Senterpartiet ble stiftet på landsmøtet til Norges Bondelag som Bondepartiet i 1920. Partiet hadde også et kort mellomspill under navnet «Norsk Folkestyreparti - demokratene».

Trygve Slagsvold Vedum fra Stange i Hedmark er leder for Senterpartiet, mens Anne Beate Tvinnereim fra Akershus og Ola Borten Moe fra Sør-Trøndelag er nestledere.

1920-årene var nedgangstider for norsk landbruk og førte til at Norges Bondelag vedtok å stifte et politisk parti som stilte til valg allerede i 1921. Partiet bygde en bred organisasjon og befestet sin posisjon som et sterkt interesseparti for primærnæringene.

Bondepartiet fikk regjeringsmakt for første gang 12. mai 1931 da Peder Kolstad dannet regjering. Da han døde i 1932 overtok Jens Hunseid som statsminister. I denne regjeringen var Vidkun Qusling forsvarsminister. Regjeringen gikk av 3. mars 1933.

I 1935 inngikk Bondepartiet et kriseforlik med Arbeiderpartiet som førte Arbeiderpartiet til makten. Bondepartiet var opptatt av at markedet skulle underlegges en viss statlig regulering. Slagordet til Arbeiderpartiet etter kriseforliket ble "by og land, hand i hand".

På landsmøtet i 1959 endret Bondepartiet navn til «Norsk Folkestyreparti - demokratene». Navnet eksisterte bare et knapt halvår før et ekstraordinært landsmøte bestemte seg for at partiet skulle hete Senterpartiet. Landsmøtet slo fast at partiet ikke lenger var et særinteresseparti for bønder, men et parti i sentrum av norsk politikk.

I 1963 var Senterpartiet med i den borgerlige regjeringen til John Lyng. De kom til makten etter at Sosialistisk Folkeparti støttet et mistillitsforslag mot Gerhardsen-regjeringen som følge av gruveulykken i Kings Bay på Svalbard. Regjeringen satt 28 dager.

BORTEN-REGJERINGEN: Statsminister Per Borten på Slottsplassen 12. oktober 1965, foran sin koalisjonsregjering, den første stabile borgerlige regjeringen i landet på over 20 år. Regjeringen Borten regjerte til17/3-71)
Foto: NTB-arkiv / Scanpix
BORTEN-REGJERINGEN: Statsminister Per Borten på Slottsplassen 12. oktober 1965, foran sin koalisjonsregjering, den første stabile borgerlige regjeringen i landet på over 20 år. Regjeringen Borten regjerte til17/3-71) Foto: NTB-arkiv / Scanpix Foto: Ntb

Da det to år senere ble dannet en ny borgerlig regjering var det Senterpartiets Per Borten som ble statsminister. Borten måtte gå av i 1971 etter at han hadde vist et fortrolig EF-dokument til lederen i Folkebevegelsen mot EEC, og ledende politikere krevde statsministerens avgang.

Nei-siden vant folkeavstemningen i 1972. Dermed var det duket for den første sentrumsregjeringen med KrF, Senterpartiet og Venstre under ledelse av Lars Korvald (KrF). Korvald-regjeringen manglet bare to dager på å ha styrt Norge i et år.

Da EU-striden blusset opp igjen var det Senterpartiet som fremstod som den klareste motstanderen av norsk medlemskap. Anne Enger Lahnstein ble kronet til nei-dronning da hun ledet partiet til sitt beste valg i 1993. Senterpartiet fikk 16,7 prosent og en rekordstor stortingsgruppe på 32 representanter.

HISTORISK: Senterpartiet gjorde sitt beste valg i 1993 og Anne Enger Lahnstein kunne feire sammen med Johan J. Jakobsen. Foto: Rune Petter Næss NTB / Scanpix
HISTORISK: Senterpartiet gjorde sitt beste valg i 1993 og Anne Enger Lahnstein kunne feire sammen med Johan J. Jakobsen. Foto: Rune Petter Næss NTB / Scanpix Foto: Næss, Rune Petter

Etter at EU-saken forsvant som den store stridssaken falt også partiets oppslutning til 7,9 prosent ved neste stortingsvalg. Men foran valget i 1997 hadde Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland stilt et slags kabinettsspørsmål til velgerne med sin smertegrense på 36,9. Dermed endte Senterpartiet i regjering sammen med KrF og Venstre med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsminister. Regjeringen ble felt på en miljøsak, gasskraftsaken i år 2000.

Da de andre sentrumspartiene valgte å gå i regjering sammen med Høyre etter valget i 2001 sa Senterpartiet nei. I stedet søkte de mot Arbeiderpartiet og SV og foran valget i 2005 gikk de tre partiene til valg på et rødgrønt alternativ.

De rødgrønne partiene fikk flertall ved valget og regjeringen Stoltenberg 2 ble dannet. Dette var første gang Senterpartiet gikk i regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet. Tidligere hadde de sittet i regjering med Høyre, KrF og Venstre,

BYTTET SIDE: Åslaug Haga ledet Senterpartiet inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet og SV, mens de tidligere kun hadde samarbeidet med borgerlige partier. Haga ble kommunaminister og SV-leder Kristin Halvorsen (i bakgrunnen) finansminister under Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Erlend Aas / SCANPIX .
BYTTET SIDE: Åslaug Haga ledet Senterpartiet inn i regjering sammen med Arbeiderpartiet og SV, mens de tidligere kun hadde samarbeidet med borgerlige partier. Haga ble kommunaminister og SV-leder Kristin Halvorsen (i bakgrunnen) finansminister under Jens Stoltenberg (Ap). Foto: Erlend Aas / SCANPIX . Foto: Aas, Erlend

Liv Signe Navarsete fra Lærdal i Sogn og Fjordane ble valgt til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte 12. september 2008. Hun overtok etter Åslaug Haga som trakk seg av helsemessige årsaker.

Ved valget i 2009 fikk Senterpartiet 6,2 prosents oppslutning og den rødgrønne regjeringen fortsatte.

Ved valget i 2013 gikk Senterpartiet tilbake til 5,5 prosent som var det dårligste resultatet i partiets historie. De beholdt 10 representanter på Stortinget, men det rødgrønne flertallet var borte og Senterpartiet havnet igjen i opposisjon på Stortinget.

Etter mye internt uro valgte Liv Signe Navarsete å trekke seg som partileder . for partiet. Trygve Magnus Slagsvold Vedum fra Stange i Hedmark ble valgt til ny leder, mens Anne Beate Tvinnereim fra Akershus og Ola Borten Moe fra Sør-Trøndelag er nestledere i partiet.

LEDER: Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til leder i Senterpartiet 7. april 2014. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
LEDER: Trygve Slagsvold Vedum ble valgt til leder i Senterpartiet 7. april 2014. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: Bendiksby, Terje