– Totalt har vi funnet 33 amerikanske hummere i Norge. Og det er tilfeldige funn, for vi leter ikke etter dem, sier Ann-Lisbeth Agnalt, forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Som regel er det fiskere som reagerer på utseendet til hummeren som tar kontakt med instituttet. Agnalt forteller at det er en økende tendens av slike funn i norske hav og fjorder.

– Jeg tror vi bare ser toppen av isfjellet. Det er bekymringsfullt.

Farlige bakterier og sykdommer

Amerikansk hummer kan bringe med seg sykdommer som er dødelige for vår europeiske hummer. Ett eksempel er skallsykdommen Epizootic shell disease. Sykdommen fører til at hummerskallet forvitrer og er i de alvorligste tilfellene dødelig for hummeren.

Hummerforsker Ann-Lisbeth Agnalt er bekymret over at fiskere stadig oftere finner amerikansk hummer i Norge.
Hummerforsker Ann-Lisbeth Agnalt er bekymret over at fiskere stadig oftere finner amerikansk hummer i Norge. Foto: Jan Eivind Bertelsen

– Det er verste som kan skje nå er at vi får masse amerikansk hummer her som er fulle av denne sykdommen, sier Agnalt.

Hummerarten fra USA og Canada har kommet til norske farvann som følge av matimport. Levende amerikansk hummer har de siste fem årene vært svartelistet i Norge, og er forbudt å importere.

Hybridhummere med genfeil

Hummerforsker Agnalt viser vei inn i karantenelabben i kjelleren på Havforskningsinstituttet. Hun er både fascinert og bekymret over det de jobber med der.

– I 2009 kom det inn en hummer som var veldig stygg på skallet. Det var Amanda, en befruktet amerikansk hummer med skallsykdom. Vi analyserte eggene, klekket dem og nå har vi 55 hybridhummere her, forteller hun.

Slik så hummermoren Amanda ut da hun ble levert inn til Havforskningsinstituttet i 2009. Hun led av skallsykdommen Epizootic shell disease. Foto: Egil Karlsbakk / Havforskningsinstituttet.
Slik så hummermoren Amanda ut da hun ble levert inn til Havforskningsinstituttet i 2009. Hun led av skallsykdommen Epizootic shell disease. Foto: Egil Karlsbakk / Havforskningsinstituttet.

Grunnen til at de er hybrider er fordi faren var en europeisk hummer. På grunn av dette tilfeldige funnet har instituttet de siste åtte årene fått en unik sjanse til å studere krysningen. Og resultatet av blandingen har ikke vært feilfri.

– Denne har en halevridning, så den er veldig skakk. Og på denne er klørne helt deformerte, sier Agnalt og viser frem noen av hybridhummerne.

– Er dere redd for at flere skal krysse seg?

– Ja. Det kan vi ikke utelukke. Vi må beskytte om vår egen hummerart.

Hele fargespekteret

I tillegg til deformasjoner, er det også stor variasjon i størrelse og farge blant de 55 søsknene. Noen er små og blå som Mia, andre er brune og enorme som Cæsar. Forskeren påpeker at det ikke er uvanlig å finne blå hummer, også blant den europeiske, for det kan bety at de har spist mye blåskjell.

Åtte år gamle Mia er kanskje liten og nusselig, men hun er uønsket i norske farvann.
Åtte år gamle Mia er kanskje liten og nusselig, men hun er uønsket i norske farvann. Foto: Jan Eivind Bertelsen

– Men disse hummerne har fått den samme maten og lever under de samme forholdene, så det er tydeligvis noe genetisk også, sier Agnalt.

Alle hummerne har fått navn, men det er mest for å holde kontroll på kjønnene. I flere av tilfellene passer navnene godt til utseendet.

– At Donald er den blondeste og Jesus er den som har skiftet skall oftest, er helt tilfeldig, sier hummerforskeren lattermildt.