Er du i full sving med å planlegge sommerferien, kan du utelukke North Sentinel Island med en eneste gang.

Nesten alle som går i land på øya, blir drept.

Dypt inne i Bengalbukta bor nemlig det som kanskje er verdens mest isolerte folkeslag; sentineleserne.

Ingen vet hvilket språk de snakker, eller hvor mange det er av dem. Stammen har svært sjeldent blitt filmet og fotografert.

Få bilder av dem

Minidokumentaren «A Banned Island in India - North Sentinel Island» er en sammensetning av videobilder fra forskningsekspedisjoner og militære foto, og den gir et lite innblikk i livet på øya.

PARADISØY: Luftfoto av North Sentinel Island, tatt i 2005.
PARADISØY: Luftfoto av North Sentinel Island, tatt i 2005. Foto: Gautam Singh

Minidokumentaren, som TV 2 har fått tillatelse til å gjengi, er klippet sammen av Love Bite Productions.

Her ser man stammen reagerer aggressivt mot de som filmer. De truer med spyd og aggressivt kroppsspråk.

Ulovlig å gå i land

Det er ingen tvil om at stammen er aggressiv – faktisk så aggressiv at de indiske myndighetene har bestemt at det er ulovlig å gå i land på øya.

Det er også forbudt å oppholde seg nærmere enn en 5,6 kilometer radius rundt den 70 kvadratkilometer store øya.

På Wikipedia kan man lese at antropologer tror at det bor alt mellom 50 og 500 mennesker der. Dette store spriket vitner om at ingen egentlig vet hvor mange som bor der.

STORE ØDELEGGELSER: Den indiske kystvakten tok dette bildet av North Sentinel Island etter tsunamien i 2004.
STORE ØDELEGGELSER: Den indiske kystvakten tok dette bildet av North Sentinel Island etter tsunamien i 2004. Foto: Kystvakten i India

I 2011 forsøkte antropologer å telle hvor mange sentineleserne som bor på øya. På grunn av forbudet, og ikke minst frykt, måtte de telle fra en båt. De talte da 15 innbyggere.

Møtes alltid med pil og bue

– Det spiller ingen rolle om du er en venn eller fiende, eller om du har kommet dit med vilje eller ved et uhell. Lokalbefolkningen vil møte deg på den samme måten – med pil og bue, sies det i dokumentaren.

Mange har forsøkt å filme og fotografere stammefolket, men de aller fleste har gitt opp lenge før de nærmer seg.

Øya er omringet av livsfarlige korallrev.

BARN: En liten gutt er blant stammefolkene du ser i videoen over. Foto: Fra dokumentaren
BARN: En liten gutt er blant stammefolkene du ser i videoen over. Foto: Fra dokumentaren

I 1975 forsøkte National Geographic å lage en dokumentar om øya, men de måtte avbryte opptakene fordi regissøren ble skutt med en pil i låret.

«Gjorde fra seg» på gaver

I 1967 forsøkte indiske myndigheter å få kontakt med sentineleserne, som trolig har holdt til på øya i over 60.000 år.

Antropologen Triloknath Pandit ledet an det væpnede forsøket, og forsøkte å gi stammen gaver for å få innpass.

Stammen reagerte med å sette seg på huk over gavene, som for å vise at de ville gjøre fra seg på dem.

– Noen ganger snudde de ryggen til oss og satte seg på huk, som for å gjøre sitt fornødne, uttalte Pandit etter en av turene til øya.

Og:

– Dette var ment som en fornærmelse overfor oss, og vi var ikke velkomne.

Stjeler briller og klær

Etter å årlig ha gitt stammefolket gaver, som kokosnøtter og jern, fikk Trilokinath Pandit i 1991 endelig innpass.

Siden da fikk han besøke øya uten å risikere livet.

To år senere snakket han ut om besøkene i et intervju med The Independent.

Han sa at stammefolket tok ham vel imot – men de tok fra ham både klærne og brillene hans hver gang.

