For seks år siden klarte høyreekstremisten Anders Behring Breivik å gjennomføre det som betegnes som den verste hendelsen på norsk jord siden andre verdenskrig.

77 mennesker mistet livet i terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya.

Få dager etter terrorangrepet, før man visste om Breivik handlet alene eller om det var planlagt flere angrep, trosset over 200.000 nordmenn terrorfrykten og samlet seg i et rosetog som rørte en hel verden.

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen», stod igjen som en slags nasjonal leveregel.

Men til tross for at nordmenn stod samlet mot terror, lyktes massedrapsmannen i å skape enorm redsel over landegrensene. Faktisk i så stor grad at det førte til psykiske diagnoser.

Kraftig stigning i takt med mediedekningen

En fersk undersøkelse konkluderer med at angrepet førte til en voldsom stigning i antall psykiske lidelser i Danmark, melder Videnskab.dk.

Studien, som nylig ble publisert i vitenskapstidsskriftet Epidemiology, konkluderer med at terrorangrepet førte til 2.736 nye tilfeller av psykiske diagnoser. Det er 16 prosent høyere enn den normale stigningen i antall lidelser.

– Vi har sett på tall fra 1995 og det finnes ikke noen andre tidspunkt hvor man ser en så markant stigning i belastningslidelser. Statistikken topper seg like etter angrepet og varer et halvt år. Så faller det, men stiger på nytt når Breivik får dommen sin i august 2012 og er mye i media, sier Bertel Teilfeldt Hansen, professor ved Instituttet for statskunnskap i København.

Studien er basert på tall fra det danske fellesregisteret for psykiske lidelser. Forskerne tok i utgangspunktet for seg antall belastnings- og tilpasingslidelser, som i Norge kategoriseres som posttraumatisk stresslidelse(PTSD) – en reaksjon som oppstår etter en hendelse som oppleves som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull, deriblant trussel, død, overgrep, ulykker, naturkatastrofer, krig eller terror.

For å kunne konkludere at økningen hadde en direkte årsakssammenheng, studerte forskerne for sikkerhets skyld tallene for andre typer psykiske lidelser i samme tidsrom. Men det var kun belastnings- og tilpasningslidelser som viste et kraftig utslag.

Etter at Brevik fikk dommen sin sank antallet psykiske lidelser til normalnivået i Danmark.

– Psykisk syke blir sykere

I forbindelse med rettssaken mot Breivik uttalte den norske Michael Setsaas, rettspsykiater og spesialist i psykiatri, at terrorangrepet kan ha ført til at psykisk syke nordmenn ble sykere.

– Man merker at 22. juli har virket sykdomsprovoserende. Enkelte har rett og slett ikke tålt 22. juli og må få behandling, sa Setsaas til NRK.

Den danske studien legger også vekt på at de 2.736 ekstra tilfellene ikke oppstår ut av det blå, men at terroren var en trigger.

– Mange av de som ble diagnostisert etter angrepet var mest sannsynlig disponert i forkant, så har Breivik-angrepene dyttet dem over kanten. Men det er nok også flere helt nye tilfeller og mange mennesker som ble sterkt psykisk påvirket, men som aldri oppsøkte hjelp og er utenfor statistikken, sier Teilfeldt Hansen.

Verre enn 11. september

Forskerne bak studien har tidligere undersøkt effekten av terrorangrepet i USA 11. september da al-Qaida kapret fire passasjerfly og kjørte inn i Tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington D.C.

– Selv om 11. september objektivt sett var mer voldsomt, der mange flere ble drept og fikk større konsekvenser for en hel verden, så påvirket Breivik-angrepene danskene mer. Det henger nok sammen med at vi geografisk og kulturelt er nærmere Norge og følelsen av «det kunne vært oss» er stor, sier en av medforfatterne Søren Dinesen Østergaard, lektor ved Institutt for klinisk medisin i Danmark, til Videnskab.dk.

Størst frykt i Oslo og blant unge

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har etter terrorangrepet gjort flere undersøkelser for å kartlegge hvordan den norske befolkningen, overlevende, familie og andre som var direkte berørt av terrorangrepet har reagert i ettertid.

Undersøkelsene av befolkningen, som ble startet fire måneder etter 22. juli, viser at Oslo-folk følte frykt i større grad enn folk utenfor hovedstaden, samt at frykten å bli rammet av et nytt angrep var sterkest blant de under 25 år.

– Befolkningen var veldig nær hendelsen og fikk sterke umiddelbare følelser. Vår undersøkelse viser at rund én av fire i befolkningen kjente en pårørende etter 22. juli, sa Siri Thoresen fra NKVTS da den første undersøkelsen ble lagt frem i 2013.

Den økte frykten som ble registrert det første halvåret etter terrorangrepet ikke avtok på lang tid.

– Følelsen av frykt i befolkningen sitter igjen ett år etter, sa forsker Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning.

Langvarig psykisk skade hos de overlevende

Et halvt år etter angrepet hadde nesten halvparten av de overlevende på Utøya symptomer på posttraumatisk stresslidelse(PTSD). To år senere opplevde én av seks å ha de samme symptomene – som blant annet inkluderer søvnvansker, spisevegring, konsentrasjonsvansker, sinne, angst, depresjon, og fobier.

24 prosent av dem som fysisk var til stede på jobb den dagen bomben gikk av i Regjeringskvartalet utviklet posttraumatisk stresslidelse. Fire prosent av de ansatte som ikke var på jobb den dagen utviklet samme lidelse. Hver fjerde av dem som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011, slet fortsatt med psykiske problemer to år etter.

Blant pårørende hadde én av fire symptomer på PTSD et halvt år etter terroren. Én av ti hadde samme symptomer etter to år, men de aller fleste av de strevde med sorgen.