Bare i løpet av de siste to ukene har tre 17-åringer med alvorlige psykiske problemer blitt overført til akutt innleggelse på voksenpsykiatrisk avdeling. Grunnen er at kapasiteten ved akuttseksjonen for barn og unge er sprengt.

– Det er ikke ok for noen. Vi har jo et veldig stort ønske om å hjelpe disse ungdommene, sier Trude Fixdal, leder ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) ved Oslo universitetssykehus.

Det er tredje gangen i år at deres akutte døgnbehandlingsenhet har opplevd så stor pågang at de har måttet avvise ungdom.

– Vi har i utgangspunktet fem plasser til de som trenger akutt innleggelse i størstedelen av Oslo, men nå har vi tatt i bruk fellesareale og feltseng for å imøtekomme behovet.

Ivaretar 105.000

I tillegg har de altså måttet avvise tre 17-åringer, som ble akutt-innlagt på voksenavdeling.

– Vi er trygge på at de der blir godt ivaretatt også der og vi samarbeider godt om disse ungdommene, men det er en grunn til at ungdom skal behandles hos oss. Vi har spesialkompetanse og et annet apparat som har større fokus på hele familien og apparatet rundt ungdommen, forklarer Fixdal.

De dekker 12 av Oslos bydeler, og skal ivareta 105 000 barn og unge. Hun forklarer at de ungdommene som trenger denne type behandling er alvorlig syke.

– De kan ha akutte psykoselidelser, akutt selvmordsfare, eventuelt at de har prøvd å ta livet sitt. Eller at de har andre alvorlige lidelser som gjør at de har falt av fra skolen og har det veldig vanskelig.

De er alvorlig syke?

– Absolutt alvorlig syke og trenger akuttpsykiatrisk døgnbehandling.

Har du tips i denne saken? Kontakt TV 2s reporter her.

Varsku

Det var pasientombudet i Oslo og Akershus som fikk signaler om at ungdom blir avvist, og de ba derfor om en statusrapport. Svaret som kom opprører ombudet.

– Det er en uakseptabel situasjon, sier Anne-Lise Kristensen som er pasient- og brukerombud for Oslo og Akershus.

– Man legger faktisk inn 17-åringer på en akuttavdeling for vokse innenfor psykisk helsevern. Dette har vi sett tidligere også, det har skjedd ved flere sykehus i Norge, og helseministeren har vært helt tydelig på at dette er en helt uakseptabel praksis, sier hun til TV 2.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • E-post: tips@tv2.no
  • Fra utlandet: +47 915 02255

Helseminister Bent Høie har vært tydelig på at barn og unge skal få tidlig hjelp. Blant annet i et innlegg her på tv2.no der han skriver at unge som trenger behandling for psykiske lidelser, må få det så fort som mulig.

Han har tidligere uttalt at det er helt uakseptabelt at ungdom under 18 år må henvises til voksenpsykiatrisk.

– Det er jeg helt enig med ham i, men vi har ikke kapasitet med de plassene vi har, sier avdelingsleder Fixdal.

Ungdomsseksjonen ved sykehuset har i år fått midler til å opprette en fleksibelt team som i akuttsituasjoner kan reise hjem til de som trenger det. Fixdal tror det vil hjelpe, men at det ikke er nok til å ta unna de toppene de ser stadig oftere.

– Vi har økt pågang i forhold til i fjor og vi ser også at de som kommer til oss for behandling, har mer alvorlige symptomer enn de hadde før, forklarer hun.

30 prosent økning

BUP ved Oslo universitetssykehus består av både akuttplasser og flere behandlingsplasser. De beskriver at poliklinikken opplever en økning på 30 prosent i henvisninger sammenlignet med samme periode i fjor. Det går også utover de yngre barna.

Det er nå ca 4 måneder ventetid for ungdom mellom 12 og 18 år som trenger innleggelse. Det samme gjelder de yngste barna.

Det får pasientombudet til å kreve strakstiltak.

– Hvis man mangler ressurser så må man se om det prioriteres riktig overfor denne pasientgruppen. Og så må vi oppfordre de som ikke får det tilbudet de skal til å si ifra i større grad enn i dag, sier hun.

– Jeg tror det er mange slitne familier der ute som ikke orker å klage, men når vi ser at det er det som skal til for å skape en endring, så vil jeg bare oppfordre folk til å si ifra for de kan få bistand his oss, sier hun.

Skrives ut for tidlig

Også for to år siden fikk Ombudet en bekymringsmelding fra en ansatt ved en BUP i Oslo. Derfor har de sjekket tilstanden ved alle BUP-avdelinger i både Oslo og Akershus over en lang periode, for å kartlegge situasjonen. De har intervjuet ansatte og ledelse ved de ulike avdelingene.

I pasientombudets rapport, der de oppsummerer tilstanden ved alle avdelingene, står det blant annet:

«For å kunne gi flere pasienter et tilbud, ser behandlerne seg nødt til å redusere behandlingstilbudet eller avslutte behandlingen tidligere for de som allerede er pasienter i systemet. I tilfeller hvor pasienten trenger forsterkede tiltak, som f. eks døgnbehandling, sier flertallet at de av og til unnlater å henvise pasienter videre fordi de er kjent med mangelfull kapasitet på døgnplasser og lange ventetider. Mangelen på intermediærplasser medfører i tillegg at pasienter i større grad må innlegges akutt, og at akuttplassene får for høyt belegg som følge av at det mangler ledige og mer egnede plasser å henvise pasientene videre til. Dette skjer samtidig som Regjeringen har pålagt helseforetakene og sikre denne gruppa forsvarlig behandling

Strenge frister

Alle seksjonene beskrev til pasientombudet at de holder seg innenfor vurderingsfristen på 10 dager, det vil si at hvis en lege henviser en pasient til BUP har pasienten krav på en vurdering av hva som er riktig behandling innen 10 dager. Men fristene skaper et stort press.

Kristensen mener det er grunn til å si at ungdom skrives ut for tidlig fordi fristene må holdes.

– De har en ny frist for når de skal komme til utredning eller behandling. Presset på at disse fristene skal overholdes er stort, slik at de ansatte ute i tjenesten melder om at det de er nødt til å gjøre for å holde unna, er å gi den enkelte kortere behandling. Så de skriver altså ut ungdommer i mange tilfeller tidligere enn det de egentlig synes de bør, for å ta inn nye og oppfylle de fristene som er satt, sier hun.

Fixdal er ansvarlig for en stor del av politklinikkene og akuttseksjonen i Oslo. Hun synes nå det er grunn til å si ifra om situasjonen.

– Jeg tenker at det er noen over meg som må bestemme hvordan ressurser bør prioriteres. Vi har gjort tydelig vårt behov og hva vi tenker er nødvendig for å gi et enda bedre faglig tilbud til ungdomsbefolkningen, og så er det opp til de som leder helsevesenet og politikerne å se på hvordan de prioriterer midler, sier hun.