Vippeserum fungerer som et vekstmiddel som skal påføres langs vipperoten og gjøre at øyevippene vokser naturlig.

Produktene har blitt svært populære på kort tid, med promotering fra kjente personligheter i sosiale medier. Sophie Elise Isachsen, Synnøve Skarbø og Anniken Jørgensen er blant dem som hevder at produktet har hatt betydelig virkning på deres øyevipper.

Farlige stoffer var ikke oppgitt

Gjennom en avansert screeningmetode har Helsekontrollen testet innholdet i ni ulike vippeserum sammen med avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Vippeserumene som ble analysert var: Revita Lash advanced, Swiss Lashes, May Lash Natural Eyelash Serum, Aphro Celina Eye Lash, iGlow long lashes serum, Instant effects, Komorebi Beauty, Lash XLR8 og Stimulash Fusion.

LABTEST: Hege Krabseth forteller at screeninganalysen viste at fire av ni vippeserum inneholdt prostaglanindiner. To av dem hadde ikke oppgitt dette i ingredienslisten. Foto: Ingvill Sunnby
LABTEST: Hege Krabseth forteller at screeninganalysen viste at fire av ni vippeserum inneholdt prostaglanindiner. To av dem hadde ikke oppgitt dette i ingredienslisten. Foto: Ingvill Sunnby

– Vi har funnet tre ulike prostaglandiner i fire av ni vippeserum, sier Hege Krabseth, overlege og spesialist ved avdeling for klinisk farmakologi ved St. Olavs Hospital.

Produktene Revitalash, Maylash, iGlow og Aphro Celina inneholdt betydelige mengder prostaglandiner. To av produktene, May Lash og iGlow, hadde ikke opplyst om innholdet i ingredienslisten, til tross for at stoffet kan føre til alvorlige bivirkninger hos forbrukerne.

Ved å ikke oppgi korrekt ingrediensliste bryter produsentene paragraf 7 i kosmetikkloven.

– I to av produktene (red. anm. iGlow og Aphro Celina) fant vi prostaglandinet kloprostenol. Dette stoffet er ikke godkjent i legemidler til mennesker. Det er kun godkjent i veterinærmedisin, sier Krabseth.

Fremkaller spontaborter hos dyr

– Kloprostenol brukes til å påvirke fruktbarheten- og fremprovosere spontanborter hos dyr. At dette stoffet brukes i kosmetikkprodukter synes jeg er skummelt, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk.

– Vil dette stoffet i vippeserum kunne påvirke en graviditet hos mennesker?

– Det vet vi jo ikke, fordi stoffet har aldri blitt testet på mennesker.

– Kan mengdene vi har funnet i vippeserumene sammenliknes med mengdene som brukes for å fremprovosere spontanaborter hos dyr?

SKUMMELT: Steinar Madsen i Legemiddelverket synes det er skummelt at produsenter bruker et stoff, som brukes som spontanabortmiddel til dyr, i vippeserum. Fordi stoffet aldri har vært testet på mennesker, vet han ikke hvorvidt vippeserum som inneholder dette stoffet vil kunne fremprovosere en spontanabort hos en gravid kvinne. Foto: Breno Otranto
SKUMMELT: Steinar Madsen i Legemiddelverket synes det er skummelt at produsenter bruker et stoff, som brukes som spontanabortmiddel til dyr, i vippeserum. Fordi stoffet aldri har vært testet på mennesker, vet han ikke hvorvidt vippeserum som inneholder dette stoffet vil kunne fremprovosere en spontanabort hos en gravid kvinne. Foto: Breno Otranto

– Det er umulig å svare eksakt på dette, men dosene som brukes på dyr er svært små. Det brukes doser helt ned i 52,5 mikrogram hos gris. Ved vippeserum snakker vi om daglig tilførsel, hvor noe av produktet kan komme i øynene.

Madsen mener at prostaglandiner er ekstra farlig når det brukes i kosmetikk.

– Legemidler må forhåndsgodkjennes og følges opp jevnlig. Stoffene i legemidler må være rene, men det er ikke den samme kvalitetskontrollen med kosmetikk. Vi aner jo ingenting om hvor stoffene fremstilles, eller om de forurenset.

Madsen mener at produsentene fører kundene bak lyset når de velger å ikke oppi at produktet de selger inneholder et legemiddellignende stoff.

– Produsentene sier at et stoff ikke skal være der, og så er det der. Det er jo rett og slett svindel.

– Prostaglandiner er det eneste som virker

Hudlege ved Hudklinikken, Jon Langeland, påpeker at det eneste middelet man vet har dokumentert effekt som vekstmiddel på øyevipper er stoffgruppen prostaglandiner. Det er umettede fettsyrer som finnes naturlig i nesten alle vev hos mennesker og dyr.

– Stoffet brukes i medisiner mot øyesykdommen grønn stær. Når pasienter har brukt medisinen har man sett som bivirkning at øyehårene blir lengre. Dette er en effekt som kosmetikkbransjen har utnyttet, og de fremstiller prostaglandiner syntetisk, sier Langeland.

PROSTAGLANDINER: Hudlege Jon Langeland peker på at kosmetikkbransjen har tatt i bruk legemiddelstoffet, som brukes i medisiner mot grønn stær, for å få øyevipper til å vokse. Foto: Ingvill Sunnby
PROSTAGLANDINER: Hudlege Jon Langeland peker på at kosmetikkbransjen har tatt i bruk legemiddelstoffet, som brukes i medisiner mot grønn stær, for å få øyevipper til å vokse. Foto: Ingvill Sunnby

Mattilsynet advarte i 2013 mot vippeserum med prostaglandiner etter at det ble meldt om en rekke bivirkninger knyttet til disse. Brukerne opplevde irritasjon og smerter i øynene, tap av øyevipper og blodkar som bristet i øyehviten. Man har også sett at bruk kan endre øyenfargen.

