Pavens segl funnet i Bispegata
Arkeologer har funnet et blysegl som en middelalderpave har brukt på et brev til biskopen i Oslo, men de vet fortsatt ikke hvilken pave seglet tilhørte.
– Blyseglet har hengt på et brev fra paven, og slike funn er nesten ukjent fra norsk middelalder, sier prosjektleder Egil Lindhart Bauer i Norsk institutt for kulturminneforskning. (NIKU)
Det pavelige blyseglet, en såkalt bulle, ble funnet ved utgravninger i Bispegata i Oslo. Nå er arkeologene spente på å finne ut hvilken pave seglet tilhørte.
– Seglet ble funnet sammenbrettet, men når det åpnes vil pavens navn bli synlig. Neste steg blir å undersøke om det er bevart brev fra denne paven i Norges middelalderbrevsamling, sier Bauer.
– Vi er kjent med at det er sendt mange brev fra paven i Roma, men å finne seglet fra et av disse er ekstraordinært. Det er det første funnet i denne utgravningen som knytter oslobiskopens administrasjon direkte til paveorganisasjonen i middelalderen, forklarer Bauer.
– Lag på lag med skatter
– Blyseglet er bare ett eksempel på hvor viktige disse utgravningene er. Vi får stadig ny kunnskap om middelalderbyen Oslo og kontakten man hadde med resten av Europa, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG)
Marcussen synes utgravningene er spennende. Hun er selv utdannet arkeolog og var med på utgravningene på Sørenga like ved, for rundt ti år siden.
– Her er det lag på lag med kulturhistoriske skatter som jeg tror mange av Oslos befolkning ikke er klar over. Jeg håper funnene som gjøres fremover, vil bidra til økt kunnskap om, og stolthet over, Oslos historie, sier Marcussen.
Komplisert borganlegg
Biskopen i Oslo var en maktskikkelse i middelalderen, og tidligere utgravninger har avdekket deler av et stort borganlegg. Seglet ble funnet i et område som muligens har vært en port inn til borggården.
– Da vi startet undersøkelsene forventet vi å finne en ganske oversiktlig fortsettelse av bygningene vi kjente til fra tidligere utgravninger. I stedet har vi funnet en mengde ulike murer, bygget på forskjellige tidspunkter, sier Bauer.
For arkeologene er det nå tydelig at det foregikk intense byggearbeider og ombygginger av komplekset utover i middelalderen, noe de ikke visste om på forhånd.
(©NTB)