Den nasjonale kontakttelefonen for eldre som er utsatt for vold og overgrep av sine nærmeste og i institusjoner, ringer i snitt bare to ganger i uken.

Dette er det eneste landsdekkende tilbudet som finnes for dem over 62 år.

Når TV 2 besøker sosial og ambulant akuttjeneste på Oslo legevakt, finner vi den nasjonale kontakttelefonen på en hylle innerst i et hjørne, under papirer, i en plastfolie på en perm.

– Den har ringt en gang i dag, og det var en mann fra Finnsnes som trengte hjelp til å klippe gresset, forteller sosionom Elin Karin Sunde ved akuttjenesten.

Den døgnåpne akuttjenesten svarer på rundt 30.000 henvendelser fra Osloborgere som trenger hjelp i løpet av året, men på den nasjonale kontakttelefonen, som legevakten også har fått ansvaret for, er det stort sett dørgende stille.

Dette bekymrer ikke Helsedirektoratet, som flere ganger har avslått søknader om støtte til nasjonale opplysningskampanjer.

Lider i det skjulte

Rundt 25.000 eldre over 66 år i Norge blir utsatt for vold, trusler og seksuelle overgrep i hjemmene sine, anslår eldreforsker Astrid Sandmoe.

De fleste av dem lider i det skjulte.

Nettopp fordi overgriperen ofte er egne barn, barnebarn eller ektefelle, så kan det være ekstra vanskelig å varsle. Terskelen for å anmelde familiemedlemmer er svært høy.

– Statistikken viser at det er sønner, deretter døtre, ektefeller og barnebarn, som rangerer høyest som overgripere i alle typer vold mot eldre, sier fagkonsulent Gyri Scheie i Vern for eldre, som er et prosjekt under helseetaten i Oslo kommune.

Vold mot eldre er et underkommunisert samfunnsproblem, og belastningen er stor for ofrene, sier hun.

– Vold og overgrep er skam- og tabubelagt, og vanskelig å snakke om. Å bli utsatt for vold i nær relasjon er en stor psykisk og fysisk belastning som påvirker helsen i stor grad, sier Scheie.

Hjelpetelefonen støver ned

Den landsdekkende kontakttelefon ble opprettet i 2009. Tilbudet skulle gjøre det lettere for eldre å få hjelp til å stoppe volden.

Men år for år blir det stadig stillere på linjen, viser statistikk TV 2 har fått fra Vern for eldre. I 2011 ringte 477 personer kontakttelefonen. I fjor var antall henvendelser kommet ned i 166, og første halvår 2017 ringte bare 54 personer. Det er i snitt et par samtaler i uken, og hver samtale tar omtrent en halv time. Resten av tiden er det tyst.

At kontakttelefonen støver ned betyr ikke at det har blitt mindre vold mot eldre, fastslår eldreforsker Astrid Sandmoe.

– Det er rundt 25.000 hjemmeboende eldre i Norge som utsettes for én eller flere typer overgrep. Det er snakk om alt fra fysisk, psykisk, økonomisk og seksualisert vold, oftest påført av familie. Det er grunn til å tro at det foregår veldig mye mer vold og overgrep mot eldre enn hva vi er klar over, sier hun.

Sandmoe er sterkt kritisk til myndighetenes innsats for eldre voldsofre. Hun mener de lener seg på at det eksisterer et tilbud, og ikke har sørget for at tilbudet er bra nok.

– Hvilepute

Dette er eldrevold:

Fysiske:

Overgrep som medfører smerte eller skade, bruk av fysisk tvang eller bruk av medisiner mot den eldres vitende og vilje.

Psykiske:

Trusler, utskjelling, truende adferd, ydmykelser, isolering – alt dette er psykiske overgrep.

Seksuelle:

Enhver form for uønsket seksuell kontakt.

Økonomiske/materielle:

Ulovlig eller urettmessig bruk av den eldres penger, eiendeler eller ressurser.

