TV 2 har tidligere fortalt om danske Luise Thye-Østergaard (39), som lever med to menn. Den ene av dem er hun gift med, mens den andre deler hun seng med.

LES OGSÅ: Hele Luises historie – slik lever hun med to menn.

Det å leve med flere enn én partner i kjærligheten, er ifølge psykologspesialist Anita Skrautvol vanligere enn folk tror.

– Jeg har hørt om flere som velger denne løsningen, både i terapirommet, privat og i det offentlige rom. Det er vanligere enn mange tror, sier Skrautvol, som også er spesialist i klinisk sexologi.

Hun forteller at noen er åpne om sin alternative samlivsform, mens andre holder den skjult.

– Det aller vanligste eksemplet på å ha flere partnere, som jeg ser på mitt kontor, er fortsatt utroskap. Likevel ser jeg stadig flere som lever åpent og ærlig, og det er veldig fint, sier hun.

Skrautvol understreker at det å leve åpent med flere partnere ikke må forveksles med utroskap.

– Ærlighet, samtykke og respekt er kjerneverdier i en slik samlivsform, sier hun.

Møter fordommer

Det finnes lite norsk forskning på alternative samlivsformer som denne, men en studie fra USA viser at omtrent 20 prosent en eller annen gang gjennom livet har forsøkt samtykkende ikke-monogami. Dette innebærer alt fra flere kjærester, til åpne forhold og swinging.

– Man kan møte fordommer som at man «bare er opptatt av sex» eller til og med at man «sliter med å knytte seg dypt til noen» – noe som naturligvis ikke stemmer. På samme måte som innenfor den store gruppen av ulike folk som lever monogamt, er de fleste personlighetstyper representert også innenfor variasjonen i poly-befolkningen. For å ta et så aktivt valg det faktisk er å leve utenfor normen, kreves det god kontakt med og innsikt i egne behov og begrensninger, forklarer sexologen.

– Slik kulturen vår ser ut i dag, sklir de fleste inn i monogame samlivsformer uten aktivt å ta stilling til det.

– Passer ikke for alle

Danske Thye-Østergaard har skrevet flere bøker om familie og samliv, og er opptatt av å inspirere andre til å være ærlige mot seg selv i møte med kjærligheten. Likevel tror hun ikke de fleste mennesker har et ønske om å leve som henne.

– Jeg er sikker på at de fleste ønsker å leve i monogami og vil gjøre alt for å bevare kjernefamilien, og det støtter jeg opp om, sier hun.

Samtidig tror hun mange undertrykker behov og ønsker i møte med kjærligheten.

– Jeg hører ofte om utroskap, og jeg tror det kan springe ut fra at for mange mennesker undertrykker sine egne behov. For det første kjenner de ikke sine behov, og for det andre er de ikke modige nok til å være ærlige og sette ord på det, sier Thye-Østergaard, som understreker at det ikke trenger å være snakk om seksuelle behov.

– I ordet «kjærlighet» ligger også ordet «ærlighet». Jeg tror ikke den ekte kjærligheten kan bestå i det lange løp, dersom vi ikke gir oss selv plass til å være den vi er, sier hun.

– Fjerner presset om «alt i én pakke»

Psykologspesialist Skrautvol sier det er flere årsaker til at folk velger å leve med flere partnere i kjærligheten.

– Jeg tror det finnes like mange grunner til det, som det finnes personer som ønsker å leve slik. Det handler ofte om å anerkjenne egen og andres kapasitet til å romme mye kjærlighet og, eller, erotisk kontakt, sier Skrautvol.

– Å få ulike gevinster, og utfordringer, ut av relasjonen til ulike personer, er også en viktig grunn for mange. Dette vil alle som har flere enn én venn eller flere enn ett barn kunne gjenkjenne, sier hun.

Skrautvol forklarer også at å leve med flere enn én partner kan fjerne presset man kan føle på i et monogamt forhold, om å finne «full pakke», eller sin ene «soulmate», i én partner.

– Her synes jeg Luise og Jesper er gode eksempler. Først vekker samtalene om udekkede behov og ulikheter i interesser følelser av skam. Men etter hvert blir begge lettet, og enige i at deres kjærlighet kan fortsette samtidig som noe nytt kan utforskes med en annen. De kan puste ut, og slutte både å forvente og å være «full pakke», sier hun.

Snakker åpent med barna

Da Thye-Østergaard og familien valgte å være åpne om sin nye samlivsform, fikk de blandede reaksjoner. Noen var bekymret for hvordan barna ville takle det.

39-åringen forteller at åpen kommunikasjon med barna har vært svært viktig i prosessen hvor en ny mann og hans datter flyttet inn til familien på fire.

– Vi har snakket med barna om hvor vi sover best, hvorfor vi gjør dette, hvilken verdi vi opplever som voksne og hva vi opplever av verdi for barna, forteller hun.

Hun forklarer at det ikke har vært store utfordringer med å inkludere og introdusere barna for den nye samlivsformen til foreldrene.

– Jeg ønsker at mine barn skal være modige, ærlige, kjærlige og tro mot seg selv. Og da tror jeg at jeg som mor skal gå fremst og vise dem veien, sier hun.

– Ja, vi lever nok utradisjonelt, men som min datter på seks år har uttalt: «jeg forstår ikke hvorfor folk tror at vår familie er så spennende, det er helt normalt», sier hun.

– Ikke vanskelig for barn å forstå

Også Skrautvol mener det ikke nødvendigvis er veldig vanskelig å introdusere barn for nye, utradisjonelle samlivsformer.

– Barn er generelt sett fordomsfrie og åpne, så det er ikke i prinsippet vanskelig å snakke med barn om. Samtalen må selvsagt tilpasses barnas alder, vel og merke, sier hun.

Hun foreslår at man overfor barna sammenligner det hele med å ha flere venner samtidig, og ikke bare én bestevenn.

– Med barn er det ikke da aktuelt å skulle fortelle om den seksuelle biten, man bruker det språket som passer aldersgruppa og som man ville brukt dersom man omtalte foreldreparet. «Glad i», «sammen med», og detaljer omkring hvordan den konkrete samlivssituasjonen vil se ut, for barna, er tilstrekkelig, sier hun.

Hun minner også om at det viktigste er å få barnet til å føle seg trygg i familien og i hjemmet.

– Stort sett vil det å ha tilgang på flere gode voksenpersoner i hjemmet være en luksussituasjon barn, og slitne foreldre, kan nyte svært godt av dersom kjemien er god, sier hun.