«Helt siden i vår har jeg hatt et problem jeg ikke har ønsket å snakke så mye om, men som har skapt store problemer for meg. Jeg har ikke klart å ha sex. Det har gjort utrolig vondt, og virkelig ikke vært mulig de gangene jeg har prøvd.»

Slik starter blogginnlegget til tidligere Paradise Hotel-deltaker Andrea Sveinsdottir (23).

Åpenhjertig skriver hun om den svært intime tilstanden kalt vaginisme.

– Hva i all verden er vaginisme?

Vaginisme er en spenningstilstand som gjør musklene ved skjedeinngangen så stramme at det i ekstreme tilfeller ikke er mulig å føre inn verken en finger eller bomullspinne.

Andrea forteller til TV 2 at hun aldri hadde hørt ordet før de ni bokstavene lyste opp på PC-skjermen foran henne.

– Jeg begynte å søke opp symptomene mine. Jeg fikk opp alt fra livmorhalskreft til vaginisme. Og da tenkte jeg: «Hva i all verden er vaginisme?».

23-åringen kviet seg lenge for å dele det intime problemet med sine blogglesere, men tok tilslutt bladet fra munnen og skrev et langt og detaljert innlegg.

– Jeg tenkte at det sikkert er mange andre som sliter med det samme problemet, men som ikke vet hva det er de lider av. Mange mener dette er for privat til å dele på en blogg, men hadde jeg selv lest et slikt innlegg for seks måneder siden, så hadde jeg tatt tak i problemet mye tidligere.

Men åpenheten har ikke blitt tatt like godt i mot av alle.

«Har du i det hele tatt tenkt tanken på at denne posten vil stå til solen slukner? En jobb du søker, de googler deg og ser at du har problemer med å plassere peniser i din vagina.»

Andrea leser opp høyt i telefonen med TV 2. Kommentaren er fra en bloggleser som avslutter med å skrive at enkelte burde skjermes for sin egen sikkerhet.

– Hva tenker du om slike kommentarer?

– Da jeg leste det tenkte jeg at da skal jeg i hvert fall skrive om det! Hvis folk blir irritert av å lese at jeg har et problem, da har vi et problem.

Andrea forteller videre at hun har fått tilbakemeldinger på at hun er gal som deler noe så intimt, og at hun burde oppsøke psykolog.

– Det er en så gammeldags holdning. Vi må tørre å snakke om ting. Etter at jeg delte min historie har jeg til og med fått meldinger fra gode venninner som sliter med det samme – og ingen av oss har visst om hverandre.

– Må tas på alvor

Gynekolog og klinikksjef ved Klinikk Hausken, Jon Hausken, forteller til TV 2 at vaginisme er noe man må ta på alvor, og en problemstilling det er viktig å snakke om.

– Det er ikke alltid vi finner den utløsende årsaken til vaginisme. Den klassiske årsaken er at det kan sees i sammenheng med et overgrep eller noe annet traumatisk som gjør at man får et anstrengt forhold til vagina.

Dr. Jon Hausken har MD grad i obstetrikk og gynekologi.
Dr. Jon Hausken har MD grad i obstetrikk og gynekologi.

Gynekologen forteller at den vanligste årsaken blant unge kvinner er sårhet i skjede og slimhinner. Svien og irritasjonen vil gi ubehag ved sex. Den kroniske lidelsen sender signaler til hjernen, og hvordan vi tenker vil holde hele komplekset i gang. Og det kan trigge vaginisme.

– Det kan være vanskelig å komme ut av det. Og hvor starter man behandlingen, i hodet eller lokalt? Som gynekolog velger vi som oftest begge deler, men fokuserer mest lokalt. Det finnes medisiner som hindrer nervesignaler. Botox har blitt forsøkt for å lamme nerveapparatet. Det finnes ulike tilnærminger og løsninger på vaginisme. Man må bare prøve seg frem og finne en behandler man trives med.

– Det viktigste er er å ta det på alvor, undersøke og fortelle pasienten at ingenting farlig ligger bak dette.

Hyller åpenheten

Hausken sier at det er viktig å skape en tillit til pasienten. Med ro og god kontakt skal selv det mest ekstreme tilfellet av vaginisme kunne undersøkes.

– Man må finne en behandler som man føler man kommer overens med. Det er veldig viktig å oppsøke hjelp.

– Hva synes du om at Andrea turte å skrive om noe så intimt og tabubelagt på bloggen?

– Det er helt supert, for hun setter ord på noe som ikke mange vet om. Det å høre at noen sliter med det samme som deg er viktig. Det er bra at pasienter står frem med symptomer og opplevelser – det gjør helsevesenet bedre.

Også Andrea har en oppfordring til andre jenter som sliter med det samme som henne.

– Dra til legen. Snakk med noen. Med en gang man får bekreftet hva det er, så er det enklere å snakke om det, enn når man lever i uvissheten. Da får man en forklaring, og får satt ord på det, avslutter hun.