Omsorgssvikt:

Organisering av tiltak eller mangel på tiltak som fører til at den eldres liv helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt enten det skjer i privat eller offentlig regi.

Kilde: Vern for eldre

– Det blir jo en hvilepute at man har en nasjonal kontakttelefon uten å se på hvilke muligheter denne telefonen virkelig har til å være operativ, og til å kunne gi den støtten som voldsofrene trenger, sier Sandmoe.

– Har politikerne sviktet de eldre?

– Jeg mener jo det, og jeg tror også mange mener det med meg. Det er spesielt forsømt ved at vi ikke har hatt nok oppmerksomhet om det.

Forskeren, som har laget flere rapporter om vold mot eldre for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), mener satsingen har vært for forsiktig.

– Når de først skulle etablere en sånn tjeneste, så burde de ha gjort det med så mye midler at det var mulig å få gjort det skikkelig.

Ønsker et nasjonalt løft

Det er Legevakten i Oslo kommune som svarer når kontakttelefonen ringer en sjelden gang. De gir råd, veiledning og støtte, og registrerer samtalene. Eldre utenfor Oslo blir henvist videre til fastlege, politi, den kommunale helsetjenesten og andre. Ansatte som er knyttet til prosjektet Vern for eldre, følger opp henvendelsene i Oslo.

Oslo kommune får årlig overført rundt 1,2 millioner kroner av Helsedirektoratet for å drifte telefonen og gjøre vold mot eldre mer synlig.

– Det er fortsatt veldig mange som ikke kjenner til telefonen, innrømmer fagkonsulent Kristin By Adeler, som har fulgt opp kontakttelefonen i mange år.

Bevilgningen over statsbudsjettet har stått stille. Samtidig har antallet ansatte knyttet til Vern for eldre i helseetaten i Oslo blitt kuttet fra åtte til to personer.

Vi ser at de årene de hadde større bemanning, var det flere henvendelser, fordi de også hadde tid til å markedsføre tilbudet utad. Det er en stor sammenheng mellom ressursene de bruker, og antallet henvendelser de får, sier forsker Astrid Sandmoe.

I stortingsmelding 25 fra 2005-2006 står det at den nasjonale kontakttelefonen skulle bidra til å få større oppmerksomhet om vold mot eldre, påpeker forskeren.

– Men sånn som den drives nå, er det ikke mulig for de som jobber der, fastslår hun.

Både Vern for eldre, Oslo kommune og eldreforsker Sandmoe mener det er nødvendig med en nasjonal kampanje for å få den skjulte volden mot eldre fram i lyset.

– Et nasjonalt løft for denne landsdekkende kontakttelefonen er det virkelig behov for, sier Sandmoe.

Helsedirektoratet er fornøyd

Men til tross for at telefonen bare ringer et par ganger i uka, mener Helsedirektoratet at tilbudet er godt nok.

– Vi tror at tjenesten er veldig god. Vi synes vi får mye igjen for et begrenset tilskudd, gjennom det at helse- og omsorgstjenesten og de eldre får informasjon om hvor de kan henvende seg for å få hjelp.

– Men det tyder jo ikke på at eldre kjenner til denne telefonen eller føler seg trygge på at de får hjelp når så få ringer?

– Det er riktig at det er en nedgang, men de som bruker den er i en bedre situasjon til å få hjelp.

Vern for eldre har flere ganger bedt om støtte til nasjonale kampanjer for å gjøre telefonen mer kjent, men det er ikke Helsedirektoratet interessert i.

– Vi har ingen planer om å lage en kampanje. Vi tenker at det beste vi gjør er å gjøre denne tjenesten kjent blant de ansatte som jobber i helse- og omsorgstjenesten. Derfor har vi skrevet et brev til alle landets kommuner om tilbudet.

Har du eller noen du kjenner blitt utsatt for vold eller overgrep? Ta kontakt med TV 2s journalist på epost her.