3. juli 2005 var Einar Johannes Sandnes på fisketur ved Snåsavatnet sammen med en kamerat. De hadde slått seg ned ved vannkanten for å ta seg en kopp kaffe og nyte finværet.

Sandnes satt med ryggen mot vannet da han snudde seg og fikk øye på noe. Han hadde mobiltelefonen i hånden og fikk tatt bildet som er innfelt øverst i artikkelen.

Bildet ble først kjent for offentligheten halvannet år senere gjennom avisartikler i Snåsningen og Adresseavisen. Sandnes fortalte til Adressa i 2007 at skapningen var 15-20 meter unna da han tok bildet.

– Jeg så noe som stakk opp av vannet. Det var kanskje en meter over vannet og holdt seg i ro, sa Sandnes.

Buktninger på vannet

Ti år senere sier Sandnes til TV 2 at han ikke vet hva det var han tok bilde av.

– Jeg vil ikke spekulere i det, sier 58-åringen.

– Har du noen gang sett noe lignende?

– Ikke sånne ting, men ja, jeg har sett uforklarlige ting både i vannkanten og i sjøen som jeg ikke begriper hva er. Det kan være bukting ute på vannet. Det er blikkstille, og plutselig skjer det noe, forteller han.

Etter at bildet ble trykket i avisen og Sandnes fortalte sin historie, forteller han at det var flere som tok kontakt med ham for å fortelle om lignende hendelser.

En mann fortalte at han en gang hadde sett et dyr komme opp fra vannet og dra noe fra land ned i vannet. Da han dro bort til stedet hvor det hadde skjedd, så han tydelige spor etter en skapning ved bredden av sjøen.

Sjøorm-kamera

Norges mest kjente sjøorm holder angivelig til i Seljordsvannet i Telemark. Her finnes det et eget utkikkstårn for folk som vil speide etter ormen. Denne uken ble det satt opp et webkamera i tårnet så folk via sin egen datamaskin kan se om ormen Selma skulle dukke opp.

Men Seljordsvannet er langt fra det eneste vannet i Norge som angivelig huser uforklarlige skapninger. Snåsavatnet i Nord-Trøndelag er Norges sjette største innsjø og skjuler muligens også en hemmelighet eller to.

Sjøormen i Snåsavatnet ble først beskrevet av akademikeren Gerhard Schøning i 1770-årene.

– Han fortalte om tre ormer, sier Hallvard Sandnes, som er næringskonsulent i Snåsa kommune og godt kjent med historien om sjøormen.

– Per i dag er Snåsavatnet demmet opp, men på den tiden var det en foss i enden av vannet. Schøning fortalte at han så en orm forsvinne ut gjennom fossen mens to andre ble igjen i vannet, sier Sandnes.

Uforklarlige krusninger

51-åringen har selv vokst opp ved Snåsavatnet og har selv opplevd ting han ikke kan forklare.

– Jeg har brukt mye tid utpå Snåsavatnet. Jeg har sett ting komme opp av vannet og bryte overflaten før det blir borte igjen. Når det er blikkstille, hender det at man kan se krusninger som om det har passert en båt uten at det er noen båt på vannet.

– Det kan ikke ha vært fisk?

– Jeg vet hvor stor fisk som lever i vannet her, og dette var mye større, sier han.

Kudulla

I 2007 ble sjøormen gitt navnet Kudulla etter navnet Kudulen, som tidligere ble brukt om Snåsavatnet. I disse dager har lokale ungdomsskoleelever feiret tiårsjubileet for den høytidelige dåpen.

Opp gjennom årene har det vært mange beretninger om folk som har sett ting de ikke kan forklare på vannet. Én historie som har gjort spesielt inntrykk på Hallvard Sandnes, stammer fra 1980-tallet. En mann som var overbevist om at sjøormen bare var tull, fortalte i lokalavisen om en opplevelse som hadde satt en støkk i ham.

– Han hadde sett noe han ikke kunne forklare. Det var ikke en svømmende elg eller noe annet fra hans begrepsverden, sier Sandnes.

– Tror du at det er noe i Snåsavatnet?

– Ja, helt klart.