Avgjørelsen om å la russiske utøvere delta i vinter-OL i Pyeongchang under fanen «Olympiske utøvere fra Russland» setter sinnene i kok blant noen antidoping-forkjempere.

– Det er en vits, en straff som ikke er en straff, ment for å redde ansikt, mens man beskytter IOCs og Russlands kommersielle og politiske interesser.

Det skriver Jack Robertson i en meningsytring hos New York Times - en kronikk som bærer tittelen: «Vinter-OL i 2018 er allerede svertet».

Robertson er ingen hvem som helst i dette bildet. Det var han som ledet etterforskningen av det omfattende russiske dopingjukset for det internasjonale antidopingbyrået (WADA).

ETTERFORSKER: Jack Robertson var en av historiens fremste antidopingarbeidere. FOTO: Reddit/Jack Robertson
ETTERFORSKER: Jack Robertson var en av historiens fremste antidopingarbeidere. FOTO: Reddit/Jack Robertson

– Vanskelig, men nødvendig

Den tidligere dopingjegeren er krystallklar på at russerne burde vært utestengt.

– Jeg anerkjenner at å ekskludere alle de russiske utøverne er en vanskelig øvelse, men en slik alvorlighetsgrad er både rettferdig og nødvendig, skriver Robertson.

– IOCs feige avgjørelser før lekene i Rio, og igjen nå, har ikke avskrekket Russland, men heller gjort dem modigere når det kommer til fremtidig juksing uten frykt for en virkelig straff.

– Jeg er enig med Robertson. Det er en symbolstraff. Russland som lag har brutt alle regler, og de har jobbet mot de viktige verdiene som de skulle være en del av. Denne avgjørelsen gjør at folk mister stadig mer tro på handlekraften til idretten, sier TV 2s dopingekspert Mads Kaggestad.

Lekket dokumenter

Robertson hevder den olympiske regelboken er for evig besudlet av den lemfeldige behandlingen av saken, og nevner IOC-president Thomas Bach eksplisitt som en som har sviktet.

Amerikaneren tar også et knallhardt oppgjør med WADA, som han mener er et problem i seg selv. Etterforskeren møtte motstand da han ba om ytterligere ressurser for å komme til bunns i saken.

Derfor begynte han å omgå sin egen organisasjon, og brukte media for å skape oppmerksomhet rundt saken. Han lekket dokumenter fra russiske varslere til den tyske journalisten Hajo Seppelt, som laget en dokumentar om saken.

– Jeg var verdens fremste antidoping-etterforsker og jobbet for verdens antidoping-flaggskip, men jeg jobbet rundt min egen organisasjon, sier Robertson.

– Jeg visste at offentlig ydmykelse var det eneste som ville påvirke den olympiske bevegelsen. Som jeg håpet la dokumentaten press på WADA slik at de måtte øke ressursene mine. Da kunne jeg gjøre en etterforskning i full skala, sier Robertson.

TV 2s dopingekspert Mads Kaggestad er enig med Robertson at medieoppslagene var utslagsgivende.

– Man hadde stukket hodet i sanden veldig lenge. Da måtte de handle, sier Kaggestad.

– At han var med å bidro forteller en del om frustrasjonen i antdopingarbeidet. Det har vært en liten vilje til å ta tak i de virkelig store og viktige problemene. Vi så noe av det samme i Norge da Mads Drange sluttet og ga ut boken sin.

– Toppene må gå

Undersøkelene viser ifølge Robertson at russiske utøvere som når et visst nasjonalt nivå ikke får noe valg: De må dope seg skal de drive med idrett.

Derfor er det meningsløst at russerne utestenges én og én, og ikke som nasjon.

– På tross av alt vi avdekket er jeg mindre skuffet over russiske utøvere enn av mine egne profesjonelle kolleger. Nøkkelpersoner i verdens antidopingarbeid som har støttet IOCs nøytralitet-avgjørelse. Jeg har hørt at avgjørelsen er blitt kalt en moralsk seier. La meg gjøre det klart: Det er ingenting ved denne avgjørelsen som fortjener å få ros, eller bli forsvart. Den setter rene utøvere opp mot dopede.

– Den internasjonale olympiske komitéen trenger å rydde huset, og hente inn nye ledere som ikke bare forstår disse prinsippene, men som vil leve med dem.

Mads Kaggestad mener idretten ikke har hatt rammeverket, eller den nødvendige viljen, til å ta problemene ved roten.

– Dette er en ekstrem vanskelig sak, som er helt ulikt noe annet man har sett før. Kanskje man må innse at dette er for stort for idretten selv. De virkelig store dopingskandalene er det media og politi som har avdekket, og det er ikke tilfeldig. Idretten har etterhvert blitt god på å ta enkeltutøvere, men sliter mer med systemene, sier Kaggestad.

– I denne saken er det også ekstremt mye frykt involvert. Det er frykt for de kommersielle ringvirkningene ved å utelukke Russland. Det er frykt for de ulike posisjonene som lederne har, og så er det i tillegg en frykt som idretten ikke har vært vant til – en frykt for egen sikkerhet.

Både ex-dopingsjef Grigorij Rodtsjenkov og de russiske utøverne som har varslet om dopingen har flyktet Russland i frykt for represalier.

TV 2-eksperten ønsker likevel å poengtere at ikke alt er håpløst.

– Veldig mye er blitt avslørt på kort tid. Det har skjedd mer de siste 5-6 årene enn på 50-60 år før det. Det må bli verre før det blir bedre, og forhåpentlig kommer man ut på andre siden der folk ikke tør å dope seg, fordi de vet de blir tatt. Nå gjelder det å stå i stormen.