TV 2 har de siste ukene fortalt om 90 år gamle Trygve Styve fra Voss, som kommunen mener er for frisk til å få fast sykehjemsplass. Dette til tross for at han flere ganger har falt og føler seg utrygg. Kona hans bor allerede på sykehjemmet etter at hun fikk slag.

Tidligere i juni flyttet Trygve inn på korttidsopphold. Han skal få være på sykehjemmet ut juli. Det skjer etter at Trygves fortvilte sønn la ut innlegg på Facebook med bilde av faren og fallskadene hans. Da media omtalte saken, ble det ordnet midlertidig plass på sykehjemmet.

– Skal det virkelig være slik at man må gå til media for å få plass på sykehjem i Norge i dag?

– Nei, sånn burde det jo ikke være. Det skal ikke være nødvendig å brette ut privatlivet sitt for å få hjelp, har helseminister Bent Høie (H) tidligere uttalt til TV 2.

Må påregne venting

Han lover bedring i reglene fra 1. juli. Fra denne datoen kreves det at alle kommunene har en forskrift for hvordan sykehjemsplasser skal fordeles.

– Alle som tilfredsstiller de kravene skal få et vedtak om sykehjemsplass. Det kan hende at de må vente på at det blir en ledig plass, men da har de vedtaket.

Helseministeren ønsker med dette at de som trenger plass skal skal slippe å få oppleve nei fra kommunen.

– Om man tilfredsstiller de kravene kommunen har satt, så skal man få vedtak og god informasjon.

Høyres helsepolitiske talsperson og medlem i helse- og omsorgskomitten på Stortinget, Tone Wilhelmsen Trøen utdyper:

– Alle norske kommuner, også Voss kommune, skal innen 1. juli ha på plass egne kriterier for sykehjemsplass. Disse kriteriene skal ha vært ute på høring i kommunen og bør ha vært gjenstand for diskusjon før vedtak i kommunestyret, sier Trøen til TV 2.

Åpenhet om ventelister

Fra samme dato plikter også kommunene å opprette ventelister for sykehjemsplass. Hun mener at gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling av plass og ventelister vil kommunen kunne se hvor behovene er størst.

– Hvordan kan det være slik at syke og utrygge eldre, som Trygve Styve, ikke får plass?

– I dag er det slik at terskelen for om en får innvilget sykehjemsplass mange steder avhenger av om det er ledig plass, ikke pasientens reelle behov. Slik kan vi ikke ha det.

Tone W. Trøen er helsepolitisk talsperson i Høyre. Hun tror de nye reglene vil sikre de eldres rettigheter. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 
Tone W. Trøen er helsepolitisk talsperson i Høyre. Hun tror de nye reglene vil sikre de eldres rettigheter. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 

Trøen sier at det til enhver tid være den enkeltes behov som ligger til grunn for vedtak om plass.

– Vi har et særskilt ansvar for å sikre at eldre, som Trygve Styve, og hans pårørende opplever trygghet og verdighet i alderdommen.

– Det er også en stor endring at det etableres åpenhet om kriterier og ventelister. Det skaper helt nødvendig trygghet og forutsigbarhet for de som er aller sykest i våre kommuner.

Vedtaket i Stortinget sikrer rettighetene for de skrøpeligste pasientene, mener Trøen. De er de som i dag står uten vedtak om plass, og som heller ikke vet om de står på noen venteliste, fordi kommunene ikke har hatt noe krav på seg til å føre ventelister.

– Et spill for galleriet

Men i Arbeiderpartiet er man ikke imponert, og kaller de nye ordningene overfladiske.

– Den såkalte rettighetsfesting av sykehjemsplasser fra regjeringen kan vel best karakteriseres som et spill for galleriet, mener stortingsrepresentant og eldrepolitisk talsperson i Ap Tove Karoline Knutsen til TV 2.

