Siden høsten 2014 har det statlige helseforetaket Nasjonal IKT jobbet for å finne en leverandør av et felles datasystem for alle AMK-sentralene.

Nå er prosjektet brått stanset, uten at noen IT-kontrakt er underskrevet.

Direktøren i IKT-Norge krever nå at det oppnevnes en havarikommisjon for offentlige IT-prosjekter som feiler.

I fjor svarte landets største AMK-sentral på 172.000 medisinske nødtelefoner. For å hjelpe deg og meg er de som betjener disse linjene helt avhengig av at teknologien virker. Men datasystemet er 22 år gammelt.

– Dette er noe vi må gjøre noe med raskt. Dagens system det er ikke stabilt nok til at vi kan leve med det veldig mye lenger, forklarer Terje Strand til TV 2.

Strand er klinikkleder for Prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus og har ansvar for prehospital, akuttmedisinsk nødmelde- og utrykningstjeneste i Oslo, Akershus og Østfold.

Oppdrag
Ett år etter at terroren rammet, høsten 2012, fikk de fire helseregionene i landet et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

«Det bør snarest etableres et samarbeid mellom de regionale helseforetakene med henblikk på å utarbeide felles kravspesifikasjoner til nye IKT-løsninger …»

Og i oktober 2014 ga styret i helseforetaket Nasjonal IKT HF, prosjektet «Ny teknologi», til AMK, og dette oppdraget:

Gi innbyggerne en best mulig medisinsk nødmeldetjeneste gjennom å anskaffe teknologi som:

• Gjør AMK i stand til effektivt å kunne håndtere nødsamtaler i henhold til samfunnets forventninger, samt lover og forskrifter.

• Gir riktig utnyttelse av ressurser og tilordning av beste respons gjennom bedre beslutningsstøtte.

• Gjør helseforetakene bedre i stand til å håndtere pasientflyt i forhold til akuttmedisinske hendelser.

• Gjør helseforetakene bedre i stand til å kunne samhandle med primærhelsetjenesten om akutte hendelser.

• Legger til rette for overordnet virksomhetsstyring og forskning.

Og siden desember 2014 har Terje Strand sittet i styringsgruppen for Nasjonal IKTs prosjekt Ny teknologi AMK. Mandatet var å anskaffe ny teknologi til landets AMK sentraler. Gruppen skulle lage en kravspesifikasjon og lande en kontrakt med et IT-selskap som kunne levere dette. Men slik gikk det ikke. Fredag 19. mai ble hele prosjektet brått stanset.

– Vi hadde jo håpet at vi skulle ha i hvert fall deler av den nye teknologien klart, sier Strand.

– Nå?

– Ja helst for ett år siden, men det har vi skjønt har vært vanskelig da, sier Strand. Og forteller at Oslo universitetssykehus HF allerede begynte å se på mulighetene for en slik anskaffelse i 2013, men da som et lokalt prosjekt.

– Dette ble etter hvert løftet opp på regionalt nivå da Helse Sør-Øst tok tak i dette her på en egentlig veldig god måte. Det var i gang et godt arbeid, forteller han.

Se reportasje om saken i vinduet øverst!

Tatt tid
Men det var før Nasjonal IKT HF kom på banen, og løftet prosjektet videre opp til et nasjonalt prosjekt.

– Mandatet ble da å skaffe ny teknologi til alle AMK-sentralene. som ikke bare skulle erstatte dagens system, men det skulle også kunne håndtere oppgaver flåtestyring av ambulansene, elektronisk beslutningsstøtte altså elektronisk hjelp til å hurtigst mulig komme frem til rett medisinsk respons og nye kartsystemer, forklarer han.

Prosjektgruppen konkluderte med at de skulle lete etter en IT-leverandør som kunne levere alt dette i en totalløsning.

– Men hvordan kan det ha seg at man har holdt på med et prosjekt i to år som skulle endre med at man skulle skrive en kontrakt med leverandør, også skjer det ingenting?

– Dette tror jeg man må sette seg inn i og lære noe av, for det er klart at sånn kan vi ikke holde på, sier Strand. Som selv tar kritikk for måten dette endte.

– Som medlem i prosjektstyret så er jo jeg for så vidt medskyldig i at vi ikke har gjort det og er nok flere grunner til det. Prosjektet er mer komplisert enn de fleste av oss kanskje hadde trodd det skulle være når vi gikk i gang med det. Man har jo her lett etter et nasjonalt program, og det er kanskje vanskelig å finne ett som har i seg alle de elementene som vi egentlig ønsket å anskaffe, fra en leverandør.

– Vil det å være riktig å anta at det er brukt mellom sytti og åtti millioner på dette prosjektet?

– Totalt sett hvis man regner med de ressursene som har vært lagt inn fra hver region, og det som er brukt sentralt så kommer man vel opp i et beløp der omkring.

– Vel anvendte penger
Styreleder i Nasjonal IKT mener midlene som er brukt på det havarerte AMK-prosjektet er langt lavere - og vel anvendte penger.

– Kostnadene som er regnskapsført i Nasjonal-IKT dreier seg om i overkant av 17 millioner kroner så langt. Så er det sånn at det verdigrunnlaget med all den kunnskapen som nå er kommet inn fra alle som har bidratt i prosjektet det er faktisk en investering, sier Hilde Brit Christiansen.

– For dette behovet for AMK-sentralene det har altså ikke forduftet verken med regn eller med sol. Sånn at når vi da tar en stopp en pust i bakken så er det jo for å finne ut hvordan vi tar dette kunnskapsgrunnlaget videre.

Heidi Austlid er administrerende direktør IKT-Norge. Hun mener myndighetene ikke lengre kan sitte stille å se på at det ene offentlige it-prosjektet etter det andre havarerer.

– Dette gjør noe med tilliten både til store omstillinger og digitalisering. Spesielt i helsesektoren handler det om liv og helse til folk. Og der må vi lykkes.

Ønsker endringer
Austlid mener at det nå er på tide å få på plass en havarikommisjon for statlige it-prosjekter.

– Vi ønsker nå å ta til orde for en havarikommisjon sånn at man kan lære av de feilene som er gjort og redusere risikoen for å mislykkes fremover.

IKT-Norge direktøren er ikke med på at AMK-millionene er godt investert.

– Vi har brukt titalls millioner kroner på noe som ikke leveres i det hele tatt. Det er jo ikke bra. Hun mener nettopp problemet er at man ofte tenker for stort og at AMK-havariet er et eksempel på akkurat dette.

Det gjorde nok det fordi at man har laget dette som et stort veldig detaljert prosjekt. Det blir altfor stort. Det er viktig at vi gjennomfører store digitaliseringsprosjekter fremover. Men samtidig så er vi nødt til å bryte de ned i mindre moduler som gjør at vi kan justere kursen underveis. Og derigjennom både redusere risiko redusere kostnader og øke treffsikkerheten.

Ved landets største AMK-sentral må de nå starte arbeidet med å skaffe seg et nytt lokalt IT-system. Og det haster.

– Vi må fortsatt jobbe vider med å få på plass løsninger for særlig hos oss så haster dette. VI har gamle systemer som etter hvert fungerer dårlig og utgjør en risiko som vi snarest, sier Strand bekymret.