Det er fire-fem år siden den amerikanske sjekkeappen Tinder endret dating for alltid. Vi foretar en milliard «sveip» på basis, og rundt 600.000 nordmenn er på Tinder, Happn og andre sjekkeapper.

Men hva gjør det med oss å ha tilgang på en endeløs bunke med single mennesker man kan date? Det kan både glede og skade, tror Ellen Sofie Lauritzen.

Hun har skrevet boka «Snakkes til uka – feltnotater fra en digital datingverden», basert på egne opplevelser.

Se intervjuet i videovinduet øverst.

Sliten og tom

– Jeg ble litt sliten og ganske tom etter hvert som jeg fikk flere matcher. Man forholder seg til så mange samtidig: Noen chatter du med til samtalen ebber ut. Andre avtaler du å møte uten at det blir noe av, mens en haug folk ender du opp med å faktisk treffe.

Lauritzen sammenligner det med spillfiguren Pac-Man som spiser de små monstrene i labyrinten.

– Jeg følte meg sånn – at jeg «spiste» menn på Tinder. Og det tok aldri slutt, sier Lauritzen.

I starten opplevde hun Tinder som gøyalt. Det føltes godt å få bekreftelse på at folk syntes hun var søt. Det ga henne et dopamin-rush hver gang mobilen ga fra seg lyden som fortalte at hun hadde fått en «match» med en mann hun hadde indikert at hun likte – det betød at han også likte henne.

TINDER. Mange blir oppslukt av Tinder og andre sosiale apper. Måten appene er skrudd sammen på føles som belønning for hjernen vår. Foto: Freestocks.org
TINDER. Mange blir oppslukt av Tinder og andre sosiale apper. Måten appene er skrudd sammen på føles som belønning for hjernen vår. Foto: Freestocks.org

Psykolog og parterapeut Tonje Moe Thompson ved Institutt for psykologisk rådgivning (IPR) forklarer at det er nettopp dette dopamin-rushet som gjør oss avhengige av apper som Tinder og andre sosiale medier.

Belønning for hjernen

– Grovt sett kan man si at hjernen opplever det som en belønning når man får en ny «match». Da blir den fristet til å gjenta handlingen som utløser belønningen. Derfor sveiper og sveiper vi i håp om en ny «match» for å få den lykkefølelsen igjen.

Ellen Sofie Lauritzen unnslapp heller ikke avhengigheten:

– Selv om jeg var på en bra date, trakk jeg likevel opp mobilen og sveipet videre på vei hjem. Eller hvis daten var på do. Det er akkurat som når man bare innom Instagram, det blir helt naturlig å sjekke med jevne mellomrom.

Slitsomt å leve i håpet

Psykolog Tonje Moe Thompson forstår godt hvordan Tinder gjør at man føler seg både ekstatisk, stresset og tom på én og samme gang:

– Det er naturlig å kjenne på alt dette, for det er slitsomt å leve i håpet over tid. Det er jo et ønske i oss – og kanskje et av våre viktigste livsprosjekter – å finne en make. Man er alt annet enn uberørt i den prosessen. Det går ikke så godt sammen med den lettheten og brukervennligheten disse sjekkeappene legger opp til.

Derfor er psykologen i tvil om hvor lurt det er å date flere samtidig, noe som har blitt mer stuerent og vanlig etter sjekkeappenes inntog.

– Det er litt unaturlig at vi aldri skal gå i dybden på dem vi møter. Mennesket er så komplekst, og ytterst få faller for det «utstillingsvinduet» vi steller i stand på en datingprofil. Vi vet at 90 prosent av langvarige forhold ikke startet med kjærlighet ved første blikk. Når man liksom skal falle for førsteinntrykket alene med disse appene, prøver man å inngå i de marginale ti prosentene.

«Ghosting»

For to år siden ble Ellen Sofie Lauritzen «ghostet» – et vanlig fenomen i dating-verden.

– Det er ulike former for «ghosting», men den mest brutale er å bare forsvinne helt fra en relasjon. Du slutter å svare, og blir bare borte.

Hun påpeker at fenomenet ikke er nytt, men at det i dag er mer synlig enn noen gang om du blir utsatt for det.

– Du ser at personen som ignorerer deg faktisk er aktiv på Tinder, eller at han oppdaterer Facebook. Det føles ganske vondt, forklarer Lauritzen.

Etter hun selv ble «ghostet», kom det frem i samtaler med de single vennene hennes at de hadde opplevd det samme. Sammen kom de frem til at en bok om temaet kunne ha vært nyttig for mange.

Hun er åpen om at hun også har «ghostet», fordi hun ikke orket å forholde seg til en eventuell konfrontasjon.

– Det er jo helt tullete. Jeg kunne bare skrevet «du, det var hyggelig å møte deg, men jeg tror ikke vi passer sammen». Men så hadde det gått et døgn, og jeg slo det fra meg med at han sikkert datet tre andre jenter uansett.
Sånn var min tankegang, og mange tenker sånn ennå. Man tror det er grei oppførsel, men det er det jo ikke.

– Ingen skam i å lete etter en å dele livet med

Psykolog Tonje Moe Thompson råder oss til å ta oss bedre tid når vi skal sveipe og vurdere andre mennesker.

– Og er det noe man ikke skal gjøre, så er det å prøve å bli mer hardhudet og venne seg til tanken om å bli avvist! Vi mennesker er ikke skapt for å tåle mye avvisning. Derfor må vi slutte å leke så utrolig tøffe hele tiden.

Hun minner oss om at det ikke er noen skam i å lete etter en livspartner.

– Det er noe av det viktigste vi gjør, og det må vi tørre å være ærlige med hverandre om, sier Thompson.

Ellen Sofie Lauritzen er klar på at hun ikke vil svartmale sjekkeapper.

– Det er jo helt topp at vi har muligheter til å møte folk på den måten! Det er ikke appene i seg selv det er noe galt med. Vi må bare passe oss for å ikke bli kyniske. Det er et ekte menneske bak enhver «match», avslutter hun.