Mødrene Mette Gjermundsen (48) og Tove Sakstad (58) er foreldre til hver sitt rusavhengige barn. De står i en daglig kamp for at barna deres skal få hjelp til å komme seg unna rusen.

– Vi har de 24 timer i døgnet. Når jeg går og legger meg om kvelden, håper jeg på å få sove, men kanskje så kommer det en telefon som gjør at vi må stå opp og reise avgårde for å hjelpe datteren vår. Vi har ikke noen å kontakte, forteller Tove til TV 2.

Vil fjerne skammen

Nå har de bestemt seg for å dele hverdagen sin med resten av befolkningen, og håper på bedring i rusomsorgen, og at folk skal forstå hva de står i.

– Vi holdt det skjult. Ikke for alle, men i forskjellige sammenhenger hvor de snakker om de perfekte ungene sine. Jeg vil at vi ikke skal skjemmes av det. Vi har et liv og en jobb utenom. Vi lever som alle andre, men det tror jeg folk glemmer, sier Mette i et intervju med God morgen Norge, og fortsetter:

– Det er en kamp mot systemet. Det er ikke greit at en 19-åring blir plassert på et hospits. Det er mye som er bra i rusomsorgen, men det er fortsatt mye som mangler, og det er det jeg håper vil bedre seg når vi snakker om dette.

Søndag er det premiere på Petter Nyquists nye program «Petter Uteligger: De pårørende».

– Har vi noe valg?

I første program møter vi Tove og ektemannen Svein (58). De har datteren Gro Anita (28), som på grunn av psykiske utfordringer startet med rus for ti år siden. Nå sliter hun med tunge psykoser som flere ganger har endt i selvmordsforsøk, hun har sonet flere dommer og frykter politiet mer enn noe annet.

Hver dag i ti år har Tove og Svein gjort alt for at datteren deres skal få tilstrekkelig med hjelp.

SÅ SYMPTOMENE: Allerede da Gro Anita var 12 år fikk hun voldsomme raseriutbrudd. Foreldrene trodde det var puberteten, og at det ville gå over, men det ble bare verre. Foto: Privat 
SÅ SYMPTOMENE: Allerede da Gro Anita var 12 år fikk hun voldsomme raseriutbrudd. Foreldrene trodde det var puberteten, og at det ville gå over, men det ble bare verre. Foto: Privat 

– Har vi noe valg? Du griper hver dag. Det er ungene våre. Når du føler at alt av hjelpeapparat rundt svikter så har de bare oss igjen. Du bare må. Når hun ringer og er syk og sier hun ikke orker mer. Hvis vi da skulle tenke at dette orker jeg ikke – hvem skulle vi kontakta? Vi har ingen, forteller Tove.

Tviholder på håpetv

I andre program møter vi Mette og Audun (50). De har sønnen Jonathan (22), som har eksperimentert med rus siden ungdomsskolen. Derfra ble det bare verre, og som 19-åring endte han i et tungt kriminelt miljø med mye vold.

GLAD GUTT: Som barn var det ingenting som tydet på Jonathan (t.h.) skulle få et liv preget av rus. Foto: privat 
GLAD GUTT: Som barn var det ingenting som tydet på Jonathan (t.h.) skulle få et liv preget av rus. Foto: privat 

Det miljøet har han nå brutt med, men Jonathan klarer ikke å komme seg vekk fra rusen og de vonde opplevelsene han har hatt.

– Hvis jeg lar tristheten ta overhånd... Her går livet hans bare forbi – han har ikke tiårig grunnskole en gang. Jeg prøver å ikke la de tankene ta meg, for da får jeg ikke energi til å stå i det. Du må holde deg oppe for å overleve. Det er håp, konstaterer Mette.

– Tøft gjort

I etterkant har begge familiene tett kontakt med Petter Nyquist. Han er svært imponert over deres dedikasjon og innsats, ikke minst at de tør å vise sin hverdag til alle andre.

– Det er veldig tøft gjort. Jeg har blitt tatt veldig godt i mot, og hengt oppå dem i tykt og tynt – også de gangene de ikke ønsket å bli filmet. Mette har sagt «nå holder det» enkelte ganger, og det skjønner jeg men det er også et ønske fra deres side å fortelle denne historien, sier Petter i God morgen Norge.

Petter Nyquist (38) har fulgt pårørende av rusavhengige: – Det er utrolig tøft gjort

Å være så tett på familiene har også påvirket Petter.

– Det var veldig sterkt. Jeg føler på den samme frustrasjonen de hadde da, og jeg har kontakt med begge fortsatt. Jeg kan ikke gå inn og redde situasjonen alltid, men jeg tror at folk kan få et innblikk og mer forståelse for hvordan det er, det tror jeg er viktig, forteller Petter.

Vil være en advarsel

Både Gro Anita og Jonathan har selv besluttet at de vil stå frem i dokumentarene, og årsaken er at de vil advare andre unge og hindre at flere opplever det samme.

– Jeg vil ikke at andre skal ha det slik, derfor velger jeg å stå fram, sier Gro Anita. Det er jo kjempevondt å se det på nytt, det sier hun også. Det er tøft å se det nå, fordi det har ikke hun tenkt på før. Hun husker ikke ting når hun er ruset, har ikke tenkt på hvordan det er, sier mamma Tove.

Det samme gjelder for Jonathan.

– Han tenkte at han kunne gjøre en forskjell for andre. Han ønsker ikke at andre skal ha det slik som ham. Men nå når det kommer på TV, så vet vi jo ikke hvordan reaksjonen hans blir, men det er tøft av han å stille opp. Det er så modig. Men jeg tror han står fast på at han gjør dette for å hjelpe andre, sier Mette.

– Underprioritert

Helse- og omsorgsminister Bent Høie svarer at Regjeringen har iverksatt tiltak for å bedre hverdagen for Jonathan, Gro Anita, familiene deres og alle andre i samme situasjon. Ministeren innrømmer at det ikke har vært iverksatt gode nok tiltak på området tidligere.

– Rus og psykisk helse har altfor lenge vært underprioritert. Regjeringen har derfor satt i gang en bred satsing på rusfeltet. Vi har lagt frem en forpliktende opptrappingsplan på 2,4 milliarder kroner de neste fire årene, sier Høie.

Et av hovedtemaene i planen er bedre oppfølging og ettervern.

– For mange begynner den aller tøffeste jobben når rusbehandlingen er over. Å ikke ha bolig, meningsfylte aktiviteter og annen støtte i hverdagen kan være en årsak til tilbakefall etter behandling. Et godt ettervern krever innsats fra en rekke kommunale instanser. Med de økte bevilgningene er det nå lagt til rette for at kommunene kan gi rusavhengige bedre oppfølging og støtte, forklarer Høie.

Se «Petter Uteligger: De pårørende» søndag kl. 21.45 eller på TV 2 Sumo.