Det internasjonale konsulentfirmaet McKinsey har sett på 800 yrker i 46 land. I Norge har de kommet frem til at halvparten av alle jobber vil bli automatisert innen 15 år.

Rapporten ble diskutert i denne ukens Underhuset.

– Vi går inn i dette med en skrekkblandet fryd. Det er opp mot 600.000 jobber som vil forsvinne i Norge i løpet av de neste 15 årene, sier partner Martin Bech Holte i McKinsey.

Norge er forholdsvis godt forberedt, ifølge McKinseys sjef her i landet.

– I Norge er vi ganske gunstig stilt. Vi har allerede kommet langt. Vi har dyr arbeidskraft, så bedriftene har allerede i flere tiår måtte tenke mye rundt digitalisering og automatisering. Norge er med i klyngen av land som vi kaller for de digitale «frontrunnerne». Det er landene i Norden og Nord-Europa, sier Bech Holte.

Forsker Morten Goodwin ved Senter for forskning på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder er enig at mange jobber kommer til å forsvinne.

– Som for eksempel sjåfører, på grunn av selvkjørende biler, og regnskapsførere. Men for de aller fleste vil det være oppgavene som automatiseres. For eksempel at legene vil få verktøy som hjelper dem med å diagnostisere. Det er jo bare en del av det en lege gjør. En gang i tiden fikk legene røntgenapparater, og det ble lettere for legene å diagnostisere. Det betydde likevel ikke at legene forsvant av den grunn, sier Goodwin, og legger til at mange yrker vil få en annerledes hverdag fremover på grunn av robotisering og kunstig intelligens.

I McKinsey-rapporten pekes det på flere yrkesgrupper som vil rammes ekstra hardt.

Førsteamanuensis Morten Goodwin (t.v.) og filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn er begge tilknyttet Senter for forskning på kunstig intelligens (UiA).
Førsteamanuensis Morten Goodwin (t.v.) og filosofiprofessor Einar Duenger Bøhn er begge tilknyttet Senter for forskning på kunstig intelligens (UiA).

Disse vil vi trenge

– Rundt 600.000 nordmenn jobber i dag innenfor lager og transport.
60.000 av disse jobbene vil bli borte, sier Bech Holte.

– Hvem er det vi kommer til å trenge i fremtiden?

– Det er to hovedgrupper som kommer til å vokse. Det de jobbene som trenger menneskelig nærhet, og så er det de jobbene som er knyttet til matematikk og teknologi.

– Det er viktig å huske at det er mange oppgaver i dagens samfunn som ikke løses godt nok. Dette kan jo være svar på hvordan vi blant annet skal få tak i alle de varme hendene som vi trenger i fremtidens eldreomsorg. Vi ser for oss at det i fremtiden kan bli et underskudd på arbeidskraft. Det betyr at det er bra at roboten kan gjøre noen oppgaver, sier statsministeren, og får støtte av Bech Holte.

– Fremskritt er at vi frigjør arbeidskraft slik at de kan brukes til andre ting, slik at vi kan få enda flere tjenster levert.

Se hele Underhuset i videovinduet øverst i saken.