Etter over en måned med demonstrasjoner mot landets ledelse er noen drept nesten hver dag i kamper mellom demonstranter, politi, militære og tilhengere av president Nicolas Maduro.

Også denne helgen preges landets storbyer av demonstrasjoner.

Fattigdom tross enorme oljeressurser

Landet har verdens største oljereserver, allikevel sulter mange venezuelanere. Fattige familier har problemer med å fø barna sine, skriver Foreign Policy.

Sykehus mangler livsviktig utstyr og medisiner, Strømmangel gjør at respiratorer blir slått av, ifølge New York Times. Matmangelen rammer de fattigste hardest, men påvirker også resten av befolkningen. Ifølge The Washington Post viser en studie at tre av fire venezuelanere gått ned i vekt det siste året. I snitt veier de spurte 10 kilo mindre enn før.

Den humanitære krisen gjør det oljerike landet til en trykkoker av politiske konflikter. Får man ikke stanset eskaleringen er det frykt for at det hele vil ende i borgerkrig.

Ca 100 demonstranter møtte opp utenfor Stortinget i Oslo torsdag. FOTO: Nicklas Storeng Smelror/TV 2 
Ca 100 demonstranter møtte opp utenfor Stortinget i Oslo torsdag. FOTO: Nicklas Storeng Smelror/TV 2 

For å forstå raseriet i Venezuela må man se på årsaken til landets økonomiske krise. Landet har verdens største oljereserver. Hvordan kan det stå så ille til?

TV 2 har snakket med førsteamanuensis Iselin Åsedotter Strønen ved Universitetet i Bergen, som forklarer situasjonen.

Oljekrise og korrupsjon

– Mens oljeprisene var høye, pekte alle piler oppover. Da de så begynte å falle, hadde de ikke nok reserver til å holde seg flytende, samtidig som en rekke andre forhold, deriblant korrupsjon, bidro til å forsterke krisen og tappe statskassen for penger, sier Strønen til TV 2.

Det er heftige demonstrasjoner mot president Maduro i Venezuela
Det er heftige demonstrasjoner mot president Maduro i Venezuela Foto: Juan Barreto

Venezuela sin avhengighet av olje og ekstern import er et grunnleggende strukturelt problem som går langt tilbake i historien. Det skal vi komme tilbake til senere i artikkelen. Men synkende oljepriser, og korrupsjon og et feilslått vekslingssystem har vært avgjørende for krisen landet befinner seg i nå.

– Mens oljeprisene var høye brukte Chávez-regjeringen en stor del av oljepengene blant annet til sosiale programmer og forsøk på å bygge ut nasjonal infrastruktur, landbruk og produksjon, forklarer Strønen.

– Korrupsjon har vært et omfattende problem i Venezuela siden oljeinntektene for alvor begynte å øke på 1970-tallet. En av Chávez' opprinnelige kampsaker var å komme det til livs. Det greide de ikke, og i senere år etter at Maduro kom til makten har problemet tilsynelatende økt kraftig i omfang.

– Dette har vært en enorm skuffelse for de som støttet Chávez og også Maduro, og har bidradd sterkt til den pågående krisen, sier Strønen til TV 2.

Det er vanskelig å dokumentere omfanget av korrupsjon, og det er et generelt problem uavhengig av politisk tilhørighet, men militære, politikere, statsansatte og statstilknyttede bedrifter har forsynt seg grovt.

Valutatrøbbel

Nicolas Maduro holder en kopi av landets grunnlov under talen sin 1. mai. Handout via REUTERS 
Nicolas Maduro holder en kopi av landets grunnlov under talen sin 1. mai. Handout via REUTERS 

En annen medvirkende faktor er det statlig regulerte vekslingssystemet som ble innført i 2003, blant annet for å forhindre kapitalflukt i etterkant av kuppforsøket i 2002 og en sabotasje av oljeproduksjonen av i 2002/2003.

– Da oljeprisene falt, skapte dette vekslingssystemet enorme insentiver for valutaspekulasjon, svartebørshandel, svindel og korrupsjon. Enorme mengder varer og valuta har blitt smuglet over grensen til Colombia, og mange bedrifter som fikk statlig subsidierte dollar for å importere varer omsatte i stedet pengene på svartebørsmarkedet, forklarer Strønen.

Samtidig fikk andre bedrifter problemer fordi de hadde begrenset tilgang til dollar.

