Torsdag ble legen Larry Nassar (54) dømt til 60 års fengsel for besittelse av barnepornografi.

I januar vil han også få dommen etter utallige seksuelle overgrep. Den tidligere landslagslegen i turn har innrømmet å ha befølt turnjenter som kom til ham for å få behandlet sine skader.

Han er anklaget får hundrevis av tilfeller med seksuelt misbrukt, og blant hans mange ofre er OL-vinnerne Aly Raisman (23), McKayla Maroney (21) og Gabby Douglas (21).

Nå forteller Raisman om sine opplevelser på nettsiden The Players Tribune.

– Jeg har valgt å være åpen om det som skjedde med meg fordi jeg vil ha forandring. Det er veldig vanskelig og ukomfortabelt å snakke om det. Jeg har lært at alle håndterer det forskjellig. Det er ikke noe kart som kan vise deg veien til helbredelse. Noen dager føler jeg meg lykkelig og beskyttet etter å ha delt min historie. Andre dager har jeg angst, og jeg føler meg enten traumatisert av Larry Nassars misbrukt eller jeg frykter noe annet vil skje i fremtiden, skriver hun.

– Når jeg har disse skremmende tankene, gjør jeg mitt beste for å finne ting som kan hjelpe meg å kontrollere frykten. Jeg går meg en tur utendørs. Jeg leser en bok. Jeg mediterer og gjør pusteøvelser. Jeg tar et varmt bad. Jeg tegner. Jeg er sammen med familie og venner. Og jeg minner meg selv på at jeg har kontrollen og at jeg vil være ok, fortsetter hun.

GULLVINNERE I RIO: (Fra venstre) Aly Raisman, Madison Kocian, Lauren Hernandez, Gabrielle Douglas og Simone Biles tok laggull i OL. Både Raisman og Douglas er blant de som er blitt misbrukt av Larry Nassar. Foto: Julio Cortez / AP
GULLVINNERE I RIO: (Fra venstre) Aly Raisman, Madison Kocian, Lauren Hernandez, Gabrielle Douglas og Simone Biles tok laggull i OL. Både Raisman og Douglas er blant de som er blitt misbrukt av Larry Nassar. Foto: Julio Cortez / AP

– Jeg er ikke et offer
Noe av det som har provosert 23-åringen er hvordan ofre for seksuelt misbruk blir behandlet, og hvordan det ofte blir stilt spørsmål ved deres handlinger.

– Hets av ofre må ta slutt. Det er de som stiller tøffe spørsmål. Hvorfor sa du ikke noe? Hvorfor sier du noe nå? Er du redd dette vil definere deg? Jeg ber de som gjør det om å tenke på hvor komplisert det er å håndtere misbruk. Overgripere er ofte mestere innen manipulering, og de får sine ofre til å føle seg forvirret og skyldige for å tenke negativt om sine overgripere. Og overgripere får ofte alle rundt dem til å støtte seg, og etterlater den overlevende redd for at ingen vil tro dem. Det må ta slutt. De som ser den andre veien må slutte med det, og hjelpe de som blir misbrukt. Overgripere må aldri bli beskyttet, sier Raisman.

Turneren, med laggull fra OL i London 2012 og Rio 2016, samt individuelt gull i frittstående fra London, vil ikke la noen se på henne som et offer.

– Jeg er ikke et offer. Jeg er en overlevende. Misbruket definerer ikke meg, eller noen andre som har blitt misbrukt. Dette definerer ikke de millioner av mennesker som har blitt utsatt for seksuelt misbruk. De er ikke ofre heller. De er overlevende. De er sterke, de er modige, de forandre ting slik at den neste generasjonen ikke må gå gjennom det de gjorde, skriver Raisman.

– Problemet er større enn Nassar
I kjølvannet av at turnerne har stått frem og #metoo-kampanjen, som har tatt et viktig oppgjør med seksuell trakassering og overgrep, både tror og håper Raisman at enda flere som aldri har blitt hørt skal få en stemme.

