For to uker siden ble episode nummer hundre av «The Walking Dead» (TWD) sendt på norske skjermer.

Zombie-dramaet, som i sin tid var et risikoprosjekt for kanalen AMC, har vokst seg til å bli den mest sette serien i amerikansk kabel-TV historie.

– Det var veldig stort for oss å nå en slik milepæl, fordi ingen hadde drømt om at denne serien kunne bli så massiv, sier Norman Reedus, som spiller fanfavoritt Daryl Dixon, til TV 2. Vi treffer ham backstage på Madison Square Garden i New York, rett før han og resten av stjernelaget fra serien skal bli hyllet som rockestjerner av tusenvis av fremmøtte «walker stalkers», som TWD-tilhengerne kalles.

Skuespiller Norman Reedus er en av fansens store favoritter fra The Walking Dead.
Skuespiller Norman Reedus er en av fansens store favoritter fra The Walking Dead. Foto: Dimitrios Kambouris/NTB Scanpix

Det er New York Comic Con, og The Walking Dead-panelet er et av høydepunktene for de mange popkulturentusiastene som har skaffet seg festivalpass. De står timevis i kø utenfor arenaen for å karre til seg et av de ettertraktede setene.

Så da Reedus og co endelig entrer scenen står jubelen i taket. Noen slenger ut tilrop som «Jeg elsker deg!» eller «Du er en badass!», mens andre bare skriker seg hese.

TWD er kjent for å ha noen av verdens mest dedikerte og engasjerte fans. På kongresser som New York Comic Con betaler de gjerne tusenvis av kroner for noen tilmålte minutter med stjernene under såkalte «meet-and-greets», møter hvor det er tid til å hilse, få et bilde signert og kanskje få lurt seg til en klem hvis man er ekstra heldig.

Det finnes også egne kongresser bare for TWD-fans. «Walker Stalker Con» arrangeres i flere storbyer i USA som New Jersey, Philadelphia og Atlanta, men også i Sydney, Melbourne og London. Hit drar folk ikke bare for å få et glimt av heltene sine men også for å møte likesinnede.

MOBILZOMBIE: En smakebit av hvordan det nyeste mobilspillet fra TWD vil se ut.
MOBILZOMBIE: En smakebit av hvordan det nyeste mobilspillet fra TWD vil se ut. Foto: Next Games/Handout via Reuters

Mange TWD-fans er svært aktive på nett, og knytter vennskapsbånd på tvers av landegrensene. Det er ikke uvanlig at folk avtaler å møtes i virkeligheten på TWD-arrangementer, eller i småbyen Senoia i Georgia hvor serien spilles inn. Sistnevnte by er blitt et slags hovedsete for TWD-fans og de valfarter dit fra hele kloden i så store mengder at man har begynt å snakke om «zombie-turisme».

Melissa McBride på New York Comic Con. Foto: Stella pictures
Melissa McBride på New York Comic Con. Foto: Stella pictures

#TWDfamily

– Det føles helt fantastisk å være del av noe som bringer folk sammen på tvers av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og seksuell legning. Jeg møter folk på kongresser som forteller meg at de har fått venner over hele verden på grunn av TWD, mennesker de aldri ville møtt ellers, forteller Melissa McBride, som spiller heltinnen Carol i serien.

– I tillegg hører vi også ofte historier fra fans om hvordan serien har hjulpet dem gjennom tøffe perioder, det gjør også veldig inntrykk, sier Reedus.

På Twitter og Instagram er hashtaggen #TWDfamily hyppig i bruk, siden tilhengerne av serien anser seg selv som en eneste stor familie.

– Og den familien innbefatter også skuespillere og oss bak kamera, forklarer produsent Gale Ann Hurd.

– TWD forener mennesker. Serien vår er like populær i røde og blå stater, og i dagens samfunn tror jeg det er viktigere enn noen gang å finne ting vi kan enes om. Landet vårt er blitt veldig polarisert, så hvis denne serien kan skape bånd på tvers av politisk overbevisning, er det fantastisk, legger hun til.

Både Hurd og skuespillerne får ofte høre fra mødre og fedre at TWD er det eneste de og tenåringsbarna deres samles om. Mange ser serien med hele familien, inkludert besteforeldre og små barn under ti år.

Dramaet om en gruppe mennesker som slåss for å overleve etter zombier har tatt over planeten, er likevel utvilsomt underholdning for et modent publikum. Og det finnes flere teorier om hvorfor akkurat denne serien har slått så godt an.

Zombiene kommer - på en tv-skjerm nær deg. Foto: Stella Pictures
Zombiene kommer - på en tv-skjerm nær deg. Foto: Stella Pictures

Trøst i apokalypsen

Da TWD hadde premiere i 2010 var ikke interessen for zombier allemannseie, til tross for at filmer som «28 Days Later» (2002), komedien «Shaun of the Dead» (2004) og remaken av zombie-kongen George Romeros «Dawn of the Dead» (2004) hadde gjort det bra på kino.