– Det har også vært oppdaget mange tilfeller av at bedrifter har gjemt unna varer, og så har en det psykologiske elementet av at folk har hamstret varer. Alt i alt er det mange faktorer som har bidratt til å frembringe den økonomiske og sosiale krisen, sier Strønen.

Vil omgå nasjonalforsamlingen og skrive ny grunnlov

De nasjonale styrkene har gjentatte ganger brukt vannkanoner, tåregass og gummikuler mot folkemengdene. Ifølge venezuelanalysis.com er 44 personer drept i, eller relatert til, sammenstøt mellom ulike fraksjoner siden 4. april. Dødstallene kommer trolig til å stige.

Demonstrantene mener landet er på vei mot et autoritært styre og frykter total økonomisk kollaps. Det er en berettiget frykt.

En kvinne og barn løper unna demonstrasjonene. 
En kvinne og barn løper unna demonstrasjonene.  Foto: Carlos Eduardo Ramirez

1. mai eskalerte protestene ytterligere. Da sa Maduro under en TV-overført tale at landet trenger en ny grunnlov for å hindre det han kaller et «facististisk kupp».

– Den nye enheten som skal skrive om grunnloven, vil være folkets kongress, ikke med utspring fra politiske partier, men som representant for folket, sier Maduro.

På denne måten vil presidenten gå utenom dagens nasjonalforsamling, der opposisjonen har flertall. Han sier ikke noe om hvordan medlemmene av folkekongressen skal velges, utover at halvparten av de 500 representantene skal være fra arbeiderklassen og sosiale bevegelser.

Har fremdeles støtte

– Selv om det i all hovedsak er opposisjonstilhengerne sine synspunkter som kommer frem i vestlig media, så må en være klar over at mange fremdeles støtter Maduro-regjeringen, sier Strønen

Hun forklarer at dette er fordi de mener at opposisjonen, med USA i ryggen, alltid har drevet et urent spill for å få makten tilbake, og fordi de anser alternativet som enda verre.

– Mange frykter at opposisjonen vil føre en elitestyrt høyreorientert politikk dersom de kommer til makten, og at venstresiden og sosiale bevegelser vil bli marginaliserte og undertrykket. En må ta både venezuelansk og latinamerikansk historie i betraktning for å forstå disse bekymringene og konfliktdynamikkene, sier Strønen.

Opposisjonsleder Henrique Capriles ble utsatt for tåregass under en demonstrasjon mot Maduro onsdag. REUTERS
Opposisjonsleder Henrique Capriles ble utsatt for tåregass under en demonstrasjon mot Maduro onsdag. REUTERS Foto: Carlos Garcia Rawlins

En samlet opposisjon kaller Maduros planer om ny grunnlov for lureri. Tidligere presidentkandidat Henrique Capriles skriver på Twitter at Maduro prøver seg på statskupp og at han forverrer krisen i landet. Capriles oppfordrer folk til å komme seg ut i gatene og demonstrere.

– Dere må ikke adlyde denne galskapen, skrev han på Twitter.

Den politiske maktkampen og gjensidige beskyldningene bidrar til misnøyen.

– Både regjeringen og opposisjonen har mistet mye legitimitet fordi folk mener at de driver et politisk spill seg i mellom i stedet for å konsentrere seg om å løse folkets faktiske problemer, sier Strønen.

Hvordan man skal få økonomien på fote, er et komplisert spørsmål. Selv om oljeprisen er noe høyere nå, hjelper ikke stort for Venezuela fordi produksjonen og infrastrukturen er i knestående.

Rasert oljeproduksjon

Venezuela nådde sin aller høyeste oljeproduksjon i 1998. Det var også året Hugo Chavez ble valgt som president i landet med 56 prosent av stemmene.

Demonstrasjonene har pågått i flere uker.
Demonstrasjonene har pågått i flere uker. Foto: Carlos Garcia Rawlins

Under streiken/lockouten organisert av næringslivet mellom desember 2002 til februar 2003 ble oljeproduksjonen sabotert, og økonomien tvunget i knestående. Chavez ga 19.000 ansatte i det statlige oljeselskapet Petróleos de Venezuela S.A (PDVSA) sparken. Oljeproduksjonen nådde aldri igjen opp på tidligere nivå, skriver Forbes.