– Det har vært så mange mennesker som har stått frem de siste månedene. De har inspirert meg, og jeg jeg håper at vi sammen kan inspirere utallige flere, skriver hun.

Samtidig krever hun en grundig gjennomgang av de som beskyttet Nassar og lot overgrepene holde på i årtier.

– Nå må vi endre syklusen av misbruk. Vi må endre systemene som gir rom for overgripere. Vi må se på organisasjonene som beskyttet Nassar i år etter år: Det amerikanske turnforbundet, USAs OL-komité og Michigan State University. Inntil vi forstår feilene i systemene deres, kan vi ikke være trygge på at dette ikke vil skje igjen. Problemet er større enn Larry Nassar. De som så den andre veien må også holdes ansvarlig. Jeg frykter det fortsatt er folk som jobber i disse organisasjonene som setter penger, medaljer og rykte foran utøvernes sikkerhet. Og vi må endre hvordan vi støtter de som har blitt misbrukt. Jeg vil forandre måten vi snakker om seksuelt misbrukt på, og jeg vil endre måten vi støtter overlevende etter enhver form for misbruk, skriver Raisman.

DØMT FENGSEL I 60 ÅR: Larry Nassar har allerede en lang fengselsstraff å se frem til, og når overgrepsdommen kommer blir det sannsynligvis mye lenger. Foto: Jeff Kowalsky / AFP
DØMT FENGSEL I 60 ÅR: Larry Nassar har allerede en lang fengselsstraff å se frem til, og når overgrepsdommen kommer blir det sannsynligvis mye lenger. Foto: Jeff Kowalsky / AFP

Fikk ikke snakke under straffeutmålingen
Selv hadde hun håpet å kunne få lese et brev hun hadde skrevet til Larry Nassar før torsdagens straffeutmåling.

– Én uke før straffeutmålingen fikk jeg den nedslående beskjeden om at dommeren hadde nektet Larrys overlevende sjansen til å snakke. Jeg var også skuffet at de andre overlevende ikke fikk sjansen til å snakke, for de kunne ha funnet det legende på et vis, tror 23-åringen.

Ettersom hun ikke fikk si det hun ønsket til Nassar, har Raisman bestemt seg for å dele brevet hun ville lese til overgriperen.

– Dette var noe av det tøffeste jeg har gjort. Hver gang jeg deler historien min, føles det som første gang. Jeg gjenopplever årevis med traumer.

Under kan du lese store deler av Raismans brev:

Å innse at du er offer for seksuelt misbruk er en forferdelig følelse. Ord kan ikke tilstrekkelig beskrive den avskyen jeg føler når jeg tenker på hvordan dette skjedde. Larry misbrukte makten og tilliten jeg og så mange andre hadde gitt ham, og jeg er ikke sikker på at jeg noen gang vil komme over hvor grusomt han manipulerte og krenket meg.

Larry var legen til det amerikanske turnlandslaget og det amerikanske OL-laget. Det var så mange som stolte på ham, og han utnyttet utallige utøvere og deres familier. Effektene av hans handlinger er vidtgående, siden misbruk er noe som pågår langt utover øyeblikket, og ofte preger overlevende resten av livet. Det gjør det vanskeligere for dem å stole på andre, og påvirker forholdene deres. Det er desto mer ødeleggende når slike overgrep gjøres av en så respektert lege, siden det får ofrene til å stille spørsmål ved organisasjonene – og til og med legeyrket – som så mange stoler på

[…]

Fra jeg var åtte år, var alt jeg ønsket å komme til OL. Jeg elsket turn av hele mitt hjerte, og jeg jobbet så hardt jeg kunne. Larry, du visste hvor inderlig jeg ønsket å være den beste jeg kunne bli, du visste hvor hardt jeg jobbet og at jeg ville gjøre absolutt alt for å være på laget. Du var legen min, og som folk flest ble jeg opplært til å stole på leger.