Hun viser til at det allerede er slik i den loven vi har i dag en klart nedfelt rettighet for en eldre person å få den hjelp, omsorg og pleie man trenger – herunder sykehjemsplass, Det er også nedfelt i lov at brukerne skal tas med i beslutningene og ha reell innflytelse på hvilken hjelp som er best tilpasset den enkeltes behov. Hvis en kommune ikke kan skaffe sykehjemsplass skal man enten finne plass i en annen kommune eller sørge for så god hjelp at den eldre kan klare seg hjemme inntil videre.

– Den nye loven endrer ingenting på dette. Det vil alltid være kommunen som har det siste ordet i den vurderingen som må tas, og også sørge for at løsningen som velges er i tråd med krav om forsvarlighet i tjenestene, sier Knutsen.

Hun viser til at så å si alle høringsinstanser uttalte seg negativt, og noen svært kritisk til denne lovendringen da den kom: KS, pasient-og brukerombudene, Omsorgsjuss, mange enkeltkommuner og Helsedirektoratet.

– Kastet bort tid og penger

– Pasient-og brukerombudene sa rett ut at dette kom til å føre eldre mennesker bak lyset, mens Omsorgsjuss brukte så sterke ord som at formuleringene i lovteksten snarere svekket enn styrket eldres rettssikkerhet. På den bakgrunn stemte Arbeiderpartiet imot lovendringen i Stortinget, forteller Knutsen.

Hun mener at regjeringen har brukt både tid og ressurser på en helt gal måte.

– I tillegg til dette høyst overflødige forslaget, har regjeringen kastet penger ut av vinduet på såkalt «statlig finansiering» av eldreomsorgen. Dette var et forsøk som kollapset før det begynte fordi kommunene rømte fra prosjektet. Nå er det bare seks kommuner igjen.

– Men hvordan kunne Arbeiderpartiet gjort det bedre?

– Arbeiderpartiet vil bygge og renovere sykehjem, heldøgns omsorgsplasser og «omsorg pluss»-plasser. Men ikke minst vil vil vi legge bedre til rette for at folk kan bo hjemme så lenge de ønsker, med gode pleie-og omsorgstjenester, velferdsteknologi, gode tilbud om aktivitet, sosiale møteplasser og kulturopplevelser.

Hun viser til SSB-tall fra juni i år som viser at det de siste fem årene har vært mer enn en dobling innen hjemmebaserte tjenester sammenlignet med institusjonsplasser.

– Eldre mennesker er mer mangfoldige enn denne regjeringen ser ut til å fatte. Derfor blir også politikken preget av grunne analyser og overfladiske tiltak.

Slik er den nye loven:

  • Retten til heldøgns pleie inntrådte 1. juli i 2016, og kommunene fikk ett år på seg til å utarbeide tydelige kriterier for tildeling av langtidsopphold.

Dette skal gjelde:

1) De som trenger en sykehjemsplass, men som kan vente noen tid hjemme med forsvarlig hjelp fra kommunen til det er ledig plass, skal nå få vedtak om plass og settes på venteliste.

  • Det er også det eventuelle avslaget på slik langtidsplass som gir rett til å klage på vedtaket.
  • Det er den enkeltes behov for sykehjemsplass og ikke kapasiteten der den enkelte bor, som skal avgjøre.
  • Kommunen forpliktes sterkere enn i dag til å innfri de pliktene de har overfor den enkelte.
  • Gjennom åpenhet om både kriterier for tildeling av plass og ventelister vil vi kunne se hvor behovene er størst, noe som igjen vil kunne bidra til at kommunene styrker innsatsen der behovene tydeliggjøres.

2) Da Stortinget behandlet lovendringen ble det lagt vekt på at behandlende leges vurderinger skal sammen med andre relevante opplysninger vektlegges i den helse- og omsorgsfaglige vurderingen som kommunen foretar, og være en del av beslutningsgrunnlaget.

3) Kommunene har ansvar for å skape oppmerksomhet rundt utarbeidelse av kriteriene og intensjonene i den lovfestede rettigheten. Det skal ut på høring og skal gjøres kjent for alle som bor i kommunene.

Kilde: Tone W. Trøen, helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Høyre.