Han fortalte at han sjeldent oppholdt seg på øya over lang tid, av respekt for stammefolket som ønsker å være i fred.

– Jeg er privilegert som har denne kontakten med stammefolket. Det var verre før. De skjøt mot oss da vi forsøkte å lande, sa han til nettstedet.

Han sa at stammefolket kan knuse kokosnøtter med tennene, og at de har et ildsted som de bevokter fordi de ikke har noen anelse om hvordan de lager ild selv.

De kan telle til to. Alt over tallet to, er «mange».

De lager pil og bue av skipsvrak, og er ifølge ham utmerkede skyttere. Landbruk kan de ikke noe om. De lever på fisk og skilpadder, og jakter villsvin og øgler.

Trodde de skulle få hjelp...

Alle andre som har gått i land på øya, har mildt sagt fått en kjøligere mottakelse.

I 2006 ble to fiskere drept på øya, etter at de hadde fisket ulovlig ved øya og deretter ankret til for natta. Mennene ble angrepet og drept.

Da et redningshelikopter kom for å hente likene, ble helikopteret angrepet av to menn med pil og bue. Likene har fortsatt ikke blitt hentet, og er nå begravet på øya.

ANGRIPER: To menn fra stammefolket forsøker å angripe helikopteret som skal hente to fiskere som ble drept av stammen.
ANGRIPER: To menn fra stammefolket forsøker å angripe helikopteret som skal hente to fiskere som ble drept av stammen.

I 1981 var det mannskapet på det indiske frakteskipet Primrose som fikk et svært ublidt møte med stammefolket, etter at de gikk på revet utenfor øya.

Etter et par dager dukket det opp fremmede i kano. Mannskapet ombord trodde at det var innbyggerne på øya da hadde sett i det fjerne som kom for å redde dem.

Da kanoene nærmet seg frakteskipet, innså mannskapene at de ikke kom for å hjelpe.

Mennene var nakne, og bevæpnet med spyd.

Heldigvis var de høye bølgene en dårlig match med stammefolkets kanoer, og det ble umulig for stammen å komme seg om bord. En uke etter at frakteskipet gikk på grunn, ble mannskapet reddet av et redningshelikopter.

Verre gikk det for de 86 skipbrudne fra det indiske skipet Nineveh, som tok seg i land på øya i 1867. Det var kun én av dem som overlevde det brutale møtet med stammefolket.

NY BÅT: Stammefolket inspiserer båten som tilhørte de to fiskerne de drepte. Foto: Den indiske kystvakten
NY BÅT: Stammefolket inspiserer båten som tilhørte de to fiskerne de drepte. Foto: Den indiske kystvakten

Skjøt mot nødhjelp

Etter det enorme jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004, fløy et indisk helikopter lavt over øya for å slippe ned nødhjelpspakker til stammefolket.

Satellittbilder viste at øya var blitt hardt rammet av tsunamien, men stammefolket ville åpenbart ikke ha hjelp.

Helikopteret ble beskutt med pil og bue, og måtte til slutt trekke seg unna.

– Jeg antar at det betyr at de har det OK, uttalte en lokal politimann til BBC.

– Utopi at de forblir isolert

Indiske myndigheter og forskere har lenge kranglet om hvordan man skal oppføre seg overfor sentineleserne.

Noen ønsker å frakte dem til sivilisasjonen så fort som mulig, men det kan gå riktig galt.

Tidligere forsøk på å flytte stammefolk til sivilasjonen har gått skeis.

Uten å kunne språket, eller å ha utdannelse eller ferdigheter som kommer til nytte i et moderne samfunn, har stammekvinnene ofte endt opp som «eksotiske» prostituerte, mens mennene har blitt avhengige av opium og alkohol.

Antropolog Pandit sa til The Independent at det nok en utopi at sentineleserne vil forbli isolert fra resten av verden, men at indiske myndigheter i så fall må sørge for at en overgang går trygt for seg.

– Myndighetene må sikre at når sentineleserne får kontakt med omverdenen, blir de ikke skadet. Spørsmålet er bare hvordan, sier han.