Jeg trodde du hadde de beste intensjoner, og du sørget for at det budskapet ble forsterket, du insisterte på at dine upassende berøringer var av medisinske årsaker og at du ville hjelpe meg å komme til de olympiske leker. Du lovte at du ville lege skadene mine. Du ga meg gaver så jeg skulle tro du var en god person, for å få meg til å tro at du var vennen min. Du var snill så vi skulle stole på deg, for å gjøre å gjøre det lettere å utnytte så mange mennesker, inkludert meg. Men du løy for meg. Du løy for oss alle.

På grunn av deg er det nå vanskelig for meg å stole på andre. Når jeg går til legen, spesielt en mannlig lege, er jeg redd og ukomfortabel. Selv om legen er anbefalt som den beste er jeg skeptisk, fordi jeg ble fortalt at du var best - og det var du sannelig ikke. Jeg er redd for at en annen lege vil behandle meg dårlig og misbruke makten sin slik du gjorde. Og så føler jeg meg skyldig for at jeg har denne tvilen og disse mistankene.

[…]

Da jeg tillot meg selv å begynne å tenke på hva Larry hadde gjort, ble jeg overveldet av angst. Det føltes som jeg ikke kunne puste, som om noen trykket på brystet mitt og halsen lukket seg. Jeg kunne ikke sove godt fordi jeg hadde forferdelige mareritt. Jeg følte meg aldri uthvilt. Angsten ble så intens at jeg måtte gå til legen – en kvinne – som skrev ut angstmedisin slik at jeg kunne fungere, og sovemedisin for å hjelpe til med å løse problemet med min ekstreme utmattelse.

Etter å ha justert dosene til noen av medisinene, fikk jeg er reaksjon og mistet bevisstheten. Jeg våknet til min livredde mor som ringte nødnummeret. Jeg ble båret inn i en ambulanse og fraktet til sykehuset, hvor legene oppdaget at det var en bivirkning fra en av medisinene mine. Legen min hadde anbefalt at jeg prøvde andre medisiner for å klare meg, men traume fra det som skjedde, sammen med medisinene, skjøv meg over kanten. Det ble bare nok en ting på listen over ting jeg var engstelig og stresset av,

Etter denne opplevelsen bestemte jeg meg for at jeg måtte la meg selv føle det jeg hadde undertrykt så lenge. Jeg hadde tilbrakt så mye tid og energi på å forsøke å blokkere ut all smerten og traumene, og jeg innså at det var for mye å holde på. Det var den vanskeligste perioden i mitt liv. Jeg var utslitt, og klarte knapt å gjøre de tingene jeg elsket. Jeg hadde ingen energi. Jeg følte meg trist, angstfylt og forvirret. Jeg kunne ikke forstå hvordan noen kunne være så ond. Smertefullt nok fikk Larry og hans handlinger meg til å hate turn en stund. Larry, du får meg til å føle meg så ukomfortabel og trist, og du fikk meg til å tro at sporten hadde sviktet meg.

[…]

På tross av at jeg har gjort mitt beste for å få tilbake kontrollen, har jeg fremdeles ting som trigger meg. Jobben min krever at jeg reiser mye, og jeg føler meg engstelig når jeg reiser for meg selv. Jeg ser meg kontinuerlig omkring, er paranoid og redd for å være alene. Når jeg er på et hotell for meg selv og bestiller romservice, bekymrer jeg meg for om en mann skal levere maten. Jeg har vært nødt til å utvikle strategier og mekanismer for å takle det. Om en mann banker på døren, får jeg hjertebank. Jeg holder døren åpen når han leverer maten og holder den åpen til han har dratt. Jeg lurer ofte på om jeg sårer følelsene deres ved å åpenbart ha så lite tillit til dem.

Jeg pleide alltid å la tvilen komme folk til gode, men om en anerkjent doktor som jobbet for landslaget i over 30 år viste seg å være et monster, hvordan kan jeg stole på noen? Nå tar jeg meg ofte i å være redd for at folk jeg møter er som Larry. Og jeg hater det. Jeg hater at Larry tok vekk min tillit til andre.

