meste er hatkrim mot muslimer og Islam. Fra 40 forhold i 2015 til 24 forhold i 2016. Ifølge rapporten kan en av årsakene være at flere forhold går i hverandre:

«Det er viktig å understreke at dette ikke kan tolkes som en mulig trend. Til det er tallene for lave. Det er dessuten slik at det i noen av forholdene vil være uklart hvorvidt det mest fremtredende hatmotivet var religion eller etnisitet. I flere forhold vil disse gå i hverandre, og det er da det mest fremtredende grunnlaget som her blir kodet», står det i rapporten.

Rekordmange tiltaler

Ifølge Monica Lillebakken tar politiet hatkriminalitet svært alvorlig.

– Vi har drevet masse kompetanseheving innad i politiet på dette området. Det har gjort at nå er det faktisk politiet som oppretter halvparten av hatkrimsakene, sier Lillebakken.

«Det som kan sies er at Oslo politidistrikt gir disse sakene prioritet, og de skal derfor etterforskes grundig. Det har vært jobbet mye med bevisstgjøring om fenomenet blant ansatte i Oslo politidistrikt», står det i rapporten.

Statistikken over avgjørelser viser at aldri før har så mange saker blitt ført for retten. Det er også flere forelegg enn tidligere år. Av alle anmeldelsene i 2016 endte rundt halvparten med en reaksjon.

– Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Men det vi ser at de sakene som går på ren sjikane og som ikke har noen vern i ytringsfriheten, der er det ikke så vanskelig å få en dom, sier Lillebakken.