Johanne Grønneberg Mesa er mamma til Savannah (4), som i likhet med de fleste andre barn er glad i fritert hurtigmat.

– Det er greit å ha det på menyen, og det skal være lov å kose seg med pølse og hamburger innimellom. Men er det kun det barna våre fortjener å få når hele familien skal ut og spise? Det bør være et sunt alternativ, sier programlederen.

– Bedre i USA

Med amerikansk ektemann tilbringer hun og familien deler av året i California.

– Alle tror at USA er så mye verre på matfronten enn oss. Men det er ikke tilfelle. Der har de faktisk et sunt alternativ til barnemenyen på restauranter. Selv elsker Savannah kyllingfilet og broccoli, sier hun.

Hun får støtte av kokk og matfaglig rådgiver, Frode Laupsa, i at mattilbudet til barn er sørgelig. Han er kokk på «Restaurant Barnemeny» – en pop up-restaurant som åpnet i Oslo i dag. De går aktivt til verks for å lære voksne å tilberede enkle fiskeretter, slik barna liker dem.

– Vi er tross alt i 2016. Vi har etter hvert fått en rik matkultur i Norge og fått enda bedre restauranter i både lav- og midtsjiktet. Derfor burde være mulig med en mer varierende og sunn meny for barna. Det er nesten som vi undervurderer dem. Vi må tørre å utfordre smakssansene med noe som er både sunnere og bedre enn det som står på de tradisjonelle barnemenyene. Hva med å tilby halve eller kvarte porsjoner, slik at barna har sjans til å spise det samme som de voksne, foreslår Laupsa.

Barna blir mer kresne

– Hvorfor er tilbudet så begredelig?

– Foreldre velger minste motstands vei. Barna synes det er helt supert å få kylling nuggets og pommes frites på restaurant, og da tenker mor eller far at de bare kan få det. Det må en holdningsendring til – ikke bare blant foreldrene, men også i restaurantbransjen, som må ta barna mer på alvor, sier Laupsa.

En ny undersøkelse utført på vegne av Salma konkluderer med at sju av ti foreldre er misfornøyde med tilbudet til barna på norske restauranter.

Forsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO mener at barnemenyer gjør at barna blir mer kresne i matveien.

– Fordi man i så liten grad eksponerer barna for nye spennende matvarer, smaker og ingredienser. Gjennom de siste 10-15 årene så ser man at listen over nei-mat, og det gjelder også barn, bare blir lengre. Det gjelder også stadig flere ordinære ingredienser og matvarer i det norske kostholdet, sa Bugge til NRK i sommer.