Stortinget ba regjeringen se på pleiepengeordningen på nytt
Et samlet Storting går inn for å endre pleiepengeordningen for å sikre bedre økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med alvorlig syke barn.
Etter at regjeringen la om ordningen 1. oktober, har flere familier med alvorlig syke barn fortalt på sosiale medier og stått fram i mediene og fortalt om hvordan de opplever økt økonomisk usikkerhet.
Hensikten med omleggingen var blant annet å gi flere støtte, men det ble også innført begrensninger på for hvor lenge man kan få den og hvor stor del av foreldrenes inntekt som kompenseres.
Med endringen ble pleiepengene redusert fra 100 prosent til 66 prosent av inntektsgrunnlaget etter ett år.
Krevde endringer
Onsdag sluttet et samlet storting seg opp om KrFs forslag om å gjøre endringer i ordningen igjen. I forslaget heter det: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver».
Statsminister Erna Solberg (H) sier til NTB at regjeringen ikke har noe imot å vurdere om pleiepengeordningen kan forbedres.
– Det er ingen grunn til at vi skal være imot å gjøre forbedringer i en sånn ordning. Men det må inn det samme systemet som alle andre store økonomiske prioriteringer, og vi må vite hvilke skjevheter vi skaper, fortsetter hun.
Elin frykter at sønnen William (6) dør mens hun er på jobb
Hun holder fast ved at regjeringen har gjort ordningen enklere og bedre, og sier pleiepengeordningen er et hjertebarn for regjeringen.
Vil gi full støtte i fem år
SV har fremmet et eget forslag om ordningen som vil bli behandlet på Stortinget senere i høst.
Partiet foreslår blant annet at en omsorgsperson skal kunne bli kompensert fullt ut i rundt fem år per barn.
– SV stemmer for KrFs forslag i dag, men vil presisere at selv om Stortinget vedtar noe på pleiepenger i dag, så må vi likevel ha en ordentlig debatt når vårt forslag med konkrete endringer går til komiteen, uttalte SV-leder Audun Lysbakken i trontaledebatten.
Han kaller saken et eksempel på viktig veivalg for samfunnet i en tid med mindre ressurser framover.
– Dette handler om vi skal vi få enda flere usosiale kutt som rammer folk som har lite, eller om de største byrdene skal legges på de bredeste skuldrene, sa Lysbakken.
(©NTB)