Prikkperium, bedre kjent som johannesurt, har helt siden oldtiden blitt brukt som naturmedisin.

Tidligere ble planten brukt til alt ifra nedstemthet til betente sår. I dag blir den gjerne brukt i forbindelse mot mild til moderat depresjon.

Ancuta Cristina Raclariu og Hugo de Boer ved Naturhistorisk museum i Oslo har brukt en ny type DNA-analyse for å sjekke innholdet i 78 ulike johannesurt-produkter fra forskjellige land.

2. mai ble deres forskningsrapport «Comparative authentication of Hypericum perforatum herbal products using DNA metabarcoding, TLC and HPLC-MS» publisert i fagbladet Scientific Reports.

NY DNA-teknologi: Ancuta Cristina Raclariu er en av forskerne bak studien. Foto: Naturhistorisk museum   
NY DNA-teknologi: Ancuta Cristina Raclariu er en av forskerne bak studien. Foto: Naturhistorisk museum   

Raclariu og de Boers konklusjon er denne: Én tredjedel av produktene, som blir solgt på nettet og i europeiske helsekostholdsbutikker, hadde ikke johannesurt i seg i det hele tatt.

I resten av produktene var det ingredienser som manglet, eller som inneholdt planter som ikke var oppført i innholdbetegnelsen.

Det var Forskning.no som først omtalte saken.

– Ikke overrasket

Steinar Madsen i Legemiddelverket sier til TV 2 at han ikke er overrasket over resultatene.

– Nei, dette har vi lenge mistenkt at skjer. Vi har sett før at det ofte er veldig store feil og mangler i disse produktene, sier han.

KRITISK: Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Scanpix
KRITISK: Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Scanpix

På nettet selges det mange produkter med johannesurt, men i Norge er reglene svært strenge.

– I Norge selges produkter med johannesurt kun på apotek. Det er fordi johannesurt øker mengden enzymer som bryter ned legemidler, og er derfor svært farlig i kombinasjon med mellom 50 og 100 legemidler, forteller han.

Johannesurt skal ikke brukes av gravide, og er farlig å kombinere med blant annet antidepressiva, p-piller, epilepsimedisiner og antibiotika.

Ny DNA-teknologi

– Det har tidligere vært vanskelig å avgjøre nøyaktig hva som finnes i pulver og piller som selges som urtemedisin, sier forsker Raclariu til nettstedet.

Forskerne har brukt såkalt DNA-strekkoding for å analysere produktene, som gjør det mulig å finne frem til hvilke planter som finnes i et produkt.

Tidligere har kjemiske tester kun kunne avsløre hvor mye av midlene som inneholder visse virkestoffer, men ikke hvilke ingredienser de er lagd av.

Vil lure forbrukeren?

Ved DNA-strekkoding kan forskerne matche DNA-et de finner i produktet med databaser over DNA-et til ulike arter.

På den måten identifiserer de ikke bare hvilke urter produktet inneholder, men også andre ingredienser – som ris og hvete – som er brukt som «fyllstoff».

Et eksempel er nettopp johannesurt, som er i familie med mange arter som ligner – men som ikke inneholder de sammevirkestoffene.

– I mange tilfeller skyldes det nok villet lureri. De putter i noe som er billigere, sier de Boer.

Trygt på apoteket

I Norge er johannesurt klassifisert som et godkjent naturlegemiddel.

Et naturlegemiddel skiller seg fra et legemiddel ved at kravene til dokumentasjon av sikkerhet og effekt er mindre omfattende enn for legemidler.

Kravene til innholdsdeklarasjon og produksjonskvalitet er likevel de samme for både legemidler og naturlegemidler.

Dette betyr at johannesurtprodukter må godkjennes og testes av Legemiddelverket. Det kan bare selges i apoteker.

Johannesurtprodukter du finner på norske apotek kan du derfor stole på, mens kosttilskudd er langt mindre sikker.

– Kosttilskudd blir klassifisert som mat, og blir ikke kontrollert på samme måte som legemidler. Produsentene av kosttilskudd skal bare følge vanlige lover og regler, mens kontrollen av legemidler er noe helt annet, forklarer Steinar Madsen overfor TV 2.

Fant ikke farlige planter

Forskningsduoen understreker at de ikke fant farlige planter i johannesurt-produktene, men forteller at mange av produktene trolig har liten eller ingen virkning.

– Det er et varsko for kontrollinstansene. Dette er en stor industri, som selger dyre produkter som mange stoler på. Nå må systemene og kontrollene forbedres, sier Raclariu til Forskning.no.