TWD-produsent Dave Alpern innrømmer glatt at han ikke så det store potensialet i en TV-serie om zombier, da Robert Kirkman pitchet ham ideen. Sistnevnte hadde da laget flere numre av tegneserien «The Walking Dead» og mente det kunne blitt et bra drama.

– Jeg husker at jeg spurte Kirkman om han ikke hadde noen andre forslag, smiler Alpern backstage.

– Dave er åpenbart en stor visjonær, kommenterer Kirkman med et glimt i øyet.

AMC tok derimot sjansen på at det var et marked for en serie med en zombie-apokalypse som bakteppe. At dramaet skulle bli et av verdens største TV-fenomen kom likevel som en stor overraskelse på alle involverte.

At Vesten var i en slags postapokalyptisk periode, med økt terrorfrykt etter 9/11 og den påfølgende invasjonen av Irak, har blitt lagt til grunn for seriens suksess. Produsent Hurn tror det er mye riktig i den antagelsen.

En scene fra episode nummer 100 av The Walking Dead som hadde premiere denne uka.
En scene fra episode nummer 100 av The Walking Dead som hadde premiere denne uka. Foto: Gene Page/AMC via AP

– Jeg tror vi lever i en tid preget av frykt, og dramaer som dette er en trygg måte å bearbeide det på. Serien kretser mye rundt våre aller største redsler, og disse universielle følelsene er noe av grunnen til at den treffer så bredt. Vi utforsker det vi frykter mest her i verden, og gir dermed publikum en mulighet til å identifisere seg med karakterene i serien som får føle dette på kroppen, sier hun.

– Dramaet stiller kanskje flere spørsmål om frykt – og hva den gjør med oss – enn den gir svar, men TWD er i hvert fall et tankevekkende drama om etiske valg og hva konsekvensene blir for de menneskene som blir tvunget til å ta dem, sier Hurn.

Produsenten peker også på at når verden rundt virker skremmende og byr på overveldende utfordringer både politisk og sosialt, er det lett å føle på avmakt og rådvillhet.

Karakterene i The Walking Dead lever i en verden hvor alt allerede har gått til helvete, nå er det om å gjøre å overleve og forsøke å skape et fellesskap som gagner alle. I hvert fall er det de verdiene som går igjen i heltene. Overlevende som forsøker å tyrannisere andre eller sko seg på katastrofen har en tendens til å bli tatt av dage, selv om TWD også er viden kjent for å ta livet av høyt elskede karakterer i et forrykende tempo.

Moralen er likevel at selv under de mørkeste omstendigheter finnes det godhet, lojalitet og kameratskap, og dette budskapet kan virke som en befrielse på seeren.

– Å leve seg inn i andres slit, mens man selv er trygg i sofakroken, blir også en slags trøst. Egne problemer blekner gjerne i forhold til det de i vår serie må stri med, sier Hurd.

Norman Reedus, Gale Ann Hurd, Chris Hardwick, Greg Nicotero, David Alpert, Robert Kirkman, Melissa McBride, Katelyn Nacon, Tom Payne, Lennie James, Andrew Lincoln, Jeffrey Dean Morgan og Austin Amelio tar en selfie på New York Comic Con.
Norman Reedus, Gale Ann Hurd, Chris Hardwick, Greg Nicotero, David Alpert, Robert Kirkman, Melissa McBride, Katelyn Nacon, Tom Payne, Lennie James, Andrew Lincoln, Jeffrey Dean Morgan og Austin Amelio tar en selfie på New York Comic Con. Foto: Jamie Mccarthy/Getty Images for AMC/AFP/NTB Scanpix

Zombier inntar høyskoler

I takt med at «The Walking Dead» har vokst seg til å bli den mest sette dramaserien på TV, har det blitt gitt grønt lys for et ras av horror på TV.

The Walking Dead-kreatør Kirkman står også bak spinoffen «Fear The Walking Dead» og «Outcast» som går på Fox i Norge. I tillegg kan serier som «The Exorsist», «iZombie» og splitter nye «Lore», hvor Hurd er produsent, delvis takke «The Walking Dead» for at de er på lufta.

Sistnevnte er for øvrig en helt ny serie som kretser rundt skrekkhistorier og hvordan de har rot i virkeligheten.

I kjølvannet av suksessen av The Walking Dead har det også vokst frem en økende interesse for zombier, mytologien rundt dem og om scenarioet i TWD i det hele tatt kan være plausibelt. Fascinasjonen for de levende døde finnes ikke bare i diskusjonsfora på nettet, den har også inntatt amerikanske høyskoler de siste årene.

Ifølge Wall Street Journal undervises det nå i zombiemytologi innenfor filosofistudier på California State University.

Kyle Bishop, som er leder for engelskfakultetet på South Utah University, har også hatt stor suksess med å inkludere analysering av zombiefilm i sin undervisning.

– Det er blitt stuerent å studere zombier, sier han til avisen.

