Grytidlig onsdag morgen, i ly av duskregnet, slo politi, skatt, NAV og arbeidstilsynet til i en storaksjon mot arbeidsmarkedskriminalitet. I alt ti personer ble pågrepet, disse tilknyttet virksomheter i transport og distribusjonsbransjen.

I alt 48 personer fra politiet og 34 ansatte fra skatteetaten deltok. I tillegg var representanter fra NAV og Arbeidstilsynet med på ransaking og pågripelser på en rekke ulike adresser i Bergensområdet.

Tidenes A-krim sak på Vestlandet

– Vi aksjonerte mot syv ulike adresser, i all hovedsak private adresser i Bergen, på Askøy og i Arna. Noen firma knyttet til disse adressene, oppgir Rudolf Christoffersen, påtaleanansvarlig for a-krim senteret i Bergen.

Christoffersen mener dette kan vise seg å være den største a-krimsaken i Vest politidistrikt noensinne. Aksjonen var knyttet opp mot betydelige skatte- og avgiftsbedragerier.

Kobling til Latvia

Etter det TV 2 vet så er det sendt betydelig beløp ut av landet uten at dette er rapportert til skattemyndighetene og uten at skatt og avgifter er betalt.

Flere av de involverte skal ha tilknytning til Latvia. Aksjonen onsdag morgen, varte flere timer blant annet fordi noen av de siktede var i arbeid og ute og kjørte bil, uten at politiet hadde oversikt over hvor disse befant seg.

Systematisk fiktiv fakturering

Siktelsen gjelder blant annet systematisk fiktiv fakturering og skatte- og avgiftsunndragelser i millionklassen. Aksjonen var koordinert av det tverretatlige samarbeidet i A-krim Hordaland og ledet av politiet.

– Svindelen var muliggjort gjennom blant annet fiktiv fakturering. I tillegg er flere personer siktet for omfattende og systematisk NAV bedragerier på ca 3,7 millioner, opplyser Christoffersen til TV 2.

Aksjonen var koordinert av det tverretatlige samarbeidet i A-krim Hordaland og ledet av politiet.

Nettverk

Politiet mistenker at flere av de siktede er involvert i fiktiv fakturering ved at det er satt opp et nettverk av leverandører og underleverandører som ved hjelp av fiktiv fakturering sørger for betydelig unndragelse av skatter og avgifter gjennom blant annet bruk av svart arbeidskraft. Det forklarer Christoffersen.

Politiet mener måten dette gjennomføres på er at et selskap (en underleverandør) påtar seg et oppdrag for en oppdragsgiver. I stedet for å gjøre arbeidet selv engasjeres en eller flere underleverandører (av underleverandøren) til å utføre selve arbeidet.

Disse underleverandørene er selskaper uten ansatte og uten noen reell realitet, men utelukkende opprettet i den hensikt å sende faktura til oppdragstaker, forklarer Christoffersen videre.

Det utføres derfor ikke noe arbeid hos disse underleverandøren, men det faktiske arbeidet utføres av personer som jobber svart for oppdragstaker. Selskapene går deretter senere konkurs fordi de ikke betaler sine skatte- og avgiftskrav.
Da er det i noen tilfeller oppdaget at selskapene er opprettet ved bruk av identitet til personer som har forlatt Norge.

Avisbud-svindel

Svindelen er knyttet til avisdistribusjon, utført av underleverandører til Schibsted.

Det er Schibsted Distribusjon Vest AS som blant annet distribuerer Bergens Tidende og Aftenposten på Vestlandet. Men det er private underselskaper som står bak utkjøring av avisene.

Schibsted har avtale med underleverandører, som igjen benytter andre underleverandører. Svindelen skal knyttet seg til aktørene i tredje og «nederste» ledd i kjeden.

Flere av selskapene nederst i "kjeden" skal være opprettet med det formål å operere "svart". Selskapene har benyttet seg av svart arbeidskraft og på den måten unndratt arbeidsgiveravgift, skatter og avgifter. Personer som har jobbet med å kjøre ut aviser skal ha mottatt trygd fra NAV.

– Dette er avisdistribusjon, hvor det dreier seg om fiktiv fakturering. Selskapene leverer aviser over hele fylket. Schibsted har avtale med en rekke underleverandører, disse har igjen kontakt med andre selskaper som gjør jobben. Da er vi nede på ledd nummer tre, bekrefter Christoffersen til TV 2.

Svindeloppskriften

Det nederste leddet fakturerer sin leverandør, som ligger rett under Schibsted. Selskapene får så betalt og beløpene blir trolig tatt ut i kontanter. En del har i følge politiets etterforskning blitt sendt til utlandet.

De «siste» selskapene i leddet er registrerte selskaper, men betaler ikke skatt og avgifter. Til slutt blir derfor selskapene slått konkurs. Dette skal ha vært gjennomgangsmelodien for en rekke selskaper som nå har opphørt å eksistere.

Og eierne av konkurs-selskapene er da gjerne i utlandet. Politiet har også en teori om at noen selskaper er opprettet i navn på personer som er uvitende om dette.

Etter det TV 2 kjenner vet, har private avisbud stilt med egne biler og kjørt rundt for å levere blant annet Aftenposten, BA og Bergens Tidende. De har mottatt svart betaling for arbeidet.

Regnskapfører sentral i svindel

Hele svindelaffæren har vært mulig å gjennomføre fordi en kvinnelig regnskapfører som er siktet i saken, har bistått med kunnskap som gjør at de siktede i saken har klart å gjennomføre den omfattende skatte- og avgiftssvindelen.

Kvinnen skal være sentral og ha hjulpet aktørene med å opprette fiktive fakturaer og svindle staten på raffinerte måter.

– Det som er spesielt er at en regnskapsfører har bistått i forbindelse med dette. En profesjonell aktør som politiet mener har bidratt til å legge til rette for dette, forklarer Christoffersen.

Under aksjonen ble det tatt beslag i flere datamaskiner og mobiltelefoner. Beslagene blir viktig for å gjennomgå kommunikasjonen mellom de siktede i saken.

Måtte slå til før jul

Straffesaken vil bli etterforsket av politiets A-krimgruppe med bistand fra Skatteetaten og NAV Kontroll. Det er ventet at etterforskningen vil bli tidkrevende.

– Vi valgte å gå til aksjon nå fordi det dreide seg om pågående alvorlig kriminalitet og man fryktet at sentrale og viktige bevis ville gå tapt dersom vi ventet til etter jul, sier Christoffersen.

Arbeidstilsynet, Skatt vest, Vest politidistrikt, NAV og Kemneren i Bergen har siden 2014 samarbeidet om å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet (a-krim) i Hordaland. Onsdagens tverretatlige aksjon var deres første rettet mot profesjonelle aktører i et større nettverk.