Stortinget vedtok i dag omfattende endringer i kapittelet om skolemiljø i opplæringsloven.

«Dersom skolene ikke reagerer raskt og riktig, skal elevene enkelt kunne få saken prøvd av Fylkesmannen, og skoleeier kan få dagbøter», står det i innstillingen fra regjeringen. Dette er hovedingrediensene i den nye loven som skal tre i kraft i august i år.

Det er imidlertid uenighet om flere av endringene.

Slutt på enkeltvedtak

Mange er kjent med uttrykket «enkeltvedtak», som innebærer at skolen skal fatte et skriftlig vedtak ved mobbetilfeller. Med det følger også tidsfrister som partene kan klage på etter forvaltningsloven. Dette avvikles nå og erstattes med en «aktivitetsplikt» på fem punkter. De ansatte på skolen får:

– plikt til å følge med
– plikt til å gripe inn i akutte situasjoner
– plikt til å varsle

– plikt til å undersøke

– plikt til å sette inn tiltak

Foreldre får også innsynsrett i skolens plan for å få slutt på mobbingen, retten til å bli hørt lovfestes, samt at skal bli enklere og raskere å melde saken videre til fylkesmannen, står det i innstillingen.

Men så lenge fylkesmannen opprettholdes som klageorgan, mener mange rettsikkerheten nå bli svekket.

Stor uenighet om klageinstansen

Erlend Moen er ny rektor på Skaun ungdomsskole og forfatter av boka «Slik stopper vi mobbing». Moen roser regjeringen for å skrive om loven slik at den er tydeligere og lettere å lese for folk uten juridisk kompetanse. Han mener også det er godt å se at nulltoleranse mot mobbing nå er lovfestet.

Han mener intensjonene i loven har mye godt ved seg, men skulle ønske det fantes en nasjonal klageinstans istedenfor fylkesmannen.

– Jeg tror aktivitetsprinsippet er riktig vei å gå, for det bidrar med å gjøre arbeidet mer praktisk retta mot skolen, men det burde komme i kombinasjon med en helt annen klageinstans enn fylkesmannen, sier han til TV 2.

Han satt selv i Djupedalsutvalget som i en offentlig utredning kom med 100 forslag for å bekjempe mobbing i norsk skole. De foreslo aktivitetsplikt, men var tydelige på at det måtte komme i kombinasjon med en effektiv klageinstans, på lik linje med den de har i Sverige.

– Jeg tror dette blir feil, fordi de legger stor vekt på lettere adgang til å klage, samtidig som de dropper forslaget om å lage et sentralisert klageorgan som gjelder for hele landet.

Ønsker revurdering av svensk ordning

TV 2 har tidligere besøkt den svenske modellen som Djupedalsutvalget anbefalte, men det var bare Arbeiderpartiet og SV som ønsket en slik løsning i lovforslaget. Moen mener dette bør revurderes.

– Målet med å lage en lov må jo være at det skal være likt i hele landet. Når de ikke gjør noe med klageordningen, er jeg redd forskjellene fortsetter å være for stor, sier han.

Regjeringen har imidlertid stor tro på at fylkesmannen vil lykkes, og at de har bedre forutsetninger når de nå får rett til å vedta hva kommunen skal gjøre i enkeltsaker, og rett til å gi tvangsmulkt eller dagbøter for å presse fram endring der det trengs.

Kompensasjon og oppreisningsordning

Fra før er det kjent at det innføres tvangsmulkter som kan ilegges skoler som ikke etterlever regler om skolemiljø.

I behandlingen av loven har Stortinget kommet fram til at det også skal lages en egen oppreisningsordning for mobbeofre i tilfeller der skolene har sviktet i oppfølgingen. Stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H) i utdanningskomiteen mener det er et viktig signal til både skole og samfunnet forøvrig.

– Vi tror det vil være en hjelp for de som har fått skoletiden sin ødelagt. Det kan være vanskelig å legge det bak seg, og da er vår tanke at en slik ordning kan være til hjelp, sier hun til TV 2.

Hvordan en slik ordning vil fungere i praksis, er for tidlig å si.

– Vi har bedt om at regjeringen utreder dette, så der må det gjøres en jobb der for å finne ut hvordan det skal utformes, sier hun.

Mobbeombud til alle

I arbeidet med loven har komiteen også bestemt at regjeringen må innføre mobbeombud i alle fylker eller regioner. Slike mobbeombud finnes allerede noen steder i landet som en uavhengig person som fungerer som rådgiver både for skoler og elever som står i en vanskelig situasjon.

– Det er jo ikke sånn at man får slutt på mobbing bare med et lovverk. Det er viktig med rammeverk, men det må satses på mange områder, og da er mobbeombud et slikt område, forklarer Benestad.

Vedtaket kom i mandag, men det er for tidlig å si når det blir en realitet i hele landet.