I løpet av de fem siste årene har det dukket opp 20 seriøse fagbøker med ordet «zombie» i tittelen, samt en rekke akademiske avhandlinger og hovedoppgaver om temaet. Bishop baserte boken «American Zombie Gothic: The Rise and Fall (and Rise) of the Walking Dead in Popular Culture» på sin hovedoppgave.

Ikke alle ser med blide øyne på at zombier har havnet på pensumlister. Michael Poliakoff, som lager retningslinjer for American Council of Trustees and Alumni, mener undervisning om vampyrer og zombier er med på å ødelegge unge sinn, og at studenter heller burde bruke tid på å lære seg skikkelig engelsk, noe mange av dem sliter med.

Han får støtte av Mark Bauerlein, en professor i engelsk som står bak boken «The Dumbest Generation: How the Digital Age Stupefies Young Americans and Jeopardizes Our Future».

– Slike moteblaff sørger for at studentene mister interessen for tradisjonelle mesterverk, klassisk litteratur som er tidløs, advarer han.

Skuespiller Norman Reedus besøker Smithsonian National Museum of American History for å se på zombieutstillingen der.
Skuespiller Norman Reedus besøker Smithsonian National Museum of American History for å se på zombieutstillingen der. Foto: Tasos Katopodis/Getty Images for AMC/AFP/NTB Scanpix

Kulturskatt

Andre akademikere er mer vennlig innstilt til «The Walking Dead», og mener serien er en viktig del av amerikansk kulturarv.

Nylig ble det kjent at det ærverdige og prestisjetunge museet Smithsonian National Museum of American History hadde blitt skjenket flere rekvisitter fra serien som de nå stiller ut. Avsagde hoder, kostymer og våpen som Daryl Dixons armbrøst er blant skattene Smithsonian nå eier.

Ifølge kurator Eric Jentsch så ønsket museet å sikre seg disse tingene fordi serien er ikke bare en kritikerrost kommersiell suksess, den kan også hjelpe oss bedre å forstå hva det vil si å være amerikaner.

«Ved å skildre terrorisme, klimaendring, sykdom, vold og hvordan vår moderne livsstil iblant dehumaniserer oss, får serien oss til å fundere over disse store temaene både logisk og følelsesmessig», står det på Smithsonians egen bloggside.

Tilbake i New York er det likevel seriens underholdningsverdi, og ikke status som kulturskatt, som er det viktigste for brorparten av fansen. De lever og ånder for hovedkarakterenes kamp for å overleve, og sesong åtte vil i stor grad kretse rundt gjengen av sympatiske helter som gjør opprør etter å ha havnet i klørne til den tyranniske lederskikkelsen Negan og hans fotsoldater.

Andrew Lincoln (til høyre) som Rick Grimes fra sesongpremieren av The Walking Dead.
Andrew Lincoln (til høyre) som Rick Grimes fra sesongpremieren av The Walking Dead. Foto: Gene Page/AMC via AP/NTB Scanpix

– Rick er klar for krig. Han trenger noe å kjempe for, et sted å kanalisere all smerte og sorg som han bærer på. Å ta opp kampen med Negan er ikke et dårlig alternativ, og han er villig til å risikere alt, inkludert sitt eget liv, for å vinne denne kampen. Han vil heller dø stående enn å leve på knærne, sier Andrew Lincoln, som spiller hovedrollen Rock Grimes.

– Du får virkelig brynt deg som skuespiller i denne serien, og i arbeidet med disse nye episodene har jeg vært mer nervøs enn noensinne foran enkelte scener. Å kjenne på nerver etter åtte år på samme serie sier mye om hvor dyktige manusforfattere vi har og hvordan de fortsetter å utfordre oss, mener han.

Frykten for idetørke er noe som motiverer produsent og regissør Greg Nicotero til å forsøke å fornye serien hele tiden.

– Vi ønsker alltid å overgå oss selv. Det er viktig at seerne ikke får inntrykk av at vi har stagnert eller mistet inspirasjonen. Misforstå meg rett, vi er slitne for dette er hard jobbing, men vi vil ikke at det skal synes på skjermen, sier han.

Udødelig interesse?

Det er en utfordring for de fleste serier å holde på seernes interesse etter åtte sesonger. Det merker også «The Walking Dead».

Ifølge Variety var seertallene til dette årets premiereepisode det laveste siden sesong 3 (tallene har tradisjonelt sett steget for hvert år). Det var likevel 11,4 millioner amerikanere som benket seg foran skjermen for å se på Rick og co, noe som er et svært respektabelt tall.

Serien er også fremdeles på førsteplass når det gjelder den attraktive seergruppen mellom 18 og 49 år. Enn så lenge virker det derfor ikke som fansen trenger å bekymre seg for at «TWD» skal bli tatt av sendeplakaten.

– Vi satser på en million episoder til, sier Kirkman til øredøvende jubel fra salen i Madison Square Garden. Zombie-entusiasmen lever fremdeles i beste velgående.

The Walking Dead sendes i Norge på Fox på mandager klokka 21.55. Tidligere sesonger er tilgjengelige på Viaplay.