– Jeg har jobbet med internasjonale rettsspørsmål i 35 år og har aldri opplevd eller hørt om noe lignende, sier advokat Arild Humlen til TV 2.

Han kom over den gamle traktaten, som ble ratifisert i Paris i 1955, i forbindelse med at utvisningen av barn og barnebarn i familien Buga skal opp i Borgarting lagmannsrett til høsten.

Traktaten «European Convention on Establishment» verner tyrkere som har bodd i Norge i mer enn ti år mot utvisning, hevder Humlen.

Han anklager myndighetene for å ha holdt traktaten skjult, og kaller dette en rettsskandale.

– Det er en rettsskandale. Det er åpenbart at det er det man står ovenfor, sier Humlen.

Stor aksjon mot falske ekteskap

De tre søsknene Fehmi, Elif og Özlem Buga mistet oppholdstillatelsen i Norge i 2014 fordi UDI mente faren Mustafa inngikk proformaekteskap med en norsk kvinne for å få oppholdstillatelse. Fem barnebarn ble også utvist; Asmin (5), Poyraz (8), Asia (7), Ahmed (7) og Sudanaz (9)

Søsknene kom på familiegjenforening til Norge på begynnelsen av 2000-tallet, og hadde etablert seg med med jobb og egne barn da de mistet oppholdstillatelsen på grunn av farens påståtte falske ekteskap.

– Jeg er sjokkert. UDI mener vi alle skal straffes på grunn av pappa, uttalte Fehmi Buga til TV 2 etter at også barna og barnebarna mistet oppholdstillatelsen.

Fehmi og søsknene vant i lagmannsretten, men Utlendingsnemda (UNE) anket dommen. I august kommer saken på nytt opp i lagmannsretten.

De tre andre søskenbarna: Asia (7), Ahmed (7) og Sudanaz (9) 
De tre andre søskenbarna: Asia (7), Ahmed (7) og Sudanaz (9) 

Det vakte stor oppsikt da UDI nektet å gi oppholdstillatelse til 616 utlendinger i årene 2007, 2008 og 2009 på grunn av mistanke om proformaekteskap med norske kvinner. Mange av dem var tyrkere, og kom i likhet med Mustafa fra byen Konya.

I tillegg mistenkte UNE at hundre tyrkiske menn allerede hadde fått oppholdstillatelsen på grunn av falske ekteskap. Ifølge Humlen ble nærmere 1500 personer medregnet ektefeller, barn og barnebarn berørt av UDIs aksjon.

– Livet burde antageligvis sett ganske annerledes ut for mange mennesker på grunn av denne traktaten, sier Humlen i dag.

Drap og narkotikaforbrytelser

Norge underskrev traktaten fra 1955 som det første av tolv land. Senere sluttet de andre medlemslandene i Europarådets seg til. I 1990 ratifiserte også Tyrkia traktaten.

EU erstattet traktaten med nye avtaler, som også omfatter EØS-landene. Men fordi Tyrkia ikke er EU-medlem, gjelder den gamle traktaten for tyrkiske innvandrere i Europa, mener Humlen.

– Jeg trodde ikke traktaten var virksom lenger, men begynte å undersøke om den har rettskraft, og det har den, sier Humlen.

Han påstår at traktaten gir tyrkiske innvandrere et sterkt vern mot utvisning. EU-borgere er sterkest beskyttet mot utvisning, deretter følger tyrkiske innvandrere, og på bunnen tredjelandsborgere, sier Humlen.

– I realiteten her så har man behandlet en lang rekke saker – tilbakekall, utvisning og andre inngripende tiltak ovenfor tyrkiske borgere, i strid med konvensjonen.

Traktaten gjelder alle tyrkiske innvandrere som har bodd i Norge i mer enn ti år, ifølge advokaten.

– Det går et skille her på 10 år. De som har vært i Norge kortere kan utvises for mindre. Men når du først kommer over ti år, er det bare de mest alvorlige sakene, som drap og narkotikaforbrytelser, og der hvor rikets sikkerhet er truet, som kan danne grunnlag for utvisning, sier han.

I et prosesskriv til Borgarting lagmannsrett krever advokaten at staten legger fram en oversikt over antallet tyrkiske borgere som har fått tilbakekalt oppholdstillatelsen etter å ha bodd i Norge i mer enn ti år.

Mellom 50 og 100 tyrkiske borgere som har mistet oppholdstillatelsen etter mer enn ti år i Norge, må få sakene sine behandlet på nytt, mener Humlen.

– Hvilke følger mener du det bør få for barn og barnebarn i familien Buga?

– Jeg forventer at de omgjør tilbakekallet av oppholdstillatelsene, som strider så entydig og åpenbart mot traktatforpliktelsen, og at de snarest mulig kan returnere til Norge, sier advokaten.

Påstår staten har holdt traktaten skjult

Humlen anklager utlendingsmyndighetene for å ha skjult traktaten, og peker på at det ikke spor av den i forarbeidene til den nye utlendingsloven fra 2010.

– De må jo ha kjent til den. De har jo et helt departement som skal passe på våre internasjonale rettsforpliktelser, så det er helt klart at de har kjent til den, så da da er det eneste alternativet at de har holdt det skjult.

UNE ønsker ikke å kommentere anklagene eller svare på spørsmål om sitt kjennskap til traktaten.

– Det blir opp til lagmannsretten å ta stilling til saken. Vi har ikke for vane å kommentere pågående rettssaker og finner ikke grunn til å gjøre unntak i dette tilfellet, uttaler fungerende seksjonssjef i Utlendingsnemda, Øystein Sehl.

– Det er sterkt illojalt i forhold til de internasjonale rettsforpliktelser som man påtar seg, som man undertegner og ratifiserer, og som Stortinget godkjenner