Bunaden Sahfana Ali (37) fikk sydd til seg selv var i utgangspunktet en hyggelig bryllupsgave fra mannen Ingve. Da hun la ut et bilde av Frafjord-bunaden med hijab, utløste det skred av negative reaksjoner.

Naturlig valg

Til daglig bruker Ali hijab, som hun liker å matche med klærne. Da hun fikk bunaden sydd, var det derfor naturlig for henne å ha en mønstret hijab som passet bunaden.

– Jeg snakket med Embla bunader, som har sydd bunaden min, og de var utrolig positive. De har stått bak hele produksjonen. Jeg må understreke at dette bare er et utkast, dette er ikke et ferdig produkt, så vi vil veldig gjerne ha innspill der vi kan være med å bidra til utvikling av dette produktet, forteller hun.

Bunad er en del av identitet

Ali er født på Sri Lanka, men kom til Norge som 10-åring. Tolv år senere giftet hun seg med en nordmann, men var fortsatt usikker på sin identitet.

– Så gikk det noen år, og da kom jeg fram til at jeg er jo norsk og er utrolig stolt av det. Ikke minst har jeg også en bakgrunn, jeg er srilanker også, og jeg kan ikke leve uten den ene eller den andre, forteller 37-åringen.

HIJAB TIL BUNAD: Sahfana Ali fikk spesialsydd denne hijaben til bunaden sin. Foto: Privat.
HIJAB TIL BUNAD: Sahfana Ali fikk spesialsydd denne hijaben til bunaden sin. Foto: Privat.

For Ali er det bakgrunnen som gjør henne til den personen hun er.

Politianmeldt forholdene

For det meste har Ali opplevd positive tilbakemeldinger. Nordmenn fra hele Norge mottatt støtte fra nordmenn over hele landet, de har både ringt, mailet og sendt SMS.

– Mange har også beklaget på vegne at de som har sendt hat-meldinger.

For bak den positive responsen, har Ali blitt grovt hetset.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende. Det har vært veldig tungt og sårt. Det har vært enorme hat og rasistiske meldinger. Og ikke minst trusler, noe som førte til at jeg valgte å politianmelde saken.

Ekspert er positiv til hijaben

Ali er stolt over mangfoldet og det multikulturelle samfunnet Norge har, og mener vi må være stolte over nettopp dette.

– At vi er forskjellige og kan nettopp sette preg på det plagget vi bærer, om det måtte være klær du går i hver dag eller bunaden – men det er det jo delte meninger om.

Derfor reiste Ali til Folkemuseet i går for å snakke med eksperter på folkedrakt. De mente det ikke var et problem å gå med hijab til bunad.

– For det var jo helt naturlig at kvinner før i tiden bar nettopp skaut eller tørkle på hodet, som var helt i samsvar med bunad.

Konservator Kari Anne Pedersen ved Norsk Folkemuseum og Camilla Rossing, leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt, bekrefter dette.

BUNAD: Sahfana Ali i sin Frafjord-bunad. Foto: Privat
BUNAD: Sahfana Ali i sin Frafjord-bunad. Foto: Privat

– Vi registrerer at mange innvandrerkvinner ønsker å beholde hijaben på hodet, også når de kler seg i bunad. Nei,d en hører ikke til, og kanskje finnes det tilfeller lignende hodeplagg til bunaden som man kunne vurdere å bruke i stedet. Men som i eldre tid i Norge, er hijaben tett knyttet til bærerens opphav og identitet, og kan ikke byttes ut uten videre, sier Rossing.

– Kan vi ikke respektere dette, og bli enige om at noen ganger bør kanskje bunaden kunne tilpasses vårt moderne samfunn? Den allmenne, norske bunadsbruken er solid nok til å tåle det, konstaterer hun.

Norske skaut har tyrkisk opphav

Rossing forteller at for kun et par generasjoner siden var det også vanlig for norske kvinner å ha på seg noe på hodet når man gikk ut av huset, eller forlot gårdstunet.

Videre forklarer hun at til folkedraktskikken hørte plagg til alle anledninger – hverdag som høytid.

– Her spilte hodeplagget en spesiell rolle, og signaliserte om bæreren var gift eller ugift, forteller Rossing.

– Det er tydelig at hodeplagget hadde sammenheng med identitet og opphav, og varierte etter hvilken bygd du kom fra.

Rossing forteller at de norske konehettene og skautene sitt opphav, faktisk kommer fra middelalderen, og at den opprinnelige bruken av «konelin» kommer fra middelhavsområdet, kanskje særlig Tyrkia.

– Derfor kan vi si at hijaben og konelinet i Norden har det samme historiske opphavet, og har vært mer eller mindre knyttet til religiøs identitet og ekteskap gjennom historien.