En av mine beste venner er også et offer for Larry – eller en overlevende, som jeg foretrekker å si. Jeg trodde vi ville være venner for alltid, fordi vi hadde gått gjennom de beste og verste øyeblikkene sammen. Men jeg tror jeg minner henne for mye om hva Larry gjorde med oss, og vennskapet vårt har lidd. Misbruk er ikke noe du bare kan ta opp med hvem som helst, og jeg lurer ofte på om jeg noen gang vil finne en som henne. Som forstår meg så godt og som vet akkurat hva hun skal si for å få meg til å føle meg bedre.

[…]

Jeg hater at Larrys misbruk har påvirket mitt forhold til familien min, og hvordan vi har det sammen. Søstrene mine går på videregående, en av dem er i sitt siste år, og det skal være en herlig tid. Mye av det siste året har handlet om Larry, og å ta innover seg og håndtere misbruket hans. Jeg forsøker å diskutere det med foreldrene mine når søstrene mine ikke er hjemme, men noen ganger kommer de inn i rommet når vi snakker om det, og jeg kan ikke unngå å få dårlig samvittighet for at de er nødt til å bekymre seg for dette. Det er ikke rettferdig. Misbruk påvirker hele familien.

Jeg ønsker mer enn noe at den neste generasjonen aldri går gjennom noe som dette. Jeg vil ikke at noen skal oppleve den smerten, angsten, frykten og de andre forferdelige følelsene som kommer etter misbruk. Hvert 98. sekund blir en annen utsatt for et seksuelt overgrep, og seksuell vold påvirker hundretusener av amerikanere hvert år. Det er hundretusener for mye. En av fire jenter og en av seks gutter utsettes for overgrep før de fyller 18 år.

For mange overgripere gjør forferdelige ting og slipper unna med det. For mange overgripere er mestere når det gjelder manipulering, og klarer på et vis å få de som blir misbrukt til å føle seg skyldig. Og verre, mange finner en måte å overbevise voksne om å støtte og beskytte dem. Larrys misbruk startet for 30 år siden. Det er i alle fall den første rapporterte hendelsen. I løpet av de 30 årene har mange overlevende varslet om Larrys misbruk. Voksen etter voksen, mange i lederposisjoner, beskyttet dette monsteret, og fortalte alle overlevende at det var ok. Larry misbrukte dem ikke.

Larry ble hedret av turnforbundet og OL-komiteen – han ble til og med oppnevnt til en komité som skulle komme med retningslinjer for å beskytte utøvere fra denne typen misbruk! Å vite det er som å bli krenket på nytt. Hvor mange hundre kunne vært reddet om bare én voksen hadde lyttet og handlet? Det gjør meg kvalm at så mange, år etter år, satte en institusjon, en organisasjon eller medaljer, penger og rykte foran sikkerheten og tryggheten til unge, uskyldige mennesker. Vi må lytte og handle. Alle de som aktivt beskyttet Larry må skamme seg. Alle de som så den andre veien må skamme seg. De som så den andre veien er akkurat like skyldige. Skam deg, Larry, du er det verste eksempelet på menneskeheten.

Kanskje, ved å snakke ut og dele min historie om hvordan dagliglivet fortsetter å bli påvirket av Larrys fordervede handlinger, kan jeg hjelpe andre overlevende til å føle seg mindre alene, mindre isolert og å oppmuntre dem til å snakke ut og oppsøke hjelp.

Jeg ber om at du gir Larry den strengeste mulige straffen (som hans handlinger fortjener), og ved å gjøre det vil du sende en klar beskjed til ham og andre overgripere om at de vil bli avslørt for den ondskapen de bærer på, og de vil bli straffet så strengt som loven tillater. Å vite at Larry blir ansvarliggjort for misbruket sitt vil hjelpe meg og andre overlevende til å føle oss mindre alene, som at vi blir hørt og det åpner veier for å leges.

Jeg håper i dag at du gir den maksimale straffen retten tillater, og jeg håper folk begynner å snakke om hvor vanlig og lumsk misbruk er. Enhver person vi holder ansvarlig for misbruk utgjør en forskjell.

Takk.

Brevet kan leses i sin helhet hos The Players Tribune.