At mennesker, og særlig unge, sender nakenbilder av seg selv på nettet, har for lengst blitt dagligdags. Via Snapchat og andre sosiale medier knipses bilder av hud og kropp, og sendes til utvalgte venner eller kjærester.

Til tross for stadige historier om intime bilder som kommer på avveie, fortsetter bildedelingen. Hvorfor?

Anders Røyneberg er sexolog og psykiatrisk sykepleier i stiftelsen Sex og samfunn i Oslo, og er daglig i kontakt med ungdom.

– Nettet er den største sosiale arenaen for unge i dag, både for å finne venner, kjærester eller seksualpartnere. I tråd med dette blir det også naturlig for dem å utforske seksualiteten sin på nett, med alt det innebærer, sier han til TV 2.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av NorStat på vegne av NRK, oppgir 46 prosent av unge mellom 18 og 30 år at de har sendt nakenbilder eller annet seksuelt innhold av seg selv på mobil.

– Det kan nok være vanskelig for en del voksne å forstå, men seksuell utforskning på nett har blitt en vanlig seksualpraksis blant unge, og noe voksne må ta innover seg, mener Røyneberg.

NORMALT: Sexolog Anders Røyneberg mener det å sende nakenbilder må aksepteres som normal ungdomskultur og -seksualitet. FOTO: Privat
NORMALT: Sexolog Anders Røyneberg mener det å sende nakenbilder må aksepteres som normal ungdomskultur og -seksualitet. FOTO: Privat

Skrekkhistoriene

Men det er ikke til å komme unna; skrekkhistoriene om det å ta og sende intime bilder av seg selv er mange. Et stort antall unge har opplevd å få bilder delt videre til uønskede personer. Det kan få store konsekvenser for livet videre, og mange føler på skam.

– Når bilder kommer i hender på folk som ikke skulle hatt de, kommer skammen. Man kan føle seg avslørt, og kjenne frykt for at familie, venner eller kolleger skal se bildene, sier Røyneberg.

Senest i forrige uke fortalte håndballstjernen Nora Mørk om at intime bilder av henne er spredt på nettet.

Helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som «Snapchat-helsesøsteren» Helsesista, har tidligere i høst advart mot at barn ned i 11-12 årsalderen sender nakenbilder og ikke forstår konsekvensene.

– De forstår ikke alltid hva det de gjør betyr. De bare kopierer det de har sett, sier Krohn Engvik.

– Dødfødt å be dem stoppe

Flere eksperter mener imidlertid at en oppfordring eller krav om å slutte å ta seksuelle bilder er nytteløst.

– Hvis målet er at man skal slutte med dette, så er det dødfødt. Det handler om å møte unge mennesker der de er, og mange opplever seksuell glede ved dette. Gledeaspektet opplever jeg ofte at blir utelatt når eksperter uttaler seg. Hovedbudskapet er ofte forferdeliggjøring og en «pekefingermentalitet», sier han.

Han får støtte fra seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring (Norsis), Hans Marius Tessem, som driver tjenesten slettmeg.no. Han etterlyser en mindre moraliserende tone i debatten om spredning av nakenbilder.

– I for eksempel Nora Mørk-saken, så tenker nok mange «men hvorfor i all verden har hun disse bildene av seg selv lagret?», sier han.

MORALISERENDE: Hans Marius Tessem i NorSIS mener debatten om nakenbilder er for mye preget av en moralsk pekefinger. FOTO: TV 2
MORALISERENDE: Hans Marius Tessem i NorSIS mener debatten om nakenbilder er for mye preget av en moralsk pekefinger. FOTO: TV 2

– Jeg tror årsaken til at unge tar slike bilder er mer kompleks og sammensatt enn at de mangler kunnskap om konsekvensene misbruk kan få. Stiller du unge personer spørsmål om nettvett svarer de rett på 100 prosent av spørsmålene, også at man ikke skal dele nakenbilder. Likevel ser vi at det skjer i stor skala, sier han.

Også han er kritisk til å fraråde unge å ta intime bilder av seg selv.

– Vår erfaring er at dette rådet har liten effekt. Selvfølgelig skjønner jeg at det rådet er det første man tenker på, og det ville jo være den enkle løsningen hvis ingen tok eller delte slike bilder. Men ungdommen vet hva de bør og hva de ikke bør gjøre, sier han.

Han mener rådet fører til at ungdom vil føle stor skam dersom bilder havner på avveie, og føre til at de ikke tør å søke hjelp.

– De fleste som kontakter Slettmeg.no føler ofte mye skam, og føler at det er de som har gjort noe galt. Jeg er redd at dette rådet også underbygger denne skamfølelsen, sier han.

– Risikoen er der

Tessem understreker samtidig at han ikke oppfordrer unge til å ukritisk ta og sende nakenbilder av seg selv.

– Dette må ikke forstås som en oppfordring til å sende nakenbilder. Men kanskje handler dette om andre ting, som utforskning av egen seksualitet, bekreftelse og så videre, og da tror jeg at det også er slik vi må tilnærme rådene, sier han.

RÅD: Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener rådene må endres. FOTO: IKT Norge
RÅD: Torgeir Waterhouse i IKT Norge mener rådene må endres. FOTO: IKT Norge

Også Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, mener rådene må handle om noe annet enn nettopp å slutte å ta og sende nakenbilder.

– Du kan ikke be mennesker om å slutte å være mennesker, sier han.

– Det er likevel to sentrale ting vi må jobbe mot. Det ene er å sikre at løsninger for å lagre innhold sikkert blir bedre, blant annet ved å sørge for to-trinns bekreftelse ved pålogging. Det andre er å bidra til at folk vet om risikoen man faktisk løper, for den risikoen er der. Men man kan lære hvordan man reduserer den risikoen, sier han.

I tillegg understreker Waterhouse at det er nødvendig å være klar på hva som ikke er greit.

– Vi må være helt tydelige på i samfunnet at det er uakseptabelt å spre nakenbilder videre. Det må være krystallklart, og det må slås ned på, sier han.

Fraråder pekefinger og «fy-fy»

Både Tessem og Røyneberg istemmer at strategien må endres. Både foreldre, skole og andre viktige instanser for ungdom må bidra, mener de.

– Man bør satse på god seksualundervisning i skolen og snakke om grenser, i flere arenaer. Men det kan ikke bli pekefinger og «fy-fy», eller kun snakk om at dette er farlig. Det er der det glipper for mange voksne, mener Røyneberg.

Han mener også at foreldre har en viktig jobb med å prate med barna på en måte som ikke får dem til å kjenne skam.

– De må anerkjenne at dette skjer, og at det kan gjelde egne barn. Kanskje har foreldre selv tatt slike bilder, for dette er jo noe voksne også gjør.

– Også bør man prate om grenser, for eksempel at man ikke skal vise ansikt på bildene man sender, og at en ikke har lov til å videresende bilder av andre uten tillatelse. Det viktigste vi kan gjøre er å veilede unge slik at de får utforske trygt på nettet, sier han.

Tessem i NorSIS mener det enda er en lang vei å gå med å fjerne seg helt fra klandring av offeret.

– Fokuset må rettes mot de som deler videre. Her tenker jeg at det bør gjøres en mye større jobb, både når det gjelder informasjonsarbeid og holdningsskapende arbeid. Nå begynner det etter hvert å komme en del dommer på området, men jeg er usikker på om alle kjenner til konsekvensene hvis man deler et slik bilde uten lov, sier han.