Ikke bare har oljeproduksjonen stagnert, men den har falt drastisk. Etter oljeprisen falt i 2014, har det hatt enorme konsekvenser for landet.

Venezuelas enorme oljereserver består i stor grad av ekstra tung råolje som er dyr å produsere. Derfor har internasjonale selskaper blitt ønsket velkommen inn i landet for å bidra til utvikling av disse reservene. Selskapene betalte svært lite skatt og royalties til Venezuela, som dermed tapte enorme inntekter.

På 2000-tallet tvang Chavez gjennom en reforhandling av avtalene med internasjonale selskaper. Total, Chevron, Statoil og BP gikk med på de nye kravene, som ville legge igjen mer penger i den venezuelanske statskassa. ExxonMobil and ConocoPhillips nektet, og ble kastet ut av landet. Dermed gikk produksjonen ytterligere ned.

Voldsspiralen må stoppes

For å løse konflikten i Venezuela må økonomien komme på fote, og voldsspiralen må stoppes. Men hvordan?

– Det aller viktigste er at en ikke kommer til det punktet at voldsspiralen tar overhånd, og at en erkjenner at ingen er tjent med en form for maktskifte som kan føre til enda dypere og mer dramatiske konflikter, sier Strønen. I verste fall kan en se for seg et kupp eller et regimeskifte fremprovosert av ekstern intervensjon eller en eskalerende voldsspiral.

Meningsmålinger viser at de aller fleste venezuelanerne ønsker bare at den økonomiske krisen blir løst, og de aller fleste er uenige i voldsbruk.

Fitnessdronning Caterina Ciarcelluti har blitt et symbol for motstandsbevegelsen i Venezuela. Her kaster hun en stein mot politiet under en protestmarsj mot president Maduro 1. mai i år. 
Fitnessdronning Caterina Ciarcelluti har blitt et symbol for motstandsbevegelsen i Venezuela. Her kaster hun en stein mot politiet under en protestmarsj mot president Maduro 1. mai i år.  Foto: Federico Parra

– Selv om det akkurat nå virker urealistisk, er eneste utvei slik jeg ser det at dialogen mellom regjeringen og opposisjonen blir gjenopptatt. Eventuelt må en få inn nye forhandlingsledere, og begge partene må forplikte seg til å bli sittende ved forhandlingsbordet.

Partene må utarbeide en politisk og økonomisk agenda som også tar inn over seg et bredt spekter av sosiale sektorer og sosiale mål, og ikke minst en plan for å løse den økonomiske krisen. En må også legge en plan for umiddelbare regionale valg, og på sikt, presidentvalg.

– Maduro har ikke danset tango alene

– Maduro-regjeringen må legge seg på en langt mer ydmyk linje og slutte å bruke institusjonene og lovverket i et politisk spill. Opposisjonen på sin side må slutte å presse på for et umiddelbart regjeringsskifte gjennom å hete opp gatene, som en sier i Venezuela. Fredelige protester er selvfølgelig en menneskerett, men det finnes også mindre voldelige grupperinger som står bak omfattende vold og ødeleggelser.

Barn samler inn ris som har falt på bakken i Puerto Cabello, Venezuela. AP Photo/Ariana Cubillos)
Barn samler inn ris som har falt på bakken i Puerto Cabello, Venezuela. AP Photo/Ariana Cubillos) Foto: Ariana Cubillos

Opposisjonen i Venezuela er splittet i moderate og radikale fraksjoner. I disse dager er det de radikale som driver situasjonen i en stadig mer konfronterende retning.

Nylig pekte Pave Frans på splittelser innenfor opposisjonen som sterkt medvirkende årsak til at de Vatikan-ledede forhandlingene mellom regjeringen og opposisjonsblokken brøt sammen.

– Det er svært lite hensiktsmessig at Washington pisker i opprørt hav slik som de gjør nå, og Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) sitt lederskap må spille en mer konstruktiv rolle. Selv om Maduro-regjeringen har gjort grove feiltrinn, og i økende grad fått svært bekymringsverdige autoritære trekk, så har de ikke danset tango alene. En må også se på hvordan opposisjonen har bidratt til en radikaliserende og destruktiv spiral. Målet må være at situasjonen ikke går fra vondt til verre. Da bidrar det ikke til hverken forståelse av eller løsning av krisen at det utelukkende blir lagt press på Maduro-regjeringen, sier Strønen.