Else Hoen Mugaas (98) har bodd alene på Frogner i Oslo i mange år.

Den høye alderen har gjort balansen merkbart dårligere, som har ført til flere fall. Brukket kragebein, kutt i hodet og brukket kneskål er noe av det hun har vært gjennom de siste årene.

I tillegg har hun fått store problemer med hukommelsen.

– Hun husker ikke etterpå at hun har falt. Det er først når hun klager over ømme kroppsdeler og vi oppdager store bloduttredelser, at hun klarer å huske vagt at hun falt for en stund siden, sier datteren Tove Mugaas Traavik til TV 2.

– Kunne gått langt verre

Når moren faller husker hun heller ikke å trykke på Trygghetsalarmen, og legger seg istedet bare i sengen fordi hun er «sliten og trett». Noen ganger glemmer 98-åringen å skru av vannkranen, fordi hun ikke hører at vannet står på.

– Hun kan også glemme å låse dører og vinduer, og har problemer med å huske hvor hun bor, sier Tove.

Etter et fall tidlig i august, begynte Else å blø kraftig fra hodet. Da var hun heldigvis på et midlertidig opphold ved Ullerntunet bo- og behandlingssenter, og ble funnet av nattevakten. Legevakten klarte ikke å stoppe blødningene, og hun ble sendt videre til sykehus.

– Hadde hun bodd alene da dette skjedde, ville det sannsynligvis gått langt verre, tror Tove.

Forsto ikke avgjørelsen

Etter alt dette søkte familien på fast sykehjemsplass til Else i bydel Frogner. På onsdag fikk de den nedslående beskjeden fra bydelen.

– Vi fikk vite at hun skulle bli sendt hjem førstkommende mandag, for en testperiode. At mor ikke lenger vet hvor hun bor eller klarer å huske hvordan det er der, brydde ikke bydelen seg om, sier Tove.

Datteren var svært opprørt, og kunne ikke forstå at moren skulle sendes hjem i den tilstanden hun var i.

Endret plutselig avgjørelsen

På torsdag kom plutselig kontrabeskjeden, da saksbehandleren ringte og sa at Else likevel skulle få sykehjemsplass. Da brøt Tove ut i gledestårer.

Se det rørende øyeblikket i videovinduet øverst!

Saksbehandleren som ga beskjeden, Liv Målfrid Aarvik, forklarer hvorfor bydelen snudde i saken.

– På grunn av datterens sterke reaksjon ble det bestemt at jeg skulle ringe til Else og spørre hva hun ville. Da jeg snakket med henne, sa hun at ville på sykehjem med en gang, sier Aarvik.

– Nå kan jeg sove rolig om natten

Dagen etter kaller Tove den gledelige avgjørelsen for en enorm lettelse. Hun var redd for at moren ville kommet enda lenger bak i køen, dersom hun hadde blitt sendt hjem på mandag.

– Jeg skjønte egentlig ikke at slaget var vunnet før dagen etter vi fikk beskjeden, sier datteren.

På grunn av sykdom må hun reise til varmere strøk hver vinter. Det at moren nå skal på sykehjem, istedenfor å bo alene, gjør turen sørover blir mye enklere.

– Nå kan jeg være trygg på at mor har det ettersynet og den tryggheten hun trenger. Da kan jeg sove rolig om natten, sier Tove.