Christina Bakken (28) fra Ulefoss i Telemark var bare 20 år gammel da hun mistet moren sin til brystkreft.

– Jeg har arvet humøret mitt etter mamma. Hun var alltid blid og positiv, forteller Christina.

Da hun selv skulle søke om forsikring for kritisk sykdom, fikk hun seg imidlertid en ubehagelig overraskelse.

– Jeg prøvde først å få forsikring i Frende (forsikringsselskap red.anmd), men der fikk jeg bare avslag når jeg krysset av for kreft i nær familie.

Men for en stund siden tok Christina en gentest, som viser at hun ikke er bærer av det arvelige kreftgenet, og derfor ikke har høyere sannsynlighet enn andre for å få brystkreft.

Hun bestemte seg da for å søke forsikring igjen, denne gang i Sparebank 1.

– Også denne gangen huket jeg av for kreft i nær familie, sier hun.

Dyrere forsikring

Da forsikringstilbudet kom, var det 50 prosent dyrere enn vanlig. I utgangspunktet koster en slik forsikring i underkant av 100 kroner i måneden, mens Christina fikk et tilbud på rundt 150 kroner i måneden.

MINNER: Christina forteller at moren lærte henne å alltid være positiv. FOTO: Privat
MINNER: Christina forteller at moren lærte henne å alltid være positiv. FOTO: Privat

– Det høres jo ikke så voldsomt ut, men den prisforskjellen kan utgjøre en stor forskjell i løpet av et år, sier hun.

Da Christina viste til gentesten fra Ullevål sykehus, fikk hun til svar at det ikke gjorde noen forskjell.

– De sa at sa at så lenge jeg huket av på kreft i nær familie ville prisen øke, og at de ikke kunne bruke gentester i sin vurdering. Det gikk heller ikke an å klage på tilbudet, sier hun.

29-åringen bestemte seg for å takke ja til tilbudet, og betaler i dag rundt 150 kroner i måneden for forsikringen. Hun tror likevel det er mange som er enda mer uheldig enn henne.

– Det er sikkert mange som må betale mer ekstra, og jeg synes synd på dem som ikke får forsikring i det hele tatt, selv om de kan bevise at de genetisk sett har samme utgangspunkt som alle andre, sier hun.

Sparebank 1: – Kan ikke bruke gentest

Sparebank 1 kan ikke kommentere detaljene i Christinas sak, men sier de ikke har mulighet til å bruke genetiske opplysninger i sin risikovurdering.

– Vi har ikke anledning til å innhente eller bruke genetiske opplysninger i vår risikovurdering og påfølgende prising av forsikring. Da ville vi brutt Bioteknologiloven § 5-8, som forbyr bruk av genetiske opplysninger utenfor helse- og omsorgstjenesten, sier kommunikasjonsrådgiver Simen B. Rudi.

Likevel, forklarer Rudi, har banken anledning til å spørre om tilfeller av kreft i familien ved ung alder (før fylte 60 år), når en kunde ønsker å kjøpe forsikring mot kritisk sykdom.

– Vi følger Nemda for helsevurderings anbefalinger i vår risikovurdering. Dersom det foreligger kreft i familien i ung alder, gis det pristillegg på forsikring på kritisk sykdom, sier han.

Nemda for helsevurdering er et organ hvor forsikringsselskapene har gått sammen for å danne retningslinjer for risikovurdering av forsikringssøkere. I nemda sitter blant annet én lege fra legeforeningen, samt tre leger tilknyttet forsikringsselskapene.

– Vi ønsker alltid å imøtekomme våre kunder på en best mulig måte og forstår at det kan oppleves frustrerende. Men vi er bundet av loven og er derfor ikke enig at vi straffer noen økonomisk ved å følge denne, sier Rudi

Kreftforeningen: Får jevnlig telefoner

Kreftforeningen opplyser at de med jevne mellomrom får telefoner om problemstillingen med dyrere forsikring på grunn av sykdom i familien.

– Jeg skjønner absolutt frustrasjonen. Vårt klare råd er å sjekke med flere aktører for å få det beste tilbudet, for dette er en kommersiell bransje, sier Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

Han er likevel ikke sikker på om løsningen er å åpne opp for at slike aktører kan bruke gentester i sine vurderinger.

– Selv om det kanskje føles paradoksalt, kan det bli en utfordring å åpne opp for kun å bruke gentestene i tilfeller der det er til kundens gode. Da kan det bli en forventning om at man må fremvise gentest uansett, som igjen kan gi uheldige utslag, sier han.

Likevel er Kreftforeningen klare på at gentesting og personvern er et område i stadig utvikling, og at man derfor bør ha hyppige drøftinger om hvordan man skal forholde seg til det.

– Dette er et utfordrende felt, og det er derfor viktig å følge med på ny kunnskap, mener han.