Overlege Thomas Halvorsen, som jobber ved Haukeland universitetssjukehus, er svært bekymret over den stadig synkende deltagelsen i oppfølgingsstudier ved sykehuset.

Han forteller at tidligere stilte pasienter velvillig opp, mens mange nå ikke engang svarer på henvendelser.

– Tidligere fantes det en slags dugnadsånd for å bidra til medisinsk forskning. Nå er det færre med den holdningen, sier Halvorsen.

Fant kur mot barnekreft

Han trekker fram kampen mot barnekreft som et suksesseksempel på hvordan studier over lang tid har ført fram til at vi i dag vet mye om hvilken behandling som redder liv.

– Men vi skal utvikle medisinen videre, og det klarer vi ikke uten at folk stiller opp. Det vi driver med som forskere kan i siste instans handle om liv og død. Det må vi ta på alvor. Den trusselen vi nå ser ved at folk ikke stiller opp er alvorlig, sier Halvorsen.

Mystisk sykdom

Han forsker nå på virussykdommen bronkiolitt som rammer luftveiene til babyer og små barn. En sykdom legene kan altfor lite om.

– Vi har gjort studier som viser at en av fem som legges inn med bronkiolitt første leveår ender opp med en astmadiagnose når de er 11 år. Men hvorfor er det sånn? Er det de som har astma som blir lagt inn med bronkioitt i første leveår, eller får man astma senere av å ha bronkiolitt i første leveår? Hva er høna og hva er egget? Dette er viktig å finne ut av både for den enkelte og for samfunnet, sier Halvorsen,

Under 50 prosent deltar

Problemet med denne studien er at deltagelsen fra tidligere pasienter nå har falt til under 50 prosent.

– I denne og andre studier der vi bare har omkring 50 prosent deltagelse er vi usikre på om svarene vi får er representative. Vi kan få et skeivt bilde av virkeligheten, og det er nesten verre enn ingenting, sier legen.

Han tror en forklaring på at andelen som vil delta i oppfølgingsstudier er konkurransen fra kommersielle aktører.

Konkurranse fra Toro-supper

– Vi blir bombardert med forespørsler om vår mening om alt fra hvordan vi opplevde sikkerhetskontrollen på flyplassen til smaken på Toro-supper. Alle disse tingene konkurrerer om oppmerksomheten vår, og jeg er så frekk at jeg vil påstå at det som vi driver med som forskere er viktigere enn disse tingene.

Erfaringene fra Haukeland universitetssjukehus stemmer godt med fakta fra Norsk senter for forskningsdata, NSD.

Internasjonalt problem

– Det er stor bekymring i forskningsmiljøet både nasjonalt og internasjonalt for at det har blitt mye vanskeligere å rekruttere folk også til spørreundersøkelser, sier avdelingsdirektør Knut Kalgraff Skjåk.

– En antagelse til nedgangen er at folk har blitt mer travle. Vi ser også at det er en sammenheng mellom framveksten av sosiale medier og nedgang i respons i slike undersøkelser. Jeg tror at når vi også nærmest daglig utsettes for brukerundersøkelser, så er det vanskeligere å prioritere delta i seriøse spørreundersøkelser, sier Skjåk.

Han forteller at man har forsøkt å finne måter å få opp svarprosenten, men så langt har man ikke lykkes.

Nytter ikke å betale

– Det å betale for svar eller å bruke andre tiltak kan føre til at man får skjevheter i hvem som deltar, og dermed kan også funnene bli usikre eller gale, sier Skjåk.

På Haukeland universitetssjukehus ber forsker og overlege Thomas Halvorsen nordmenn om å bli mer positive til oppfølgingsstudier igjen.

– Dette er ikke bare viktig for forskerne, men det er viktig for oss som samfunn. Jeg påkaller den norske dugandsånden på nytt! sier Thomas Halvorsen.