Tross bivirkningmeldinger, er prostaglandiner fortsatt lovlig i kosmetikk. Norge følger nemlig EUs regelverk for kosmetiske produkter, som ikke har innført et forbud.

– Vi klarer ikke å beskytte forbrukerne

Mattilsynet hevdet i 2013 at flere markedsførere i Skandinavia byttet ut virkestoffet prostaglandiner med andre stoffer som skulle ha hårvekststimulerende effekt. I etterkant har Mattilsynet aldri ettergått produsentene for å sikre at innholdet faktisk ble endret.

BESKYTTE: Merethe Steen er seksjonssjef for merking og kvalitet i Mattilsynet. Hun innrømmer at Mattilsynet ikke klarer å beskytte forbrukerne mot useriøse produkter. Foto: Ingvill Sunnby
BESKYTTE: Merethe Steen er seksjonssjef for merking og kvalitet i Mattilsynet. Hun innrømmer at Mattilsynet ikke klarer å beskytte forbrukerne mot useriøse produkter. Foto: Ingvill Sunnby

– Vi ser alvorlig på denne saken. Produkter som inneholder prostaglandiner kan inneholde det i en så stor mengde at de ikke er trygge i bruk, sier Merethe Steen, seksjonssjef for merking og kvalitet i Mattilsynet.

Hun legger til at produsentene har ansvar for å sørge for at produktene er trygge og at de er merket i henhold til regelverket.

– Vi vet at det er er useriøse aktører der ute, men vi greier ikke fange opp dette. Mattilsynet klarer ikke å beskytte forbrukerne mot denne typen produkter.

Mulige reaksjonsformer fra Mattilsynet kan bli at produsentene må merke om produktene. Produsentene kan også bli bedt om å trekke produktene fra markedet, opplyser Steen.

iGlow: – Vi kjente ikke innholdet

Selskapet som står bak vippeserumet iGlow har vokst seg store på vippeserum og tjente 25 millioner kroner i 2016. Samtidig har iGlow markedsført produktet ved å påstå at vippeserumet «ikke inneholder prostaglandiner».

Markedsføringssjef i iGlow, Leiv Reed, hevder at selskapet ikke har visst om at vippeserumet de selger inneholder prostaglandiner.

– I 2013 tok vi prostaglandiner ut fra vårt formula, fordi stoffet har noen bivirkninger som er uheldige. Så vidt vi kan se er det en av to årsaker til at dette stoffet har havnet i vårt produkt: Det kan være en smitte i produksjonen eller en feiltapping til en av de andre produktene som lages hos produsenten vår.

BENEKTER KJENNSKAP: Markedsføringssjef i iGlow, Leiv Reed, hevder at det var ukjent for dem at vippeserumet iGlow inneholdt prostaglandiner. Foto: Ingvill Sunnby
BENEKTER KJENNSKAP: Markedsføringssjef i iGlow, Leiv Reed, hevder at det var ukjent for dem at vippeserumet iGlow inneholdt prostaglandiner. Foto: Ingvill Sunnby

– Så dere selger et produkt til unge jenter, men dere ikke hva som er i det?

– Det er produsenten som er ansvarlig for utforming av formula. Det er veldig viktig å understreke mengden som er funnet her, 60 nanogram. Det er ikke et farlig produkt på noen måte. Men, det er ikke akseptabelt for oss, vi skal ikke ha prostaglandiner i vårt produkt.

IGlow har på sin nettside advart gravide, ammene og pasienter under cellegiftbehandling mot å bruke produktet. Reed benekter at det aktive stoffet i iGlow vil kunne fremprovosere en spontanabort hos mennesker.

– Det er viktig å forstå at et stoff kan ha andre bruksområder når man bruker det i andre mengder, sier Reed og hevder at advarselen er generell og brukes fordi kosmetiske produkter ikke testes på disse gruppene.

Stopper salg

Helsekontrollen har vært i kontakt med selskapet bak vippeserumet May Lash Natural Eyelash serum, hvor det ble funnet prostaglandinet bimatoprost, til tross for at det ikke var oppgitt i ingredienslisten. Selskapet skriver i en e-post:

– Hvis serumet inneholder bimatoprost, har vår produsent ved en feil eller med vilje lagt til dette uten vår kunnskap og tillatelse. Vi har fjernet vippeserumet fra salg inntil videre.

FUNN: Labtesten fant prostaglandiner i to av ni vippeserum som selges på det norske markedet. Foto: Johann Gustavsson
FUNN: Labtesten fant prostaglandiner i to av ni vippeserum som selges på det norske markedet. Foto: Johann Gustavsson

I Aphro Celina Eye Lash ble det også funnet kloprostenol.

– Vårt produkt er utarbeidet av et eksternt autorisert laboratorium, som bekreftet at produktet ikke inneholder noen tvilsomme eller farlige ingredienser, skriver produsenten i en e-post.

Det ble også funnet prostaglandiner i vippeserumet Revitalash Lash Advanced. Produsenten bak serumet skriver i en e-post: – Om det skulle være noe som helst skadelig i produktet, ville ikke vi hatt verdens mest solgte vippeserum med så lav allergi og reaksjons-rate. Produktet er testet av uavhengige tredjeparter og er fullstendig trygt.

Brøt samarbeidet

Helsekontrollen har vært i kontakt med Synnøve Skarbø, Sophie Elise Isachsen og Anniken Jørgensen som alle har markedsført vippeserum hvor det ble gjort funn av prostaglandiner.

Ingen av dem ønsket å stille til intervju. Skarbø sier til Helsekontrollen at hun ikke har visst om innholdet, og har brutt samarbeidet med Iglow etter funnet.