«Hvis alle kvinner som har blitt utsatt for seksuell trakassering skrev «Me too» som status, vil vi kanskje gi et bilde på omfanget av problemet» skrev skuespiller Alyssa Milano på Twitter i midten av oktober i fjor.

Så eksploderte det.

Kampanjen kom i kjølvannet av en rekke avsløringer og anklager rettet mot Hollywood-produsent Harvey Weinstein.

Siden har flere menn over hele verden måtte forlate sine stillinger og verv. Nå sist valgte lederen i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, å trekke seg. Ungdomspartilederen sa at #metoo-kampanjen har vært en vekker for ham.

Hvordan klarte en enkel Twitter-melding å føre med seg så store konsekvenser?

Alyssa Milano skrev #metoo på Twitter. Så tok det helt av.
Alyssa Milano skrev #metoo på Twitter. Så tok det helt av. Foto: Neilson Barnard

Elitepreget

– At det startet i Hollywood gjorde at problematikken fikk mye oppmerksomhet. Det er tydelig mye kraft i det, sier forsker Gunn Enli ved Universitetet i Oslo.

Hun viser videre til at kampanjen fikk store konsekvenser tidlig, da Netflix tok grep og sparket Kevin Spacey etter anklager om seksuell trakassering. Det beviste at det ikke bare var nok en aksjon på sosiale medier.

Digital aktivisme blir ofte et blaff, forklarer hun. Mye av grunnen er at temaene ofte er for generelle og ikke treffer bredt nok. Metoo-kampanjen viste tidlig at mange identifiserte seg med problemet.

Svært personlig

Emneknaggen fikk også flere kvinner til å dele svært personlige historier på sosiale medier. Historier de tidligere aldri hadde fortalt.

– At man kan gjemme seg bak en hashtagg, en merkelapp eller signatur, viser at «dette ikke bare gjelder meg», men hele verden. Du har en støttegruppe som gir trygghet, sier Enli.

Mange ønsker å oppnå denne effekten til sin hjertesak, men #metoo vil ikke være en nøkkel vi kan kopiere til andre saker, slår imidlertid forskeren fast.

– Det er trekk ved denne saken som er ganske spesielle. Det skal mye til å komme på dette nivået. Det er helt unikt, sier forskeren.

Endrer samfunnet

Hun tror ikke vi vil se slutten av #metoo-kampanjen med det første, fordi den alltid vil være en referanseknagg når det gjelder seksuell trakassering. Den har blitt en del av språket vårt.

– Sosiale medier åpner for å endre samfunnet vårt, både på godt og vondt. Det er en arena for å uttrykke og gjør det lettere å få opp temaer som tidligere gikk under radaren, sier Enli.

Hun viser samtidig til at det ikke var sosiale medier alene som ga #metoo drivkraften. Etablerte medier, blant andre Aftenposten, har vært med på å gi ofrene en stemme.

Grasrotinitiativ

Forsker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, Halvdan Haugsbakken, sier at kriteriet for at en slik kampanje skal bli en suksess er hvorvidt om det tas videre i et grasrotinitiativ - at flere er enige om samme sak.

– Dette er den første kampanjen jeg har sett som har holdt dette gående så lenge og som har fått konsekvenser for flere, sier han.

Haugsbakken viser samtidig til at det også er en kontinuerlig diskusjon rundt om kampanjen har gått for langt, som bidrar til å holde #metoo gående.

– Skal det komme en tilsvarende aksjon fra sosiale medier må den ha en liknende sak som skaper identifisering og tilhørighet blant flere. Hva det eventuelt skulle være er vanskelig å si, sier han og legger til at kampanjen har hatt en snøballeffekt man ikke hadde forestilt seg.

Nye retninger

Han tror at mye av grunnen til at metoo-kampanjen har vokst seg så stor er fordi den har åpnet for flere typer spørsmål og gått flere retninger.

– Ofte dør disse aksjonene i sosiale medier fort ut. Her har spredningen av budskapet fått en kaskadeeffekt som er dratt videre til vårt sosiale samfunnsliv, sier Haugsbakken.

Les alt om #metoo-kampanjen her.